Jeg syns kvinnelige vennskap er ufattelig vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg er den eneste, men jeg synes det er en skikkelig utfordring å bevare vennskap med kvinner. Særlig da jeg ble ung voksen. Flere og flere har falt ifra siste årene og jeg sitter igjen med en håndfull som jeg har et nært forhold til. De tidligere relasjonene jeg har hatt har endt med drama, overreaksjoner, sjalusi, en uggen følelse av at man konkurrerer mot hverandre, tillitsbrudd osv. Jeg syns det lett blir «så mye» med kvinner. Følelser styrer. Alltid syns det har vært lettere å omgås menn, men jeg har samboer og kan ikke bare skaffe meg masse mannlige kompiser. Må ærlig innrømme at det er trist for jeg skulle ønske jeg hadde en venninnegruppe. Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 1d816...505

[AnonymBruker]

Ja, har hatt en del trøbbel slik som du nevner og har gitt slike vennskap opp. 

Anonymkode: bd3db...434

[Salamandra]

Du er definitivt ikke alene. Menn får mye pepper,  men det er ingen som har gjort meg så mye vondt i livet som det andre jenter og damer har. Så jeg har droppet alle gamle venninnene mine, føles ikke som noe tap heller da vi har veldig lite sammenfallende interesser og verdier. De kommer ikke til å forandre seg og jeg er heller ikke interessert i å forandre meg for å passe inn så da må det nesten bli sånn.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke god på det jeg heller. Ikke pga drama, sjalusi osv. Opplever damer som utrolig snille og støttende, det er bare jeg som rett og slett ikke helt får det til. Ufattelig synd for jeg ser jo hvor stor glede andre damer har av venninner.

Anonymkode: c1578...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, har hatt en del trøbbel slik som du nevner og har gitt slike vennskap opp. 

Anonymkode: bd3db...434

Synd å høre at du har opplevd det samme. Forsøkte du å skape nye relasjoner eller har du bare latt det gå sin gang? Usikker på om jeg i det hele tatt skal legge energi i å skape nye relasjoner hvis dette blir utfallet

Anonymkode: 1d816...505

[AnonymBruker]

Enig! Drama, dårlig selvinnsikt, lite gjensidighet, ufin oppførsel, tråkke ned. Lettere med gutter.

Anonymkode: 609ae...1bb

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å navigere vennskap med kvinner. Mine erfaringer er at det forventes at man skal sladre, være misunnelige på andre kvinner og det er en hakkeorden i gruppene.

Mulig jeg som er på jordet, men jeg orker ikke slikt! Jeg er fornøyd med å ta en kaffe, gå på tur, trene, snakke om ideer og nytenk fremfor å snakke om enkeltpersoner, gå på kultur relaterte ting og jevnt over bare ta det rolig og holde der avslappet.

Og for ikke å snakke om hvor stygge noen kvinner er med hverandre. Har to nære venninner, føler meg heldig!

Anonymkode: 48476...a10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Synd å høre at du har opplevd det samme. Forsøkte du å skape nye relasjoner eller har du bare latt det gå sin gang? Usikker på om jeg i det hele tatt skal legge energi i å skape nye relasjoner hvis dette blir utfallet

Anonymkode: 1d816...505

Har forsøkt tre ganger med nye damer (etter den virkelig store smellen), men det ender på samme vis. Noen vil bestemme og jeg er lei av å bli dirigert og baksnakket når jeg sier nei. Tror jeg har gitt meg for en lang stund nå. 

Anonymkode: bd3db...434

[AnonymBruker]

En håndfull er da ikke få venninner. 

Kvinners vennskap er krevende ja. Man må virkelig passe sammen for å bli nære fortrolige, og har man ikke fortrolighet og tillit blir man perifere venner eller bekjente. Hvilket også kan være greit. Å ha en som er veldig nær venninne og flere perifere venninner/bekjente synes jeg personlig er helt greit, for vennskap skal jo følges opp, og dess nærere dess tettere. For å få svært nære venninner må man også være en god venn. Kvinner dytter kvinner som krever mer enn de gir nedover på venneskalaen. Tar gjerne avstand. 

Jeg finner ikke dette krevende, men naturlig. Jeg skyver selv fra meg kvinner som krever mer enn de gir, som skaper drama, og som ikke er lojale. Slike er det greit å treffe innimellom i større grupper, men nære fortrolige blir de ikke. De blir mer som guttas kompiser, at man har det kjekt sammen der og da, men ikke krever fortrolighet, stor tillit og lojalitet. Man forventer mindre av dem. 

 

Anonymkode: e0cc1...194

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes også at vennskap med kvinner kan være vanskelig. Jeg har lyst til å ha nære vennskap med kvinner, men dette er ikke lett å finne synes jeg. 

Jeg har opplevd mye dritt fra kvinner. Venninner som bytter deg ut når de finner noen bedre (så kommer de tilbake senere og da er du plutselig god nok) , forventning om at man skal baksnakke andre (både andre venninner og andre) , en forventning om at man skal mene det samme og gjøre det samme som de, venninner som skal drite deg ut foran andre fordi de er misunnelig på deg og mye annet.

Jeg har kanskje vært uheldig og jeg ønsker virkelig en god og lojal venninne, men det er vanskelig å finne synes jeg. Vet selv at jeg ikke alltid er god på det sosiale, men det er ingen grunn til å bli behandlet dårlig. 

Anonymkode: fb020...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg er den eneste, men jeg synes det er en skikkelig utfordring å bevare vennskap med kvinner. Særlig da jeg ble ung voksen. Flere og flere har falt ifra siste årene og jeg sitter igjen med en håndfull som jeg har et nært forhold til. De tidligere relasjonene jeg har hatt har endt med drama, overreaksjoner, sjalusi, en uggen følelse av at man konkurrerer mot hverandre, tillitsbrudd osv. Jeg syns det lett blir «så mye» med kvinner. Følelser styrer. Alltid syns det har vært lettere å omgås menn, men jeg har samboer og kan ikke bare skaffe meg masse mannlige kompiser. Må ærlig innrømme at det er trist for jeg skulle ønske jeg hadde en venninnegruppe. Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 1d816...505

Vi er nok mange som sliter med det samme dessverre. 

Anonymkode: e9bf6...4f5

[makkapakka]

Jeg har aldri følt meg hjemme i venninnegrupper, det går aldri bra det er splitt og hersk, kvinneforeninger blir ikke aktuelt, så jeg har brukt mye kompiser, hvis jeg ville ta en øl, eller på kino, eller bare sitte å prate shit.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg er den eneste, men jeg synes det er en skikkelig utfordring å bevare vennskap med kvinner. Særlig da jeg ble ung voksen. Flere og flere har falt ifra siste årene og jeg sitter igjen med en håndfull som jeg har et nært forhold til. De tidligere relasjonene jeg har hatt har endt med drama, overreaksjoner, sjalusi, en uggen følelse av at man konkurrerer mot hverandre, tillitsbrudd osv. Jeg syns det lett blir «så mye» med kvinner. Følelser styrer. Alltid syns det har vært lettere å omgås menn, men jeg har samboer og kan ikke bare skaffe meg masse mannlige kompiser. Må ærlig innrømme at det er trist for jeg skulle ønske jeg hadde en venninnegruppe. Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 1d816...505

Alt du nevner der er vel grunner for at jeg nesten skulle ønske at jeg ikke er tiltrukket av kvinner, fører oftest med seg mye unødvendig drama pga de handler etter følelser 

Anonymkode: 23407...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alt du nevner der er vel grunner for at jeg nesten skulle ønske at jeg ikke er tiltrukket av kvinner, fører oftest med seg mye unødvendig drama pga de handler etter følelser 

Anonymkode: 23407...7a7

Jepp, og det er ikke for å undergrave eget kjønn, men det er dessverre mye sannhet i det

Anonymkode: 1d816...505

[AnonymBruker]

Dette tror jeg er en erfaring de færreste opplever etter man har bikket 12/13-år. 

Har aldri i mitt voksne liv vært omringet av kvinner som ikke støtter hverandre, heier på hverandre og fremsnakker hverandre og andre kvinner.

Dersom man konstant opplever å havne i miljøer med uhyggelige mennesker, er det kanskje på tide å vende blikket innover. Det er sjelden tilfeldig om man konstant havner i krangel og dårlige forhold med andre.

Anonymkode: 9bd92...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke om jeg er den eneste, men jeg synes det er en skikkelig utfordring å bevare vennskap med kvinner. Særlig da jeg ble ung voksen. Flere og flere har falt ifra siste årene og jeg sitter igjen med en håndfull som jeg har et nært forhold til. De tidligere relasjonene jeg har hatt har endt med drama, overreaksjoner, sjalusi, en uggen følelse av at man konkurrerer mot hverandre, tillitsbrudd osv. Jeg syns det lett blir «så mye» med kvinner. Følelser styrer. Alltid syns det har vært lettere å omgås menn, men jeg har samboer og kan ikke bare skaffe meg masse mannlige kompiser. Må ærlig innrømme at det er trist for jeg skulle ønske jeg hadde en venninnegruppe. Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 1d816...505

Absolutt. Jeg hater dette.  Jeg  har vært prinsipiell  å jobbet  med menn, da er jeg fri for det dramaet der på jobb. I 5 år nå har jeg jobbet med kun damer, men hatt for det meste vakt alene, med noen unntak.  Da gikk det bra. Nå er det endringer  og fullt drama. Vurderer  å bytte jobb. 

Og jeg er ganske så raus og ser igjennom  fingerene mye iht personligheten.  Men det går også en grense, når det aktivt jobbes for å fremstå andre som uegnet og nybegynner.  Og seg selv spm redningsmann på jobben.

Det er så teit å se på, og man oppfattes jo som en total idiot 

Anonymkode: 654df...a10

[Ava+,]

Jeg har alltid hatt mange venner av både kvinner og menn og opplever at kvinner er utrolig støttende og lojale, mye mer enn hva menn har vært. Det har vært generelt veldig lite drama med mine kvinnelige venner. Menn har vist seg å være mer opptatt av sladder, drittslenging og baksnakking. De har vist mer tendenser til mobbe(u)kultur.

Jeg tror ikke det er kjønnsbasert hvordan folk oppfører seg, jeg tror det kommer helt an på personligheten til folk. Folk er folk!

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke om jeg er den eneste, men jeg synes det er en skikkelig utfordring å bevare vennskap med kvinner. Særlig da jeg ble ung voksen. Flere og flere har falt ifra siste årene og jeg sitter igjen med en håndfull som jeg har et nært forhold til. De tidligere relasjonene jeg har hatt har endt med drama, overreaksjoner, sjalusi, en uggen følelse av at man konkurrerer mot hverandre, tillitsbrudd osv. Jeg syns det lett blir «så mye» med kvinner. Følelser styrer. Alltid syns det har vært lettere å omgås menn, men jeg har samboer og kan ikke bare skaffe meg masse mannlige kompiser. Må ærlig innrømme at det er trist for jeg skulle ønske jeg hadde en venninnegruppe. Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 1d816...505

samme her trives bedre med menn som kompiser, er mer styr med damevenner syns jeg da. 

[Daria]

Jeg har stort sett positive og støttende venninner med lite sans for drama, og samtidig vennskap hvor det er stor takhøyde. Det handler kanskje litt om hva man forventer av andre også? I mange tråder her inne har enkelte i mine øyne helt vanvittige ideér om hva man kan vente av venner (og det er tydeligvis bestevenner eller ingenting som gjelder) - og stiller de ikke opp som forventet, uansett grunn, er de dårlige venner og man bør kutte dem ut av livet sitt umiddelbart. Det er jo ikke rart man sliter med drama i vennegjengen med den innstillingen...

[moho]

Jeg fikk en ny god venninne da jeg var ung voksen. Introduserte henne for min andre venninne, som jeg hadde hatt siden barnehagealder. To år senere var de verdens beste bestevenner og red inn i solnedgangen uten meg. 

Siden har jeg aldri latt noen damer komme så tett inn i livet mitt. Har venninner altså, men bare til å finne på ting sammen med. De som vil mer ghoster jeg sakte ut.