Hvordan gikk det etter skilsmissen?

[AnonymBruker]

Fikk du et bedre liv? Hva med barna? Fortell meg gjerne - positivt eller negativt 😊

Anonymkode: 7a109...0d5

[AnonymBruker]

Mann her. Alt ble enklere. Barna er store og har det fint. 👍

Anonymkode: a7f13...460

[AnonymBruker]

Kvinne her. Livet mitt har falt helt i grus. Minste sliter også, men begynner å komme seg for henne nå, noen år etter. 

Men jeg savner fortsatt det vi hadde, det å være en familie og alt som fulgte med. Føler meg bare som avleggs gammel kjerring som aldri kommer til å finne kjærligheten igjen, og ikke er jeg glad for det heller fordi jeg fortsatt elsker eksen. 

Anonymkode: 21a94...071

[AnonymBruker]

Jeg har det mye bedre! Hvis jeg hadde blitt ville selvfølelsen min vært knust nå. Jeg bruker tiden min på positive og oppbyggende relasjoner.

Anonymkode: c9a42...d55

[AnonymBruker]

For meg har livet blitt mye bedre. For min eks kan jeg dessverre ikke si det samme. 

Anonymkode: 6b6ad...5d3

[AnonymBruker]

Fikk et mye bedre liv. Mer rom for å ta vare på meg selv, og føle at jeg kunne puste igjen. 

Anonymkode: b95c9...4d1

[AnonymBruker]

Rett og slett lykkelig

Angret ikke et sekund på at jeg skilte meg, til tross for at det var et helvete når det stod på.

Eksen lager fortsatt kvalme, men det overser jeg glatt

K47

Anonymkode: 52569...3f0

[AnonymBruker]

Kvinne her. Det har vært krevende og særlig det første året var tungt. Det er jo en sorgprosess man skal komme seg igjennom på linje med annen type sorg, så jeg tror det er viktig å tillate seg selv å sørge. Jeg tror mange forventer at man bare skal "sprette tilbake" og ha det helt supert. Være selvstendig, vill og fri. Og det kan man absolutt være, det er ingen fasit på det, men for meg ble det rett å gå igjennom det og ta tid for meg selv. 

Nå har jeg det mye bedre uten ham. Jeg har fått uviklet meg på en måte som jeg nok ikke hadde fått om vi fortsatt hadde vært gift og jeg ser i dag at det ikke hadde vært bra for meg å forbli i ekteskapet. Jeg har det mye bedre nå og er veldig glad for det. 

Vi fikk ikke barn, så jeg har ikke hatt det å ta hensyn til. Siden det var han som ville skilles, syntes jeg det var rett og rimelig at han flyttet ut. Der og da var jeg nok ikke særlig samarbeidsvillig og han fikk pent kjøpe sine egne ting. Nå hadde han på den tiden mye bedre inntekt enn meg, så han led ingen nød. Etter hvert samarbeidet vi fint om salg av felles bolig og jeg kjøpte ham ut. 

Ellers tok det jo tid med det økonomiske, å bare være en plutselig ble en annen økonomi, men det ordnet seg det også. Jeg lever ikke fett, men det er mine penger, min bolig og mitt liv. 

Datingmessig etterpå har jeg trengt å bruke tid. Jeg var relativt tidlig ute og hadde sex med en annen "bare for å ha det gjort" og det var riktig for meg. Litt sånn symbolsk for å komme videre. Etter det har jeg ikke hatt det travelt med noe og bare nyter mer og mer den friheten i å være alene.

Så alt i alt: det tok tid, men det var verdt det og jeg har det så mye bedre!

Anonymkode: 42cb2...af4

[SPOCA]

Jeg fikk et nytt og bedre liv. Jeg er i dag gift på nytt med en mann som faktisk elsker meg, og som ikke trenger å ty til vold. Jeg er veldig tilfreds i dag.

[Million]

Ja, jeg fikk et bedre liv. Følte en enorm lettelse å endelig gå ut av det forholdet, som ikke var bra på mange, mange år. Eneste grunnen til at jeg ble værende, var den vanlige; barn. Vi har en sønn sammen, og jeg bestemte meg for å bli værende i ekteskapet til sønnen gikk ut av ungdomsskolen, og da uansett måtte bytte skole for å begynne på videregående.

Og det gjorde jeg. Ba om skilsmisse da barnet var 15, og skilte oss offisielt da barnet var 16 og ferdig på skolen. Flyttet til det nye stedet måneden etter at han gikk ut av skolen, til en ny leilighet, bare jeg og tenåringen. 

For meg har det ikke vært trist en dag å skilles fra eksen. Det var som sagt bare en lettelse, og jeg ble mer glad og fornøyd. Økonomisk går det helt greit å være alene også, kjøpte en leilighet i blokk.

Tenåringen felte et par tårer rett etter at han fikk beskjeden at vi skulle skilles, men det varte bare noen få minutter, så tørket han tårene og gikk inn for å game videre. Det var det. Han godtok det helt greit, og har aldri vært sørgmodig over det eller sagt noe om at han ønsket vi bodde sammen ennå eller noe. Ikke noe sånt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk du et bedre liv? Hva med barna? Fortell meg gjerne - positivt eller negativt 😊

Anonymkode: 7a109...0d5

Jeg ble forsørger for eksen. Så alt ble bedre. Jeg er alene og slipper å passe på et annet voksent menneske som alltid kritiserte meg.

Sliter mye med traumer fremdeles.

Anonymkode: 17f29...cfe

[AnonymBruker]

Alt ble SÅ mye bedre. Både jeg og ungen blomstret etter år med en egosentrisk manboy. Fikk fullt foreldreansvar og omsorg.

Møtte så drømmemannen og bor nå i et nydelig hus og er forlovet ❤️

Anonymkode: 272e1...628

[Snok1]

Jeg følte meg 20 kg lettere sa jeg endelig sa at jeg ville ut.

Likevel var det en vanskelig overgang for meg og barna. Jeg ser i ettertid at jeg nok hadde en depresjon som startet før bruddet. Likevel visste jeg da og vet det nå at jeg gjorde det rette. Jeg hadde blitt bitter og alkoholisert om jeg ble. Alle har det fint i dag.

[AnonymBruker]

Jeg fikk det bedre. Jeg var veldig nedbrutt før jeg gikk, og da omsider bruddet var et faktum, følte jeg at jeg fikk livet mitt tilbake. Jeg strålte, følte meg utrolig selvstendig og uovervinnelig. Fikk kjøpt et fint hus til barna og meg, og det manglet ikke på beilere. Planen min om å være singel lenge gikk i vasken da jeg møtte en utrolig snill, smart og flott mann som virkelig så meg. Eksen hadde ikke sett meg på veldig mange år, og det var bare kritikk å hente, så det var så fint å føle seg verdsatt for den personen min nye mann mener jeg er. Nå har vi vært sammen i 5 år og har et lite barn sammen. Vi ventet 1,5 år med å introdusere min nye mann for barna mine, og den prosessen gikk så bra. Nå er de trygge og glade i bonuspappaen sin.

Det er dager jeg kan angre, men mest for barnas del. Sorgen om å gi slipp på kjernefamilie-konseptet sitter fortsatt i, jeg skulle ønske de bare hadde ett hjem å forholde seg til. Spesielt yngste savner meg når de er hos faren. Noen ganger kan jeg føle på misunnelse når jeg ser andre kjernefamilier som får det til. Jeg synes også det kan være litt vanskelig å få til gode rutiner når jeg bare har de annenhver uke, f.eks. med ukelønnsoppgaver, lekser og tv-programmer (ser ikke alle mot en når jeg ikke har barna, f.eks). For min egen del har jeg ikke savnet eksen ett sekund, jeg var så ferdig når jeg gikk.

Anonymkode: 2a2a4...c4f

[AnonymBruker]

Ble MYE bedre. Vi fikk en hverdag uten vold, rus og negativ sosial kontroll. Flyttet med barna til mitt hjemsted der vi har familie og nettverk. Barna stortrives og har blomstret ❤️

Anonymkode: 97f46...a14

[AnonymBruker]

Var ikke gift, men vi har barn sammen og var sammen i 10 år som var hele mitt voksne liv.

Jeg var den som ønsket brudd. Det var helt riktig valg. Det var en sorg for barnet vårt det første året, men han har i ettertid sagt at han også har det bedre nå. Han er glad for at han kun har samvær med pappaen i ferier. Økonomisk fikk jeg det bedre da jeg slapp å forsørge eksen etter bruddet. 

Jeg/vi har det veldig bra! Er nå gift med den beste mannen i verden. Har fått et barn sammen. Han er en helt fantastisk pappa og stepappa. Jeg er så glad for at sønnen min har et sunt mannlig forbilde å se opp til. De to har et veldig godt forhold. Det gjør jo at kontrastene mellom pappaen og stepappaen blir ekstremt tydelige. Jeg synes det er bra at det er tydelig, for da trenger jeg kun å bekrefte at hans opplevelser med pappaen er valide. Dessverre har han mange narsisstiske trekk, så det blir en del hendelser mellom far og sønn som sønnen reagerer på. 

Anonymkode: 52204...041

[AnonymBruker]

Snart to år siden bruddet, og 1,5 år siden separasjonen. Alle har fått det verre… Jeg ble svært deprimert, og har brukt lang tid på å komme meg opp av gjørma. Er fremdeles ikke helt meg selv, og det blir jeg kanskje heller aldri? Kjenner fremdeles ikke på lykke, men jeg har det fint innimellom.

Savner barna helt ekstremt når de er hos far. Det er helt unaturlig for meg å skilles fra de, og det er fysisk vondt i hele kroppen de første dagene.

Økonomisk er det svært vanskelig, og det verste er å ikke kunne tilby barna det samme som før og det samme som venner og naboer har. En trygg og stabil økonomi ble rasert, noe som også er vanskelig for meg å håndtere.

Barna har slitt veldig. Den ene utviklet skolevegring, og den andre sosiale problemer. De mistrives også med å måtte flytte mellom hjemmene, og eldste har sagt at hun føler hun ikke har noe hjem lenger…

Syntes mange romantiserer skilsmisser. Her får du en sannhet fra et helt annet perspektiv. Livskvaliteten min er vesentlig dårligere nå. 

Anonymkode: 47b7f...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snart to år siden bruddet, og 1,5 år siden separasjonen. Alle har fått det verre… Jeg ble svært deprimert, og har brukt lang tid på å komme meg opp av gjørma. Er fremdeles ikke helt meg selv, og det blir jeg kanskje heller aldri? Kjenner fremdeles ikke på lykke, men jeg har det fint innimellom.

Savner barna helt ekstremt når de er hos far. Det er helt unaturlig for meg å skilles fra de, og det er fysisk vondt i hele kroppen de første dagene.

Økonomisk er det svært vanskelig, og det verste er å ikke kunne tilby barna det samme som før og det samme som venner og naboer har. En trygg og stabil økonomi ble rasert, noe som også er vanskelig for meg å håndtere.

Barna har slitt veldig. Den ene utviklet skolevegring, og den andre sosiale problemer. De mistrives også med å måtte flytte mellom hjemmene, og eldste har sagt at hun føler hun ikke har noe hjem lenger…

Syntes mange romantiserer skilsmisser. Her får du en sannhet fra et helt annet perspektiv. Livskvaliteten min er vesentlig dårligere nå. 

Anonymkode: 47b7f...9d4

Min livskvalitet er også blitt ekstremt mye verre.  Dessverre lot jeg meg påvirke av alle som romantiserte skilsmisse, og mente jeg ville få det mye bedre uten han. Nei, det gjorde jeg ikke. 😭 Ungene har det også verre. Eksen har det tydeligvis topp med ny dame..

Anonymkode: 21a94...071

[AnonymBruker]

Kvinne her. Ja har det mye bedre. Gått ned 55 kg, tatt ny utdannelse, fått bedre jobb og kjøpt hus. Men det beste er å slippe den psykiske belastningen ved alltid å være sammen med et negativt menneske som trykker andre ned. Burde gått når barnet var nyfødt, ikke ventet ti år. Barnet syntes det var vanskelig , men har det bra nå 

Anonymkode: 582c0...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Snart to år siden bruddet, og 1,5 år siden separasjonen. Alle har fått det verre… Jeg ble svært deprimert, og har brukt lang tid på å komme meg opp av gjørma. Er fremdeles ikke helt meg selv, og det blir jeg kanskje heller aldri? Kjenner fremdeles ikke på lykke, men jeg har det fint innimellom.

Savner barna helt ekstremt når de er hos far. Det er helt unaturlig for meg å skilles fra de, og det er fysisk vondt i hele kroppen de første dagene.

Økonomisk er det svært vanskelig, og det verste er å ikke kunne tilby barna det samme som før og det samme som venner og naboer har. En trygg og stabil økonomi ble rasert, noe som også er vanskelig for meg å håndtere.

Barna har slitt veldig. Den ene utviklet skolevegring, og den andre sosiale problemer. De mistrives også med å måtte flytte mellom hjemmene, og eldste har sagt at hun føler hun ikke har noe hjem lenger…

Syntes mange romantiserer skilsmisser. Her får du en sannhet fra et helt annet perspektiv. Livskvaliteten min er vesentlig dårligere nå. 

Anonymkode: 47b7f...9d4

Jeg skjønner at det ikke er opp til deg alene, men dette må du gjøre noe med. Det er alvorlig når barna utvikler skolevegring, sosiale problemer og sier de ikke føler de har noe hjem. Hvordan er samværsfordeling? Bor de annenhver uke? Kall inn til familievernkontoret og ta opp dette. Samværet må endres

Anonymkode: 40dd5...b9a