Noen som har gitt opp ivf drømmen tidligere enn "normalt"?

[frk94]

Jeg har bare vært igjennom to ivf forsøk, hvor første forsøk endte i kjemisk og andre forsøk i spontanabort. Har flere igjen på frys. Fra før av har vi en jente på snart 4 år som kom naturlig.

Jeg er nok nå i en blanding av hormoner og knust, men jeg sitter å tenker på om jeg bare skal godta at det bare ble et barn. Drømmen om å bli en familie på 4 startet allerede for snart 3 år siden. Det er så mye som har blitt "ofret" i prosessen, f.eks: vinkvelder, festivaler, reiser, jobbtilbud etc. i frykt for at jeg kunne bli/være gravid. Det mest slitsomme har nok derimot hvert det psykiske, og også tanken på at mitt barn skal være enebarn. Jeg er redd for å angre, mem samtidig vet jeg ikke hvor mange ganger til jeg klarer med misslykket forsøk. Samtidig føler jeg at prosessen på å få et barn til har vært så altoppslukende at jeg føler jeg har mistet meg selv på veien.

Vel ingen beslutninger tas i dag men jeg lurer på om noen har avsluttet drømmen om å bli en familie på 4 før kanskje de rundt forventet?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke vi hadde fortsatt hvis søskenforsøk 3 ikke hadde gått. 

Med nr 1 hadde det nok vært noe helt annet. 

Anonymkode: 4a44a...c75

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å vurdere hvor mye du/dere ønsker et barn til opp mot hvor mye det krever av dere. Ville også fått en vurdering av legen om sjansene for at du vil bli gravid dersom dere går for flere forsøk. Jeg grubler over det samme hver gang jeg har vært gjennom et mislykket forsøk. «Orker jeg dette mer nå?». Det høres ut som du nettopp er ferdig med en runde og sitter med den verste skuffelsen. Sikkert lurt å ta en liten pause og vente med å ta stilling til veien videre ❤️

Har holdt på med søskenforsøk i snart 2 år (5 innsett der 3 endte i tidlig SA). Skal i gang igjen i sommer. Det er veldig krevende, men har landet på at dette er så viktig for oss at jeg er villig til å strekke meg langt for å lykkes. Jeg biter tennene sammen i denne perioden og håper det kan føre til noe godt. Vi har blitt enige om når vi skal gi oss, og det hjelper at den tøffe perioden er tidsbestemt. Dersom jeg hadde hatt egg på frys kunne jeg prøvd flere ganger, men jeg må gjennom lang protokoll kun for å få ut 1-2 egg… Det er et lite helvete hver gang 😅
 

Anonymkode: ac720...db5

[Frk.Pøls]

JEg har følt på det samme som deg❤️Førstemann satt på første forsøk, og vi tenkte at embryoet vi hadde på frys kom jo til å sitte. Det gjorde det altså ikke og vi har nå holdt på i 3 år med søskenforsøk. Veien har vært umenneskelig lang, med nok en livstruende EXU og nå for 3 måneder siden en MA. Vi gikk gjennom ett fryseforsøk og 3 ferskforsøk på Riksen. Ble gravid, men endte da i EXU. Det siste forsøket på Riksen ble også mislykket og jeg begynte å blø samme dag vi var i bryllup der de annonserte brudens graviditet. 
Vi snakket mye om hva vi skulle gjøre og vi bestemte oss for at vi ikke var klare for å kaste inn håndkleet. Jeg ble jo gravid, den bare festet seg på feil plass! Så vi gikk over til det private, ble gravid på første forsøk og var evig lykkelige. Helt til UL i uke 7 da de ikke kunne se noe. Da ble det lange dager på sykehuset og jeg fikk da med tabletter hjem. Jeg slet enormt i denne perioden fordi dette forsøket kostet 90000. Vi hadde brukt opp store deler av sparepengene og var usikre på hva vi skulle gjøre. Mannen sa at vi må tenke på han vi har fra før og gi han all den kjærlighet vi har. Og det gjør vi jo uansett. Men tanken på å ikke ha en til, som vi ønsket oss så voldsomt var så utrolig smertefullt. Sønnen vår sa til meg da vi var på sykkeltur en stund etter jeg mistet sist.. "Jeg føler meg som en storebror mamma!" Hjertet mitt knuste igjen.. Han visste jo ikke at jeg hadde mistet 3 ganger. 

Vi bestemte oss for å høre med mine foreldre om de kunne hjelpe oss med ett siste forsøk. Det var sårt og vondt å spørre. Men de visste så inderlig godt hva vi har vært gjennom. De sa ja til å hjelpe oss med utgiftene til medisiner. Jeg startet da på første mulighet etter MA`en og er nå gravid igjen bare noen måneder etter jeg mistet sist❤️

De siste 3 årene har vært ekstremt lange og jeg har stort sett vært sykmeldt 6 måneder av gangen fordi jeg har mistet og gått på smell etter smell både psykisk og fysisk. Vi som du, la om alle planer fordi "det går ikke om jeg er gravid".  Den siste tiden stoppet vi helt med det. La planer frem i tid og jeg har søkt på et par jobber og vært på intervju. Ble nr.2 på en stilling og søkte på en annen. Der var det urimelige arbeidstider og jeg valgte da selv og ikke gå videre. Jeg sa til mannen at jeg var sikker på at dørene ikke åpnet seg fordi det er meningen at vi skal ha et barn til. Uka etter testet jeg positivt ❤️

Mitt råd til deg... ta deg en pause. Lev som normalt, lag andre planer og få alt med ivf litt på avstand en periode. Det har vi gjort flere ganger. Den psykiske helsen er så utrolig viktig! Len deg på at du har embryo på frys og kom i gang igjen når du er klar. Drikk vin og book flybilletter! Når tiden er inne igjen for et nytt forsøk, så vet du det ❤️

[Hjertefisk]

Jeg har ikke sluttet med IVF, men har vært innom tanken. Har mistet mange ganger. Hver gang har jeg følt at enten må jeg gi opp eller så selvutsletter jeg meg selv. 

Jeg har brukt opp alle mine offentlige forsøk, og har noen embryoer igjen på frys. Jeg vil nok ikke klare å gå videre med livet mitt før jeg har prøvd alle embryoene vi har igjen (vi prøver på første barn), men jeg må bygge opp mental styrke først.

Legene på sykehuset fortalte meg at "embryoene ligger på frys helt til du er klar, de kan ligge der i årevis, det er ikke noe hast med å bruke dem". 

Så jeg har hatt en laaaang pause fra innsett, og begynner endelig å føle meg bedre. Måtte 7 måneder med sykemelding og antideppressiva til da. 😅 Begynte med å melde meg ut av alle ivf forumene jeg var på, også begynte jeg å ta opp igjen aktiviteter og hobbyer jeg pleide å like før ivf knuste meg til pinneved. Det har vært godt for sjelen, og jeg føler meg klar for å prøve igjen.

I terapi snakket vi mye om å leve med det ukontrollerbare og uforutsigbare, og jeg innså at jeg kunne ikke sette alt på vent lengre. Fordi jeg vet jo ikke utfallet. Også trenger jeg alle gode ting som gjør meg psykisk robust. Så nå har jeg begynt å takke ja til jobber, reise og gjøre ting igjen. Alt som gjør at jeg har det bra. 

I terapien lærte jeg også om negativt selvsnakk og negative tanker som ikke var produktive for noe i det hele tatt, annet enn å tynge meg ned. Terapeuten kaller det "mental selvskading". Jeg har lært meg å ikke lytte til disse tankene så mye, fordi det er så viktig at jeg holder meg sterk framover. Man trenger all den styrke man kan få mens man holder på med dette. 

Ta en velfortjent pause, og unn deg selv gode ting for det strevet du har vært igjennom! Du fortjener det. ❤️ embryoene venter på deg til du er klar, og du trenger ikke avgjøre noenting akkurat nå. ❤️

[AnonymBruker]

Først og fremst; du MÅ slutte å leve som du kan være gravid, vil være gravid… det er selvdestruktivt. Dropp alkohol etc. etter eggløsning, men lev ellers som før. Med festivaler og ferier. I verste fall må noe kanselleres.

Jeg ga opp etter fem forsøk. Da det samme skjedde hver gang (kjemisk) og videre undersøkelser i utland pekte mot genfeil. Men du vet du kan bli gravid. Da hadde jeg trukket pusten dypt, og fortsatt litt til. Men på et tidspunkt må man ta et valg. For meg var det rett av hensyn til psyken og forholdet. 

Anonymkode: 06332...5fb

[AnonymBruker]

Eldste ble til på første IVF-forsøk, og jeg var derfor full av optimisme da vi skulle i gang med søskenforsøk. Men da var vi ikke like heldige. Første søskenforsøk endte med alvorlig overstimuleringssyndrom og ingen graviditet. Andre forsøk med kjemisk. Tredje og fjerde negativ. Da hadde vi hatt fire uttak over en periode på 1,5 år. Valgte å ha noen måneder mellom rundene fordi jeg reagerte så kraftig på medisinene. På fjerde uttak fikk vi to stk på frys. Femte innsett var også negativt. Sjette innsett, siste fryseforsøket, var vellykket ❤️ 

Jeg var nær med å gi meg mange ganger. Men håpet og ønsket om et barn til vant alltid til slutt. Og i dag kan jeg ikke se for meg livet uten datteren min ❤️ Eldste er en fantastisk storebror, og familien min ble komplett. 
 

Men det er du/dere som kjenner når nok er nok. Det er lov å gi seg. 

Anonymkode: 04608...a04

[HeleneHS]

Jeg bestemte etter andre runde med duo-stim at dette var nok for meg, fikk 6 på frys totalt og av de så skal jeg ha "alle" mine barn, enten det er akkurat det antallet jeg så for meg i starten, eller ingen, selv om vi er forholdsvis ung.

Ble heldigvis gravid ved første innsett og nå i andre trimester, men jeg holder fast i denne beslutningen. Jeg kjente at hverken kroppen, psyken eller ekteskapet tåler flere runder med IVF og flere år som prøver.