konsultasjon

[AnonymBruker]

Jeg vil dele historien min med dere. Dette er første gang jeg er her, og jeg håper dere forstår. Jeg tror jeg er litt annerledes. Jeg er en jødisk kvinne med georgisk opprinnelse, og jeg tilbrakte barndommen min i Amerika, Tyskland og nå Norge. Familien min er religiøs. Jeg giftet meg og ble deretter skilt. For halvannet år siden møtte jeg en norsk kristen mann. Han har ikke tatoveringer og har en åndelig side, men han er ikke streng og spiser ikke svinekjøtt. Stedet var som et hotell tilknyttet en kirke, for de som ønsker å forsørge seg åndelig. Jeg besøkte en venn av meg her i noen dager, og jeg møtte ham. Vi begynte å røyke, snakke og se en film sammen alene i stuen. Han sa til meg: «Du er en god kvinne, men jeg vil ikke såre følelsene dine, og jeg er ikke klar på grunn av min nylige skilsmisse.» Selvfølgelig forlot jeg stedet og glemte helt denne mannen. Halvannet år senere ble jeg overrasket over at han sendte meg en melding via Messenger der han ba om unnskyldning og forklarte følelsene sine. Så spurte han om å få se meg. Vi gikk ut, snakket, og han inviterte meg ut å spise og fortalte meg mye om seg selv. Vi tilbrakte en hel dag sammen. Jeg lurte på hvorfor han kom tilbake til meg etter så lang tid, og da jeg skrev til ham hvorfor jeg kom tilbake og kontaktet ham, sa han at jeg er klar nå. Men svaret hans var vagt, klar? Så jeg skrev et brev til ham der jeg forklarte at jeg er en jødisk kvinne og at jeg har få grenser, og at jeg ikke går ut på dater, men at jeg er veldig tiltrukket av ham, men at jeg er redd for å såre mine egne og hans følelser. Jeg spurte om å bli venner, jeg skrev dette til ham, så skrev han til meg at jeg virkelig verdsetter vennskap, og at jeg ikke er klar for å være tydelig med deg. Så jeg skrev til ham at du sa det samme for halvannet år siden. En uke har gått, og vi har ikke kontaktet hverandre. Jeg vet at jeg er litt annerledes, og at jeg har grenser i henhold til miljøet jeg vokste opp i, så jeg stiller deg et spørsmål, var oppførselen min med ham en avvisning av ham, eller forsto han det fra meg, og tok jeg feil da jeg spurte om å bli venner? For meg er vennskap en inngangsport til bekjentskap og kjærlighet. Kan du gi meg råd om hvordan jeg skal oppføre meg og hvordan jeg kan vite at han mener alvor? Takk.

Anonymkode: 1b4c1...58e

[Perelandra]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

Sitat

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Mvh Perelandra, mod.