Hvordan forene nostalgi over egen oppvekst med digitale barn?

[AnonymBruker]

Barna fikk smartelefon i 4.klasse da de ikke lenger brukte sfo. Det var avtalen, og det var MYE mas før det. De er nå 10 og 12. Ja, vi har regler om bruk og innsyn. Og det er ikke det at jeg ikke stoler på dem, for det gjør jeg. De er samvittighetsfulle barn. Og det er heller ikke det at de ikke er aktive, de går begge på idretter. 

Men de er avhengige - av streaks, av spill, av kommunikasjon med venner på ferie ("men det er 3 uker til jeg ser bestevennen min, mamma, det e en evighet!!! Du er dust om jeg ikke får lov til å sende henne (20) meldinger hver dag!" Det er kamp etter kamp etter kamp...

Jeg syns det er så trist. Fordi jeg husker min egen frie oppvekst på 80- og 90-tallet hvor vi måtte bruke fantasi, sykle og møte venner på sommeren (kjenner lukt av solkremen og euforien av den frie sommeren på kroppen ❤️ ), gleden av en videofilm, gleden av å prøve et hvilket som helst spill når jeg besøkte noen med konsoll, prøve oss frem i verden, tåle å kjede oss. Jeg leste leksikon fra perm til perm og lærte mye som fremdeles henger i 😄

Jeg vet at det er sånn det er nå. Og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe den digitale utviklingen med digitale barn. Men kjenner på magefølelsen at noe viktig går tapt på veien. 

Dere som har gjort dere gode refleksjoner om dette - råd?

Anonymkode: a6eea...53f

[AnonymBruker]

det er kjempetrist. har en tolvåring og føler på akkurat det samme. føler ikke at det egentlig er noe å gjøre med det, jeg prøver å ta ham med på andre ting og håpe at det setter seg litt i ham, at han ikke bare blir sittende inne med skjerm den dagen han er stor nok til å bestemme helt selv. men ja, jeg blir skikkelig nedfor iblant, synes det er så utrolig trist.

 

og så snakker de om alt de lærer. man kan lære engelsk og koordinasjon og utholdenhet og whatnot i den virkelige verden.

Anonymkode: 24a87...854

[AnonymBruker]

Det vanlige er å klage på at dagens barn er vanskjøttede skjermbarn

Anonymkode: 7d8ed...3e8

[AnonymBruker]

Vi tar med oss barnas venner på turer, hytten, ferier, og tar fra dem telefonene. Rett og slett for å fremprovosere noe av det analoge i sosialiseringen. Tro det eller ei, men ungene syns det er ganske kjekt. Tror vi voksne kjenner mer på abstinenser.

Og før noen arresterer meg, dette vet både barn og foreldrene deres i forkant.

Anonymkode: 4cfe3...2ed

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet. De sender meldinger til venner og er sosiale. De er ikke deg. 90 tallsbarndommen hadde ikke vært morsom i dag, det er kontekstavhengig. 

Anonymkode: 86214...730

[AnonymBruker]

Verden går framover. Dine foreldre og besteforeldre følte nok akkurat det samme, men da gjaldt det andre ting.

Det er helt naturlig å forherlige egen barndom og å glemme de tingene som var mindre positive. Jeg syntes tiårene hvor jeg var barn var topp -Min mor er ikke like enig (ting var mer tungvinte, økonomien dårligere osv.) 

Etter all sannsynlighet kommer dine barn til å ha akkurat de samme følelsene når de en dag blir foreldre. Og det er helt naturlig det også.

Anonymkode: 8d8c0...210

[AnonymBruker]

De fleste foreldre jeg kjenner har nå et helt annet syn på konsekvensene av det å la små barn ha hele verden liggende i lommen. Mange foreldre samarbeider nå om at de vil vente til minst 13, eller 16, før barna får smarttelefon. Før det får de evt en «dum» telefon, slik vi hadde i ungdommen.

Så det er ikke bare «slik det er» for kommende generasjoner, for de fleste ser at det var et vanvittig eksperiment. 

Men det er nok for sent for dine barn. Og det er trist at de ble født i feil tid. Mannen min føler en slik sorg for sine særkullsbarn som nå er ganske store og fikk iPad i barnehagen. De aner simpelthen ikke hva de skal foreta seg uten skjerm.

Anonymkode: 232c3...cb8

[AnonymBruker]

Kunne skrevet innlegget ditt selv. Føler også på dette. Jeg prøver å være på den strenge siden mtp skjermtid og alder for egne mobiler. Og må ofte aktivt henge med barna mine selv for å få gang på annen lek. Noen ganger må de bare «kjede seg» til de kommer på noe annet. Men det er verdt det når man ser at de tørr klatre 7 m opp i et grantre, går lange fjellturer, sykler mange km til venner pga manglende skjermtid, perler armbånd, tegner, frivillig blir med meg på joggeturer(på sykkel), ønsker å være med på mathandel eller tur for å pante flasker og kjøpe is, kortspill…. 💜 Jeg føler jeg påtvinger dem slike små, hverdagslige hendelser som fort ikke hadde skjedd dersom de fikk timesvis med skjerm. For da er alt bare «nei». 
Men jeg og skjønner at vi ikke kan skru tilbake tiden da. 😒

Anonymkode: 8c4ab...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Verden går framover. Dine foreldre og besteforeldre følte nok akkurat det samme, men da gjaldt det andre ting.

Anonymkode: 8d8c0...210

Helt riktig, husker bestemor syntes det var så trist at vi satt foran tv'en hele kveldene. Og hennes mor tenkte sikkert akk ungdommen nu til dags som ikke klarer sig uten det fordervede radioapparat. 

Anonymkode: beb0f...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt riktig, husker bestemor syntes det var så trist at vi satt foran tv'en hele kveldene. Og hennes mor tenkte sikkert akk ungdommen nu til dags som ikke klarer sig uten det fordervede radioapparat. 

Anonymkode: beb0f...7a1

Det er ikke helt det samme. Mennesker sosialiserte ikke gjennom radio og tv. Det er det som er det store paradigmeskiftet. Mye av den sosiale interaksjonen har flyttet til digitale platformer, hvor all sosial interaksjon og navigering i verden skjedde fysisk tidligere. 

Nå har jeg som sagt regler om skjermtid, men likevel foregår en stor grad av det sosiale livet på skjermen. Det er noe fundamentalt som går tapt i denne utviklingen når det gjelder små plastiske hjerner. Og ja, som en skrev så skulle jeg ønske at vi holdt ut lenger med å gjøre dem digitale. 

Anonymkode: a6eea...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke helt det samme. Mennesker sosialiserte ikke gjennom radio og tv. Det er det som er det store paradigmeskiftet. Mye av den sosiale interaksjonen har flyttet til digitale platformer, hvor all sosial interaksjon og navigering i verden skjedde fysisk tidligere. 

Anonymkode: a6eea...53f

Kanskje nettopp det som var trist for bestemor, at vi satt og glodde på tv istedenfor å sosialisere og spille kort og sånne ting hun pleide underholde seg med.

Anonymkode: beb0f...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje nettopp det som var trist for bestemor, at vi satt og glodde på tv istedenfor å sosialisere og spille kort og sånne ting hun pleide underholde seg med.

Anonymkode: beb0f...7a1

Ja, men du kunne ikke potensielt mobbe klassekameraten din med emojis gjennom radioen. 

Anonymkode: a6eea...53f

[AnonymBruker]

Snakk for deg selv. Vi spilte mye på 90-tallet. Super Mario, zelda, civilisation, sims, monkey island..

Gode minner 🤩

Anonymkode: 12f52...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men du kunne ikke potensielt mobbe klassekameraten din med emojis gjennom radioen. 

Anonymkode: a6eea...53f

Nei, men man kunne bli mobbet hvis man ikke hadde sett et tv-program alle andre hadde sett. Og den gangen var det jo faktisk sånn at alle satt og så det samme samtidig. Barn finner alltid måter å mobbe hverandre på. 

Anonymkode: beb0f...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er ikke helt det samme. Mennesker sosialiserte ikke gjennom radio og tv. Det er det som er det store paradigmeskiftet. Mye av den sosiale interaksjonen har flyttet til digitale platformer, hvor all sosial interaksjon og navigering i verden skjedde fysisk tidligere. 

Nå har jeg som sagt regler om skjermtid, men likevel foregår en stor grad av det sosiale livet på skjermen. Det er noe fundamentalt som går tapt i denne utviklingen når det gjelder små plastiske hjerner. Og ja, som en skrev så skulle jeg ønske at vi holdt ut lenger med å gjøre dem digitale. 

Anonymkode: a6eea...53f

Det ene elementet er interaksjon, det andre er å ha «verden med seg». TV-en, og PCen da den kom, var jo hjemme. Gikk man ut av huset måtte man underholdes på andre måter. Det er den massive endringen. 

Man kan ikke si at det var det samme da radio kom, eller TV. Noen endringer er mer markante enn andre. Vi snakker jo om den industrielle revolusjon. Det var en ny revolusjon med internett, og etterhvert smarttelefon.

Anonymkode: 232c3...cb8