AnonymBruker Skrevet 3. juli #1 Skrevet 3. juli Jeg er alenemor. Med partner som ikke ønsker å forplikte seg fult og helt til mitt liv. Vi bor hvert vårt sted. Hvilket jeg kan forstå,og respekterer! Jeg er usikker på om jeg selv hadde valgt det,om det var motsatt. Resultatet er jo at jeg som alenemor til to i en aktiv alder med venner,treninger,hobbyer, dugnader,avslutninger,baking, fotballkamper,lekser,husarbeid,handling,kvalitetstid med dem,jobb,ta vare på meg selv og forvalte boplass, (småbruk/gårdsbruk med tre dyr) ta vare på øvrig fam og andre relasjoner,kjenner på at jeg ikke på langt nær får til å vedlikeholde et forhold slik jeg bør. Dette mennesket fortjener bedre enn ei utslitt mor. Jeg kjenner meg fullstendig på felgen. Og uansett hvordan man vrir og vender på det,så kommer barna,og min egen helse først. Hvordan gjør dere andre det?? Er det kanskje slik at forhold må vente til barna er ute av redet? Hilsen sliten og trist mor. Anonymkode: f52ca...9a0 2 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli #2 Skrevet 3. juli er du alenemor som i helt alene med barna? eller annenhver uke? jeg har en sønn annnenhver uke, og kjæreste annenhver uke. funker fin-fint for alle. men om du har barna 100%, så skjønner jeg at det blir vanskelig. jeg har veldig lite behov for og overskudd til en kjæreste i barneukene mine, holder lenge med meg og sønnen min. Anonymkode: 127be...6f3 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #3 Skrevet 3. juli Jeg synes at hvis man finner en partner som ikke ønsker å dele hverdagen din og kunne være en støttespiller og en stefar til barna- er bortkastet tid. Sånne menn kan lett erstattes av en vibrator og å treffe venner. Anonymkode: 092f4...ff5 5 4
Nymerïa Skrevet 3. juli #4 Skrevet 3. juli De venninnene mine som har vært enslige mødre har stort sett blitt sammen med bra menn. Du er sammen med feil person. 3 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #5 Skrevet 3. juli Som alenefar er fasiten for min del at det ikke funker å date. Hadde noen bodd akkurat her hadde det kanskje vært mulig, men jeg har jo faktisk aldri i mitt liv vært på date med noen fra eget fylke engang. I praksis fungerer det ikke, så jeg har innsett at jeg i hvert fall kommer til å være singel til jeg har passert 45. Med jobb og barn er jo dagene fylt opp fra tidlig morgen til kveld. Anonymkode: 19c7e...cab 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #6 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Jeg er alenemor. Med partner som ikke ønsker å forplikte seg fult og helt til mitt liv. Vi bor hvert vårt sted. Hvilket jeg kan forstå,og respekterer! Jeg er usikker på om jeg selv hadde valgt det,om det var motsatt. Resultatet er jo at jeg som alenemor til to i en aktiv alder med venner,treninger,hobbyer, dugnader,avslutninger,baking, fotballkamper,lekser,husarbeid,handling,kvalitetstid med dem,jobb,ta vare på meg selv og forvalte boplass, (småbruk/gårdsbruk med tre dyr) ta vare på øvrig fam og andre relasjoner,kjenner på at jeg ikke på langt nær får til å vedlikeholde et forhold slik jeg bør. Dette mennesket fortjener bedre enn ei utslitt mor. Jeg kjenner meg fullstendig på felgen. Og uansett hvordan man vrir og vender på det,så kommer barna,og min egen helse først. Hvordan gjør dere andre det?? Er det kanskje slik at forhold må vente til barna er ute av redet? Hilsen sliten og trist mor. Anonymkode: f52ca...9a0 Er du helt alene med barna? De er aldri med far? Hvis du er alene med de 100% er nok vanskelig å date skikkelig før de blir gamle nok til å klare seg mer selv Anonymkode: f2b23...515 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #7 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Er du helt alene med barna? De er aldri med far? Hvis du er alene med de 100% er nok vanskelig å date skikkelig før de blir gamle nok til å klare seg mer selv Anonymkode: f2b23...515 Jeg er 100% alene. Far er ikke inne i bildet. Anonymkode: f52ca...9a0
AnonymBruker Skrevet 3. juli #8 Skrevet 3. juli Nymerïa skrev (1 time siden): De venninnene mine som har vært enslige mødre har stort sett blitt sammen med bra menn. Du er sammen med feil person. Det har jeg tenkt noen ganger også. ..Men når jeg tenker i de baner å gjøre det slutt,så ser jeg for meg at INGEN ville hatt meg og alt det som følger med. Og sant skal sies at jeg er veldig usikker på om jeg egentlig vil ha noen inn her også. Det er ubehagelig å være med noen som man vet at egentlig ser på det som pes å delta i en så hektisk hverdag men som ikke i utgangspunktet ønsket og valgte det. Anonymkode: f52ca...9a0
AnonymBruker Skrevet 4. juli #9 Skrevet 4. juli Han er ikke den rette. Jeg er 100% alene med en gutt og samboer har tatt seg av han som sin egen siden første gang de traff hverandre. Han er med på dugnader, avslutninger, fritidsaktiviteter +++. Vi har nå felles barn og det er helt likt enda. Gutten er tenåring nå og de skrur på moped i garasjen og finner på ting alene. Jeg trodde helt ærlig de fleste stefedre var sånn. Anonymkode: 0260e...23e 8 2
AnonymBruker Skrevet 4. juli #10 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Han er ikke den rette. Jeg er 100% alene med en gutt og samboer har tatt seg av han som sin egen siden første gang de traff hverandre. Han er med på dugnader, avslutninger, fritidsaktiviteter +++. Vi har nå felles barn og det er helt likt enda. Gutten er tenåring nå og de skrur på moped i garasjen og finner på ting alene. Jeg trodde helt ærlig de fleste stefedre var sånn. Anonymkode: 0260e...23e Jeg vet ikke hva som er vanlig og hva man kan forvente..jeg har nok tenkt at slik dere har det er normalen. Og ubevisst forventet det. Men skjønner jo også at ikke alle voksne orker dette. Men syns det stikker litt også. Litt i mammahjertet egentlig, ønsker så veldig for dem slik du beskriver at dere har det. Og ønsker det jo selv også. Selv om en ny partner selvsagt ikke kan endre på fortiden min, som er en livssorg fordi ting ikke ble som tenkt og at jeg ikke fikk gjort barna mine det som var planen. Anonymkode: f52ca...9a0
AnonymBruker Skrevet 4. juli #11 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Han er ikke den rette. Jeg er 100% alene med en gutt og samboer har tatt seg av han som sin egen siden første gang de traff hverandre. Han er med på dugnader, avslutninger, fritidsaktiviteter +++. Vi har nå felles barn og det er helt likt enda. Gutten er tenåring nå og de skrur på moped i garasjen og finner på ting alene. Jeg trodde helt ærlig de fleste stefedre var sånn. Anonymkode: 0260e...23e Partner er veldig glad i barna,men jeg kan telle på ca to hender hvor mange ganger de har funnet på ting alene ila 5 år Anonymkode: f52ca...9a0
AnonymBruker Skrevet 4. juli #12 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (14 timer siden): Jeg synes at hvis man finner en partner som ikke ønsker å dele hverdagen din og kunne være en støttespiller og en stefar til barna- er bortkastet tid. Sånne menn kan lett erstattes av en vibrator og å treffe venner. Anonymkode: 092f4...ff5 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Han er ikke den rette. Jeg er 100% alene med en gutt og samboer har tatt seg av han som sin egen siden første gang de traff hverandre. Han er med på dugnader, avslutninger, fritidsaktiviteter +++ ... Anonymkode: 0260e...23e Så du vil ha en vaktmester / tjener / slave? Han skal vel sikkert gi deg penger og? Det finnes sikkert "menn" som ofrer livet sitt for å bli utnytta på den måten. Men ærlig talt, hadde du ville gjort dette selv da? Tatt over noen andres barn og gjort alt dette? Hva har du å tilføye livet til slike menn da egentlig, annet enn masse krav, jobber og utgifter? Anonymkode: 902d8...0fc 1 3
AnonymBruker Skrevet 4. juli #13 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Så du vil ha en vaktmester / tjener / slave? Han skal vel sikkert gi deg penger og? Det finnes sikkert "menn" som ofrer livet sitt for å bli utnytta på den måten. Men ærlig talt, hadde du ville gjort dette selv da? Tatt over noen andres barn og gjort alt dette? Hva har du å tilføye livet til slike menn da egentlig, annet enn masse krav, jobber og utgifter? Anonymkode: 902d8...0fc Ja, når ts skriver at mannen fortjener mer enn en utslitt mor så er det akkurat dette hun mener 🙈 Anonymkode: 9b8c9...0b7 2 2
AnonymBruker Skrevet 4. juli #14 Skrevet 4. juli Alenemødre egner seg best til å ligge med, ikke stifte familie med. Prøvde der ut et par ganger, hun ene ønsket at jeg tok pappaens plass allerede etter 1,5 måned og hun andre mente jeg måtte betale alt for hun og barna. De menn som står igjen med en alenemor har få valg i kjærlighetslivet, og jo flere barn og glere barn med flere menn hun har jo lavere er markedsverdien din. Anonymkode: 29fd0...bd7 3
AnonymBruker Skrevet 4. juli #15 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Ja, når ts skriver at mannen fortjener mer enn en utslitt mor så er det akkurat dette hun mener 🙈 Anonymkode: 9b8c9...0b7 Ja mulig ts ikke mener dette, det var vel egentlig et par av de i kommentarfeltet som mener dette er noe man kan forvente. Og det er selvsagt ikke realistisk eller rettferdig. Spesielt om dette er en barnløs mann vi snakker om. Ts - du har åpenbart ikke mye tid og energi å tilby typen din, men det er ikke sikkert det er et problem. Det er mange som er fornøyde med et forhold hvor man ikke ser hverandre så ofte. Så lenge begge parter får glede av hverandre så er det jo greit at forholdet ikke er høyeste prioritet i livet. Anonymkode: 902d8...0fc
AnonymBruker Skrevet 4. juli #16 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (3 timer siden): Ja mulig ts ikke mener dette, det var vel egentlig et par av de i kommentarfeltet som mener dette er noe man kan forvente. Og det er selvsagt ikke realistisk eller rettferdig. Spesielt om dette er en barnløs mann vi snakker om. Ts - du har åpenbart ikke mye tid og energi å tilby typen din, men det er ikke sikkert det er et problem. Det er mange som er fornøyde med et forhold hvor man ikke ser hverandre så ofte. Så lenge begge parter får glede av hverandre så er det jo greit at forholdet ikke er høyeste prioritet i livet. Anonymkode: 902d8...0fc Jeg ønsker meg verken tjener,forsørger,vaktmester. Liker svært dårlig følelsen av å bli hjulpet,og anser meg selv som rimelig selvstendig. Nailer økonomi,ferier, praktisk arbeid mm selv og syns det et gøy. Har en super jobb,eiendom og hytte og klarer meg bra. Jeg lurte mest på hvordan andre løser det. Og om det egentlig er mulig å få det til. Som andre nevner her,så går bekymringen mest på hva jeg har å tilby en person. Også går selvsagt tankene til om det i det hele tatt finnes noen som orker og ønsker å gå inn i noe slikt. For jeg forstår selvsagt at det ikke er bare,bare. Og å gå med dårlig samvittighet for et annet menneske i en allerede krevende livssituasjon,det håndterer jeg ikke. Eneste mulighet er som blir nevnt her og se hverandre veldig sjeldent. Men jeg er usikker på hvor fornøyd både jeg og partner ville blitt med en sånn organisering av forholdet. Det er både fint og brutalt å legge ut innlegg som alenemor på kvinneguiden. Brutalt fordi det gang på gang blir understreket hvor lav på rang og hvor lav markedsverdi du har. Anonymkode: f52ca...9a0 2
AnonymBruker Skrevet 4. juli #17 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Det er både fint og brutalt å legge ut innlegg som alenemor på kvinneguiden. Brutalt fordi det gang på gang blir understreket hvor lav på rang og hvor lav markedsverdi du har Tja sikkert noen som er frekke fordi de liker å trykke andre ned. En alenemor har vel færre valgmuligheter på kjærestemarkedet enn en barnløs dame. Når man leser i kommentarene her hvilke forventninger det er til menn så er det jo ikke så rart, det forventes jo at mennene skal komme inn og gjøre masse jobb (ellers har de ikke verdi og kan erstattes med en vibrator). Men sånn er jo virkeligheten for mange, det er mange som har "lavere verdi" på kjærestemarkedet. Lave menn, menn med lav selvtillit, tykke kvinner, eldre kvinner, arbeidsledige menn osv osv. Men partner finner jo mange likevel, klaging hjelper ikke noen. Anonymkode: 902d8...0fc 3 1
AnonymBruker Skrevet 4. juli #18 Skrevet 4. juli Jeg er alenemor og har 1 barn. Jeg føler absolutt ikke at jeg har noe lav "markedsverdi" og synes at jeg har masse å komme med og gi i en fremtidig relasjon. Nå ønsker ikke jeg et forhold enda, da det kun er 1 år siden jeg separerte meg. Men jeg ser for meg en fremtid med en mann som kanskje også har 1 barn. Har du prøvd å date noen menn som også har barn som kan forstå situasjonen du er i? Anonymkode: 4138f...4aa 2
AnonymBruker Skrevet 4. juli #19 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (22 timer siden): Jeg synes at hvis man finner en partner som ikke ønsker å dele hverdagen din og kunne være en støttespiller og en stefar til barna- er bortkastet tid. Sånne menn kan lett erstattes av en vibrator og å treffe venner. Anonymkode: 092f4...ff5 Jeg stemmer for å være særboere👍 Anonymkode: 8914e...568 2
AnonymBruker Skrevet 4. juli #20 Skrevet 4. juli Høres ut som han kun ønsker å være en halvveis-partner, og da tenker jeg du ikke skal ha dårlig samvittighet for å ikke kunne gi han 100% heller. Anonymkode: 829f7...59b 1 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå