AnonymBruker Skrevet 3. juli #1 Skrevet 3. juli Jeg er alenemor. Med partner som ikke ønsker å forplikte seg fult og helt til mitt liv. Vi bor hvert vårt sted. Hvilket jeg kan forstå,og respekterer! Jeg er usikker på om jeg selv hadde valgt det,om det var motsatt. Resultatet er jo at jeg som alenemor til to i en aktiv alder med venner,treninger,hobbyer, dugnader,avslutninger,baking, fotballkamper,lekser,husarbeid,handling,kvalitetstid med dem,jobb,ta vare på meg selv og forvalte boplass, (småbruk/gårdsbruk med tre dyr) ta vare på øvrig fam og andre relasjoner,kjenner på at jeg ikke på langt nær får til å vedlikeholde et forhold slik jeg bør. Dette mennesket fortjener bedre enn ei utslitt mor. Jeg kjenner meg fullstendig på felgen. Og uansett hvordan man vrir og vender på det,så kommer barna,og min egen helse først. Hvordan gjør dere andre det?? Er det kanskje slik at forhold må vente til barna er ute av redet? Hilsen sliten og trist mor. Anonymkode: c377a...64a
AnonymBruker Skrevet 3. juli #2 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (25 minutter siden): det kanskje slik at forhold må vente til barna er ute av redet? Selvfølgelig. Anonymkode: 319f8...b04 2 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #3 Skrevet 3. juli Også alenemor til tre. Var i ett lignende forhold. Ble rett og slett for krevende, så endte det. Er nå i ett nytt forhold, der han ønsker å ta del i mitt liv, og vi flytter sammen i løpet av året. du må veie opp fordeler og ulemper. Å være alene er ikke det verste det heller. For min del var det langt bedre å være alene, enn i ett forhold som ble mer plikt og stress, enn det var kos Anonymkode: 5711b...0d4 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #4 Skrevet 3. juli AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Også alenemor til tre. Var i ett lignende forhold. Ble rett og slett for krevende, så endte det. Er nå i ett nytt forhold, der han ønsker å ta del i mitt liv, og vi flytter sammen i løpet av året. du må veie opp fordeler og ulemper. Å være alene er ikke det verste det heller. For min del var det langt bedre å være alene, enn i ett forhold som ble mer plikt og stress, enn det var kos Anonymkode: 5711b...0d4 Tusen takk for svar. Hvor mye tar han del i livet da? Det er akkurat slik det føles,plikt og stress..jeg har mer lyst til å legge meg samtidig som ungene enn å sitte oppe og prate mm. Fordi jeg er helt ferdig. Også når det er ferie. Anonymkode: c377a...64a 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #5 Skrevet 3. juli Min nåværende er tilstede tilsvarende en pappa. Han er fantastisk, og ser det ikke som en byrde, men at han er heldig som meg og 3 til og være glad i 🥹 De bor hos meg 100%. Så er en stor kontrast for meg, fra mitt tidligere forhold Anonymkode: 5711b...0d4 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli #6 Skrevet 3. juli Jeg var også travel på alle bauger og kanter. Lovet meg selv å ikke ha noe forhold før barna hadde flyttet ut. Årene gikk fort . Og jeg holdt det løftet. Har aldri angret på det. Anonymkode: fccbc...9c7 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå