Hvorfor blir trakassering unnskyldt med usikkerhet?

[AnonymBruker]

Jeg og barnet er på besøk hos min søster. Søsteren min har ungdommer, jeg har en barnehageunge. Jeg og gutten min skal bo her ut uka, det var opprinnelig plan. Men nå vet jeg ikke om jeg orker. 

Jeg er rett og slett sjokkert over hvordan ungdommene, altså tantebarna mine er. Det er sykt hva de finner på å si til venner og familie. Og det blir unnskyldt med at de er så «usikre». Nei! Det er ikke usikkerhet, det er ufyselig oppførsel og trakassering. I går overhørte jeg en samtale, en av tantebarna hadde kompiser på besøk. En av dem ble gjort narr av konstant, min nevø kalte han «fattig» foreldrene for «navere», kom med flere andre negative bemerkninger om hans familie og deres bakgrunn. Alt var i en litt komisk sarkastisk tone, og det ble kalt «roasting», de andre lo av det. Jeg gjorde min søster oppmerksom på det sønnen hennes drev med, i håp om at du skulle inn å stoppe han. Men hun sa bare: «Han er så usikker» og brydde seg ikke. Nå sitter jeg å håper på at den stakkars «kompisen» finner noen andre å være med. Som voksen hadde jeg begynt å grine hvis det var noen som sa sånne ting til meg. 
 

Dette var en av nevøene mine. Begge er veldig frekke mot foreldre, og får lov å være det. «Det er alderen, de er så usikre» er forklaringen. Min sønn har fått kommentarer på at han «ser ut som en med Downs» og «at han snakker som en mongo». Gutten min er 5 år og har ikke helt rent språk pga veske i mellomøret og en del utfordringer med hørsel. Men han er verdens fineste og snilleste gutt. Han har mange gode venner i barnehagen og er veldig fornøyd med tingenes tilstand. Nå er jeg redd for at disse nevøene mine skal bygge ned selvtilliten hans. 
 

Jeg hadde opprinnelig tenkt å bo her i nesten 1 uke. Men er nå veldig lei og provosert av oppførselen deres, etter 1 dag. Det som er minst like ille, om ikke verre, er min søster og hennes manns totale fravær av oppdragelse og at alt blir unnskyldt med usikkerhet. Nå tenker jeg faktisk at jeg må skåne ungen min og meg selv fra disse nevøene mine. Jeg vurderer å bare legge inn på hotell, for dette er ikke greit. Det er ikke usikkerhet, men ufyselig oppførsel og trakassering spør du meg. Men i følge søster er dette normal oppførsel for tenåringer, de er så usikre. Er det virkelig det? Er dette «normalen» nå? Reagerer dere andre med tenåringer på samme måte? For det er ille! Jeg ville kalt dette mobbing… 

Anonymkode: 70376...cb3

[AnonymBruker]

Reis, og vær så snill å fortell søsteren din nøyaktig hvorfor dere drar. 
 

Mangel på oppdragelse er dessverre en trend blant dagens foreldregenerasjon, og det er ødeleggende for en hel generasjon barn. 
 

Anonymkode: df400...ee8

[AnonymBruker]

Fordi søsteren din er dust. 

Anonymkode: 020b6...fa6

[AnonymBruker]

Veldig mange gidder dessverre ikke å oppdra barn lenger. Det er en form for omsorgssvikt, synes jeg. Ingen kommer til å like disse personene, og de vil streve i jobb også.

Anonymkode: 9529e...8c0

[AnonymBruker]

Dette er faktisk omsorgssvikt. Det kan være han er usikker, men det rettferdiggjør ikke oppførselen. Dette er noe foreldrene må ta tak i. Kan si jeg var den «usikre» og sa mye dumt da jeg var ung. Måtte lære på den harde måten. Min far kalte det «fri barneoppdragelse», jeg kaller det omsorgssvikt. Jeg ble også mobbet. Det var jo flaut for min far, dette måtte jeg bare tåle og finne en løsning på selv. Han mente løsningen var å svare tilbake - det jeg lærte var, at det å være frekk tilbake var løsningen. Kort forklart, hadde noen satt seg ned med meg, snakket med meg om ting og brydd seg, ville jeg forstått mye mer. For som ungdom er det mye man ikke forstår. Jeg forstod ikke verden, forstod ikke hvorfor min far ikke brydde seg, hvorfor jeg ble mobbet og det verste var jo å møte dette med å bli lik som «mobberne». Jeg har alltid vært en myk og følsom person (som min far så på som en svakhet hos meg - jeg måtte tåle mer). Ser i dag at det er en styrke og har måtte jobbe mye med å forstå selv hvordan verden fungerte. Jeg er kvinne forresten, hvis det har noe å si

Anonymkode: bb6f6...736

[AnonymBruker]

Jeg har nå lagt innpå hotell. Vi skal på en del ting i nærheten som barnet har gledet seg veldig til. Så jeg blir her, men vil ikke bo hos søstera mi. Selvom det er del å spare, så føler jeg det er for dyrt når det koster meg min mentale helse og barnet mitt mistrives. Dessuten er det lurt med tanke på at søster og nevøene skulle bo hos oss da de skulle på storbyferie i høstferien. Jeg orker ikke å ha de to en uke hjemme hos oss. Familie eller ikke, dårlig oppførsel og trakassering, tolerer jeg ikke. 
 

Anonymkode: 70376...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min sønn har fått kommentarer på at han «ser ut som en med Downs» og «at han snakker som en mongo»

Herregud, og dette godtar søsteren din?? Tenåringer som er slemme med et lite barn er virkelig ikke innafor. De guttene har ikke en lys fremtid i møte 

Bra du har sjekket inn på hotell. De søskenbarna der er ingenting å spare på

Anonymkode: d43f8...972

[AnonymBruker]

Hvis du så hvordan nevøen din oppførte seg, kunne du gripe inn selv. 

Anonymkode: a3888...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis du så hvordan nevøen din oppførte seg, kunne du gripe inn selv. 

Anonymkode: a3888...029

Jeg kjenner ikke de nok til at det føltes naturlig, i den situasjonen eldste nevø nedsnakket kompisen. Da de kom med stygge kommentarer til mitt barn sa jeg tydelig ifra om at det var ugreit å si og så tok jeg mitt barn vekk fra dem. Har unngått å la barnet være alene i samme rom som dem etter kommentarene. Noe som gikk greit da min gutt legger seg kl.1900. 

Anonymkode: 70376...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg og barnet er på besøk hos min søster. Søsteren min har ungdommer, jeg har en barnehageunge. Jeg og gutten min skal bo her ut uka, det var opprinnelig plan. Men nå vet jeg ikke om jeg orker. 

Jeg er rett og slett sjokkert over hvordan ungdommene, altså tantebarna mine er. Det er sykt hva de finner på å si til venner og familie. Og det blir unnskyldt med at de er så «usikre». Nei! Det er ikke usikkerhet, det er ufyselig oppførsel og trakassering. I går overhørte jeg en samtale, en av tantebarna hadde kompiser på besøk. En av dem ble gjort narr av konstant, min nevø kalte han «fattig» foreldrene for «navere», kom med flere andre negative bemerkninger om hans familie og deres bakgrunn. Alt var i en litt komisk sarkastisk tone, og det ble kalt «roasting», de andre lo av det. Jeg gjorde min søster oppmerksom på det sønnen hennes drev med, i håp om at du skulle inn å stoppe han. Men hun sa bare: «Han er så usikker» og brydde seg ikke. Nå sitter jeg å håper på at den stakkars «kompisen» finner noen andre å være med. Som voksen hadde jeg begynt å grine hvis det var noen som sa sånne ting til meg. 
 

Dette var en av nevøene mine. Begge er veldig frekke mot foreldre, og får lov å være det. «Det er alderen, de er så usikre» er forklaringen. Min sønn har fått kommentarer på at han «ser ut som en med Downs» og «at han snakker som en mongo». Gutten min er 5 år og har ikke helt rent språk pga veske i mellomøret og en del utfordringer med hørsel. Men han er verdens fineste og snilleste gutt. Han har mange gode venner i barnehagen og er veldig fornøyd med tingenes tilstand. Nå er jeg redd for at disse nevøene mine skal bygge ned selvtilliten hans. 
 

Jeg hadde opprinnelig tenkt å bo her i nesten 1 uke. Men er nå veldig lei og provosert av oppførselen deres, etter 1 dag. Det som er minst like ille, om ikke verre, er min søster og hennes manns totale fravær av oppdragelse og at alt blir unnskyldt med usikkerhet. Nå tenker jeg faktisk at jeg må skåne ungen min og meg selv fra disse nevøene mine. Jeg vurderer å bare legge inn på hotell, for dette er ikke greit. Det er ikke usikkerhet, men ufyselig oppførsel og trakassering spør du meg. Men i følge søster er dette normal oppførsel for tenåringer, de er så usikre. Er det virkelig det? Er dette «normalen» nå? Reagerer dere andre med tenåringer på samme måte? For det er ille! Jeg ville kalt dette mobbing… 

Anonymkode: 70376...cb3

Det er slik over hele fjøla i Norge. Mobberne skal forståes i hjel og unnskyldes med alt mulig. Grunn? Todelt. 1. Man ønsker ikke å "stemple" barn og ungdom som mobbere. 2. Man gidder ikke å gå den tunge veien og ta tak i problemet.

Anonymkode: f4765...016