Beholde humøret når tenåringene er sure?

[AnonymBruker]

Det er litt mer fri på alle, jeg tenker vi har godt av å komme oss ut litt, vekk fra tv, sosialemedier osv

Jeg spør om tenåringene vil være med, greit da.. 

Vi setter oss i bilen, det er propper i ørene, de ser i skjermene. Vi er fremme skal gå en tur, ingen snakker, spør du om noe får du bare grynt eller et surt svar. Jeg prøver videre å være lystig, men til slutt har de sugd ut siste gleden i meg også. Jeg koser meg ikke lenger. Bare lyst til å sette meg i bilen, kjøre hjem, ta middag hjemme ikke på restaurant, ingen bading i sjøen, ikke is, ingen shopping. 
Jeg prøver å ikke la meg bli påvirket, men det går ikke til slutt. Skulle ønske jeg bare hadde latt de bli hjemme. 
Hvordan påvirker dette deg? Jeg blir veldig påvirket av stemning i rom og rundt meg, jeg er veldig sensitiv til det. Jobber hardt med dette da jeg vet mange tenåringer er sånn uten at de vet det selv engang. 
Hvordan håndterer dere dette i din familie? 

 

Anonymkode: cbf0e...864

[AnonymBruker]

Jeg tar det opp med dem med jevne mellomrom. Gjør dem bevisst på at måten de svarer meg på, påvirker humøret mitt og viljen til å gjøre noe ekstra. Er de direkte frekke, konfronterer jeg de med en gang. Men den surmægginga som spesielt yngstejenta har lagt til seg den siste tiden, er utfordrende. Det hjelper en liten stund når jeg tar det opp, men så må jeg minne på igjen. 

Anonymkode: 7b428...638

[AnonymBruker]

Er det en ting tenåringen her er god på, er det å ikke se på skjerm mens vi er på farten. Det har jeg aldri akseptert. Jeg krever tilstedeværelse.

Men dæven så frekk hun og sint hun var på starten av ferien. Jeg holdt på å klikke. Hun ville kun være på hotellet, ville ikke gjøre noe som helst. Himlet med øynene og bjeffet til svar. 

Da fikk hun valget. Enten å ta ansvar for sitt eget humør, eller så dro vi hjem igjen. Jeg hadde da funnet fram alternative til ruter hjem og var helt klar for å dra hjem igjen. Jeg drar ikke på ferie for å sitte på et hotellrom og sture. Og hun vil heller ikke være på et hotellrom uten meg. Da er det bedre å dra hjem rett og slett. 

Hun har skjerpet seg og den sure ungen er ikke å se nå. Noe endret seg og ferieturen har vært fin siden. Men ja, De har godt av å bli fortalt at deres handlinger også får konsekvenser. De er ikke ansvarlige for våre følelser, men de må vite at det de gjør påvirker selvfølgelig dem rundt seg. 

Anonymkode: ac092...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er litt mer fri på alle, jeg tenker vi har godt av å komme oss ut litt, vekk fra tv, sosialemedier osv

Jeg spør om tenåringene vil være med, greit da.. 

Vi setter oss i bilen, det er propper i ørene, de ser i skjermene. Vi er fremme skal gå en tur, ingen snakker, spør du om noe får du bare grynt eller et surt svar. Jeg prøver videre å være lystig, men til slutt har de sugd ut siste gleden i meg også. Jeg koser meg ikke lenger. Bare lyst til å sette meg i bilen, kjøre hjem, ta middag hjemme ikke på restaurant, ingen bading i sjøen, ikke is, ingen shopping. 
Jeg prøver å ikke la meg bli påvirket, men det går ikke til slutt. Skulle ønske jeg bare hadde latt de bli hjemme. 
Hvordan påvirker dette deg? Jeg blir veldig påvirket av stemning i rom og rundt meg, jeg er veldig sensitiv til det. Jobber hardt med dette da jeg vet mange tenåringer er sånn uten at de vet det selv engang. 
Hvordan håndterer dere dette i din familie? 

 

Anonymkode: cbf0e...864

Hvorfor ikke bare la de bli hjemme hvis det er det de vil?

Hvor gamle er de?

Anonymkode: ee26e...231

[AnonymBruker]

Det er dessverre litt sånn, det er en del av løsrivelse fasen, man skal liksom aktivt være rebell og vise motstand når foreldre foreslo eller ville gjøre noe gøy. Det er mest sannsynlig ikke gjort med bevissthet for å være stygg med deg. Det er bare sånn de er. Jeg var likedan med min mor, og det endret seg så fort jeg ble 17-19. Jeg tenker du heller må gi tenåringene litt plass, stille enkle og tydelige krav, og ikke kreve for mye eller ta styringen for mye. Velg done kamper, og ikke reager på enkel tenårings oppførsel, bare ignorer det, og ta kun det mest alvorlige slik ting som går på å snakke frekt til deg eller å vise disrespekt. Ta og spør hva de vil og gi de litt avstand, også på ferie eller tur. 

Det er vondt som forelder å stå i, men dessverre en del av pakka..❤️

Anonymkode: 66ec5...cf0

[AnonymBruker]

Presenter dem for speil-nevronene! De fantastiske humør-speilene i hjernen, som gjør at humør er smittsomt, både godt og dårlig. Ingen kan noe for speil-nevronene sine, men det krever litt av den som grynter - det er skjerpende her hjemme hos oss i hvertfall. Kjempemorsomt å forske litt på sammen også, hjernen er fascinerende. 
 

ja også har de sikkert godt av å legge bort skjermene litt, det har jo ofte veldig mye å si på interesse for det man har rundt seg. Sikkert også lurt å angripe skjermbrukens påvirkning på humør og interesse på en forskende og nysgjerrige måte, ikke bare «fordi jeg er voksen og bestemmer at du skal legge bort skjermen».. for da setter speil-nevronene til tenåringene i gang.. 

Anonymkode: 2f7d8...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor ikke bare la de bli hjemme hvis det er det de vil?

Hvor gamle er de?

Anonymkode: ee26e...231

De vil jo tydeligvis være med siden jeg spør? 
13 og 16 år. Den på 16 er verst. 
 

Takk for at jeg ikke følte meg alene i denne situasjonen, og noen gode råd på veien. De skal jeg ta med meg, for jeg orker ikke enda en sommer med sure miner hele tiden. Min ferie også, litt tåler jeg. Det må jeg jo, men når jeg prøver å gjøre noe hyggelig å får bare sure miner tilbake blir der vanskelig å holde humøret. Ts

Anonymkode: cbf0e...864

[AnonymBruker]

Mine tenåringer er straks 15 og 18, i år har jeg gått inn for å kjenne litt på løsrivelsesprosessen for alles del, jeg gjør ting jeg har lyst til og de styrer seg selv mer og mer. Inviter de gjerne med på ting men sett krav om tilstedeværelse og deltakelse, ellers blir de hjemme og du nyter aktiviteter uten sure miner. Ofte blir gjerne en av de med på ting, som kan være kjekkere enn om de drar humøret ned på hverandre. 

Anonymkode: 93b39...fed

[AnonymBruker]

Hadde gitt klar beskjed og snakket skikkelig med dem om hvordan stemingen føles og blir når de er sånn.

Alternativt sluttet å foreslå ting og latt de gjøre det de selv vil. 

Anonymkode: d6335...944

[AnonymBruker]

Kan legge til at når vi kommer hjem fra ferien, har tenåringen sagt hun skal ta meg med på steder hun har vært med skolen også skal hun vise meg rundt der 😅 Det er steder jeg ikke har vært (vi er tilflyttere). Da blir hun en guide for meg og vi kommer oss ut en dag eller to. Så blir nok resten av ferien ganske rolig hvor vi blir å holde på med hver våre ting og det blir fred på vår del av jorden 😂

Anonymkode: ac092...a40

[AnonymBruker]

Jeg unngikk heldigvis dette med mitt barn, siden jeg gjorde avtaler med hen og presenterte forventninger på forhånd. Å ha en eller flere tenåringer i hus betyr at man må gi og ta. De begynner å modnes og skal bli voksne individer (finne seg selv, som det så fint heter), og da må man innimellom avklare hva som skal skje, og få dem til å bli med på ting som kanskje ikke står øverst på lista over favoritt-aktiviteter, og så kan man være litt løs i snippen og gi litt i andre enden. 

De trenger å lære at ikke alt er like gøy, men at det likevel forventes at man deltar på ting sammen med familien innimellom. Når man kommer ut i arbeidslivet og skal delta på ting med kolleger, er det ikke alt som er like gøy der heller, og da er det viktig at de har erfaring med både forpliktelser og moro.

Anonymkode: bdae1...081