Sterkt deprimert som følge av skam ift egen kropp

[AnonymBruker]

Jeg har en «skavank» som ikke er synlig med klær på, men som river ut hjertet mitt hver gang jeg ser meg selv naken. Det er nok ikke match mellom hvor jævlig jeg har det og den faktiske skavanken, men det ødelegger en stor del av livet mitt fordi jeg «føler» skavanken med klærne på. Dvs jeg er helt ekstremt fokusert og var på dette og føler meg lite verdt som menneske. Dette gjør at jeg føler lite livsglede, er mye trist/ deprimert og sliter mye med selvhat. Dette er utålelig nå, jeg har slitt med dette siden barndommen, og jeg er snart 50. I stedet for å gå hver dag å håpe på noe drastisk skjer så jeg slipper å leve med dette, så tenker jeg at jeg må ta grep. Jeg spiser lite, er kvalm og lei meg selv..

Er det noen som har noe erfaring med å endre slike tanker / følelser? Jeg har prøvd psykolog to ganger, men det har bare vært tull og bortkastede penger. Finnes det egne folk ift dysmorfofobi som faktisk gir resultater? Andre typer «fagfolk» ?

Finnes det andre ressurser?? Digitale tjenester? Bøker?

 

 

 

Anonymkode: bf001...71c

[AnonymBruker]

Skriver du har prøvd psykolog, men har du vært hos psykiater?

Har du snakket med legen din om det?

Når jeg googlet dysmorfofobi så kom det opp en del forskjellig, har du prøvd det?

Anonymkode: d49a2...ce9

[AnonymBruker]

Har du lyst å fortelle om hva denne skavanken er? (Full forståelse dersom du ikke vil dele dette).

For den første tanken som slår meg er at hvis denne skavanken preger deg så mye, så kanskje man skulle gjort noe med det? Jeg vet ikke hva det dreier seg om, så kan bare forestille meg hva det kunne vært. Men har du tenkt på operasjon eller annen behandling?

Den andre tanken som slår meg er at du selv er var på at dette er mer en psykisk forstyrrelse, enn en fysisk plage. Har du vært til offentlig eller privat psykolog? Jeg ville begynt med å snakke med fastlegen, og få han/henne til å henvise deg til offentlig psykiatri. Min opplevelse er at da får man kontakt med de beste fagfolkene for din forstyrrelse iallefall. På det private markedet, kan det være litt ymse.

Er det andre ting på kroppen din som plager deg?

Anonymkode: aa1d2...427

[AnonymBruker]

Jeg har det samme, bare min er synlig selv med klær og kan ikke opereres. Løser det med å dekke til speil og isolere meg. Går turer i naturen da.. ikke godt råd kanskje, men det hjelper litt for meg. Sender deg gode tanker og håper du finner hjelp.

Anonymkode: 4ae38...234

[AnonymBruker]

Jeg tenker at psykolog er veien å gå. Det er "noe tull" helt til du bestemmer deg for at du skal ta det du lærer på alvor. Hvis du vil få det bedre så anbefaler jeg deg å gå inn for å jobbe med det. Du må rive ned den veggen i hodet som står og sperrer og sier at dette er for dumt, for lettvint, det ikke kommer til å gå. Det går hvis du åpner deg for det og faktisk prøver.

Noe annet som kan hjelpe deg er kontakt med andre som har samme eller liknende problem. Hvis du har en diagnose kan du kanskje kontakte en interesseorganisasjon for denne.

Digitale ressurser jeg vet om er Face It. Det er vel helst for ungdom, men du kan kanskje undersøke det.

Jeg er selv en eneste stor skavank, det synes med klærne på og folk glor på meg hver eneste dag. Selv så har jeg alltid vært glad i meg selv og min unormale kropp. At andre ikke liker det de ser er ikke mitt problem, det er deres problem. Det er ikke skavanken din som egentlig er problemet.

Anonymkode: 78ab7...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har en «skavank» som ikke er synlig med klær på, men som river ut hjertet mitt hver gang jeg ser meg selv naken. Det er nok ikke match mellom hvor jævlig jeg har det og den faktiske skavanken, men det ødelegger en stor del av livet mitt fordi jeg «føler» skavanken med klærne på. Dvs jeg er helt ekstremt fokusert og var på dette og føler meg lite verdt som menneske. Dette gjør at jeg føler lite livsglede, er mye trist/ deprimert og sliter mye med selvhat. Dette er utålelig nå, jeg har slitt med dette siden barndommen, og jeg er snart 50. I stedet for å gå hver dag å håpe på noe drastisk skjer så jeg slipper å leve med dette, så tenker jeg at jeg må ta grep. Jeg spiser lite, er kvalm og lei meg selv..

Er det noen som har noe erfaring med å endre slike tanker / følelser? Jeg har prøvd psykolog to ganger, men det har bare vært tull og bortkastede penger. Finnes det egne folk ift dysmorfofobi som faktisk gir resultater? Andre typer «fagfolk» ?

Finnes det andre ressurser?? Digitale tjenester? Bøker?

 

 

 

Anonymkode: bf001...71c

Tankene dine er bortkastet energi på noe du ikke kan endre. Når du nærmer deg 50. År, så må du innse at du har brukt mer enn halve livet ditt, og at tiden du har igjen her på jorden bør brukes til bedre tanker om din egen kropp. 
Mange lever med ulike skavanker, ulike sykdommer og andre ting, som er langt verre enn deg. Noen av dem har det nok like ille og andre verre enn deg, rent psykisk, uten at det hjelper deg. Men hovedtyngden av dem som har noe kroppslig «feil» aksepterer «feilen» kroppen deres har, innser at de ikke kan gjøre noe annerledes, og at de må leve så gode liv som de kan med den kroppen de har fått. 
Du er nok så «innbakt» i din negative tankegang at du trenger hjelp for å komme deg ut av tankespinnet ditt. 

søk hjelp hos fastlegen og be om henvisning til psykisk helsehjelp. 

Anonymkode: 34888...afb

[AnonymBruker]

Jeg har løst det ved å rett og slett vise det fram - dvs ikke dekke det til. Etter en stund ble jeg bare vant til det. 

Anonymkode: 6eecb...ee1

[AnonymBruker]

Har gradvis latt det synes. Mine skavanker er på armene. Går tur i t-skjorte, korte butikkturer også har det gradvis blitt bedre, for det meste tildekket, men tillater meg mer og mer synlighet og aksept. Psykolog kan være lurt❤️

Anonymkode: 3da34...dfa

[AnonymBruker]

Min skavank er ansiktet, så skulle gjerne byttet med deg. 

Anonymkode: 5a680...cdc

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å svare når vi ikke vet hva "skavanken" er, kan den opereres bort, fjernes med laser, er det en kul, et fødselsmerke?

Anonymkode: 6ab87...ce3

[AnonymBruker]

Man kan gjøre mye med egenterapi. Lære seg teknikker for å bryte negative tankebaner og skifte fokus. I tillegg til «elsk deg selv»-teknikker.

For det er ikke rasjonelt, og irrasjonelle tanker kan man fjerne med en del jobb! 

Anonymkode: 90fe4...720