Bekymret for barna mine - hva gjør jeg?

[Tilfeldigliv]

Hei.

Jeg kjenner at jeg er både fortvilet og rådvill nå, og håper noen her kanskje kan komme med råd eller erfaringer.

Jeg og eksen gikk fra hverandre for en stund siden. Vi har to små barn i barnehagealder. Etter samlivsbruddet flyttet jeg ca. en time unna den tidligere felles boligen, som ble solgt tidligere i år da min psykiske helse ikke takler å være i området lengre pga eksen. Jeg har hatt mesteparten av omsorgen for barna siden bruddet, og barnefar foreslo selv en 40/60-fordeling i min favør – noe som faktisk innebar mindre samvær enn tidligere, men takknemlig for at vi i det minste fikk på plass en avtale etter mange måneder med usikkerhet, for barnas skyld.

Men kommunikasjonen oss imellom er veldig vanskelig. Hver gang jeg prøver å ta opp bekymringer rundt barna, møter jeg stengte dører og avvisning. Alt blir snudd mot meg: "Det skjer bare hos deg", "Jeg kjenner meg ikke igjen i det," eller "Det er din feil." Det gjør det utrolig vanskelig å samarbeide – og verst av alt, det gjør at barna våre ikke får den tryggheten de trenger.

Det som virkelig har begynt å tære på meg, er tilstanden minstemann kommer hjem i etter samvær hos far. Han bruker fortsatt bleie, og 8 av 10 ganger kommer han hjem med kraftige bleieutslett, og med blemmer i lysken. Dette skjer selv etter bare ett døgn hos far. Det er vondt å se ham gråte når jeg må vaske og stelle ham, og jeg kjenner meg så maktesløs.

Flere ganger har han også hatt synlige avføringsrester i lysken, selv om bleien virker ny. Det er tydelig at han ikke har blitt skikkelig vasket. Jeg har derfor begynt å skifte bleie umiddelbart ved overlevering – det er dessverre blitt rutine.

Og det gjelder ikke bare minstemann. Eldstemann – som ikke bruker bleie – har to ganger kommet hjem med såre, røde områder og bæsjerester i rumpa. I tillegg sier han ofte at de "bare har spist frokost" – selv om jeg henter dem på ettermiddagen. Jeg har derfor alltid mat klart når de kommer, fordi de virker alltid er sultne.

Det gjør ekstra vondt å vite at eldstemann har sagt til andre barn i barnehagen at han "ikke får middag hos pappa". Jeg ble kontaktet av en annen forelder som syntes jeg burde vite det – dette ble sagt av deres barn ved to ulike anledninger, med flere ukers mellomrom.

Det som virkelig setter en klump i magen min, er at eldstemann har fortalt meg (og bekreftet med kroppsspråket sitt) at pappa sier ting som "Dette må du ikke si til mamma." Når jeg forsiktig spør hvordan de har hatt det, blir han plutselig helt stille og innelukket. Det knuser hjertet mitt.

Barnefar har også valgt å beholde dem i den gamle barnehagen, selv om det bare er 1–2 dager i uka, og resten i den nye – noe som gjør hverdagen uforutsigbar for dem. Barna har nå folkeregistrert adresse hos meg, men han nektet å signere det også.

Jeg har vært i kontakt med barnevernet, men de sier at dette ikke er noe de kan gripe inn i. Hvis jeg mener dette handler om dårlig omsorg, må jeg ta det via rettssystemet. Men jeg føler meg liten i møte med det, og alt jeg vil er at barna mine skal være trygge – uansett hvilket hjem de er i. De gjemmer seg også bak at "det virker som 2 foreldre som melder hverandre uten at det egentlig har noe med barna å gjøre".

Det er vondt å vite at jeg sender dem avgårde til noen jeg ikke føler meg trygg på. Det handler ikke om at "jeg er uenig i måten far gjør ting på" – det handler om sår, blemmer, hygiene, mangel på mat og følelsesmessig press på barna.

Hva gjør man når man som mor ser at barna lider, men ingen "kan gjøre noe"?
Har noen her vært i en lignende situasjon, eller vet hva jeg kan gjøre?

Takk til deg som har lest helt hit...

 

[fru Alving]

Barna dine kan ikke gå i to forskjellige barnehager, dette må dere ordne opp i.

Dere har valgt å få to unger sammen, klarer dere virkelig ikke å tilrettelegge så de får en velfungerende hverdag nå etter bruddet?

Få ham med på familievernkontoret og si det du sier her.

Eventuelt får du flytte lenger vekk, så blir det ikke noe samvær i hverdagen.

[Natea]

Får barnehagen til å sende bekymringsmelding til barnevernet, eventuelt hun moren som hadde hørt at de ikke får nok mat.

Dette var trist lesing, håper dere får hjelp. Hva sier faren selv? 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan BV gjøre noe! Snakk med barnehagen, kanskje de kan hjelpe deg videre. ❤️

Anonymkode: c46ce...cd5

[AnonymBruker]

Nå må du ikke være handlingslammet, du setter i verk alt du kan for å få stoppet denne neglisjeringen av egne barn. 

Anonymkode: 97e6b...80d

[AnonymBruker]

Barnevern og familievernkontor asap. Han kan ikke ha barna når han ikke greier å gi dem mat eller å skifte bleie på riktig måte og ofte nok. Mulig du må være sterk og nekte samvær og eskalere konflikten før det blir bedre, du må ta vare på barna dine. 

Anonymkode: 8738d...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå må du ikke være handlingslammet, du setter i verk alt du kan for å få stoppet denne neglisjeringen av egne barn. 

Anonymkode: 97e6b...80d

Det er vel det hun lurer på, hva skal hun "sette i verk" og hvordan.

Anonymkode: b00fc...05b

[AnonymBruker]

Du må dokumentere. Ta bilder, før dagbok, ha kommunikasjon med far skriftlig. 

Er det en mulighet at overleveringer skjer via barnehagen? Dermed vil det være flere som kan se det samme. 

Du innkaller til samtaler hos familievernet. 

Du sender bekymringsmelding til barnevernet skriftlig om du ønsker, fremfor å bare lufte ting telefonisk. 

Anonymkode: 3b821...139

[Tilfeldigliv]

Fru. Alving:
Jeg prøver virkelig, og har gått langt utover min egen komfort for å gjøre dette best mulig for barna. Familievernkontoret har vi vært på, men han avsluttet samtalene der etter det obligatoriske møtet var gjort.

 

Natea:
Har snakket med bhg, men de sier selv de ønsker å blande seg da dette er mellom oss to. De kan evnt komme med utsagn dersom dette blir krevd av dem fra det offentlige.

 

Anonymbruker:
BV ga uttrykelig beskjed om at dette ikke er deres bord, så de henla saken pga dette var mellom oss voksne.

Anonymbruker:
Er dette jeg også trenger informasjon om. Sist jeg holdt de vekke grunnet far var i rusa tilstand mens jeg og barna var i samme hus, så var det jeg som ble meldt siden jeg "tok ungene fra han og påstod rusbruk". Her var tilbakemeldingen fra BV at hva far gjør på fritiden sin kan ikke de gjøre noe mer, og sporadisk rusbruk skal ikke ødelegge for han. Far holdt seg på rommet resten av dagen, men kom ut i stua av og til (Vi hadde besøk av andre når dette ble oppdaget).

 

Har vurdert å holde barna tilbake selv, men fått mange trusler mot meg. Han har en "jernhånd" over meg, psykisk, som ikke gjør saken noe bedre... Flere rundt meg sier det samme, men her er igjen BV sin sterkeste anbefaling at samværsplanen skal følges, eller så vil det kun få konsekvenser for meg og det ser bedre ut for barnefar.

[Tilfeldigliv]

Jeg har dokumentasjon på mye, notert mye og spesifikt bedt BV kalle meg inn til møte for å selv se - men dette gjorde de ikke. Har også bedt de under første saken hos dem å prate med eldstemann, men barnefar stod på at det ikke var nødvendig - og de hørte på dette... 

 

Som nevnt har vi vært hos familievernkontor på mekling, og de ønsker oss ikke inn før det har fått 6mnd fra vi fikk attesten - som blir om litt til.

[AnonymBruker]

Kontakt advokat. 
 

Begynn å dokumentere ALT. Ta bilder av utslett. Skriv ned barnas utsagn om mangel på mat. Ta vare og lagre all skriftlig kommunikasjon. 
 

Du og advokaten er informerer far skriftlig om at samværet stoppes pga mistanke om omsorgssvikt. Begrunn dette saklig, men utgangspunkt i dokumentasjonen. Da vil dette bli en sak for BV og rettslig. 

Anonymkode: 9c31e...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Du og advokaten er informerer far skriftlig om at samværet stoppes pga mistanke om omsorgssvikt. Begrunn dette saklig, men utgangspunkt i dokumentasjonen. Da vil dette bli en sak for BV og rettslig. 

Anonymkode: 9c31e...a9a

Det blir ikke barnevernssak av at noen stopper samvær, altså. 

Rettssak kan det jo fort bli. 

Anonymkode: 3b821...139

[AnonymBruker]

Avtal med far at overlevering etter samvær skal skje i barnehagen. Be barnehagen dokumentere bleieutslett, skitt, humør osv. 

Anonymkode: b847a...e9f

[Tilfeldigliv]

Minstemann har enda ikke begynt i bhg. 

[AnonymBruker]

Tilfeldigliv skrev (10 minutter siden):

Minstemann har enda ikke begynt i bhg. 

Be en felles venn, nabo eller noen andre om å være til stede ved overlevering og dokumentere situasjonen. Ikke bruk din familie til dette, velg noen som er mer upartiske. Gjerne svigerfamilie hvis det er mulig. 

Anonymkode: b847a...e9f

[AnonymBruker]

Minste har enda ikke begynt i bhg og dere har delt samvær!! Ikke bra i seg selv. Du får holde igjen barna da. 

Anonymkode: eff5d...f67

[Tilfeldigliv]

Hva tenker du mer sånn spesifikt på her...? Vet faktisk ikke om jeg tørr å holde igjen barna, i frykt av hva som måtte komme..