Holde inne og holde ut?

[AnonymBruker]

Jeg er K40, gift og med tilsammen to tenåringsbarn. Mannen min og jeg har hatt økonomiske utfordringer i de siste ca 10 årene, og jeg ser ikke noe lysning på mange år enda. Bakgrunnen for det er en lengre histore som jeg kunne tatt, men det er ikke poenget i dette innlegget. 

Jeg er generelt en positiv person, har alltid kunne finne de små lyspunktenen i hverdagen og har alltid satt pris på og gledet meg over livet. Det siste året eller så har jeg i imidlertid kjent på at belastningen over å bare måtte stå på, late som at alt er greit og være tilstede for alle rundt meg, begynner å tære skikkelig på meg. Jeg har masse vondter i kroppen, vondt i hodet og magen stort sett hver dag, trøtt selv om jeg har sovet greit, og konstant ligger bekymringene i bakhodet. 

Jeg har ingen å snakke med om dette heller, nærmeste familie og venner vet litt, men ikke alt, og jeg ønsker heller ikke å dele, da jeg vet at særlig familie vil bli bekymret for meg og at det da vil være et tema når vi er sammen. Nå er det et fristed å være sammen, siden de ikke vet hvor ille det står til, da kan jeg late som at alt er ok. Samme på jobb, der er jeg en stabil og god kollega, og jeg kan være "meg".

Så den eneste jeg egentlig kan snakke med er mannen min, som jo vet nøyaktig hva ståa er. Han er en god og kjærlig ektemann, men når det gjelder dette så vil han at jeg må prøve å snu fokus, ikke la meg tynge og fokusere på alt som er bra. Og det gjør jeg jo, eller prøver, hver eneste dag. Det er jo ikke til å unngå at det av og til renner over og alt jeg fortviler over at livet ble sånn. Men da kan jeg jo ikke si det til noen. Legen min ba meg trene og gå på café med venninner, men ikke klarer jeg å finne energi til å trene, og alle mine nærmeste venninner bor langt unna. Skogsturer og familie hjelper, så det legger jeg mye vekt på.

Har egentlig ikke noe spørsmål, har bare behov for å få ting ut. 

 

Anonymkode: 563af...04c

[AnonymBruker]

Har ikke så mange råd å gi men jeg vil bare si at det er veldig lov å kjenne på vonde følelser. Man skal selvsagt ikke begrave seg helt i dem, men det gir heller ikke god helse å nekte seg selv å kjenne på dem. De er der uansett, og de må håndteres.

Jeg har vært noen runder i ringen jeg og. Selv om min historie ikke er lik din, så føler jeg på mange måter at jeg fysisk kan kjenne i magen, hodet og kroppen den sorgen og fortvilelsen og slitenheten du beskriver.

For min del ble det faktisk bedre, selv om det tok mange år. Håper inderlig det samme gjelder for deg❤️. Stor klem fra meg

Anonymkode: cceec...30d