Påstand: kvinner som ikke forventer noe som helst av mennene sine, skaper svake menn

[AnonymBruker]

Jeg er fra et annet europeisk land, og slutter ikke å bli overrasket over hvordan mange norske kvinner ikke vil at mannen gjør noe som helst for dem. Ikke bursdags- og julegaver, ikke blomster, ikke spandere middag, ikke hjelpe med tunge løft osv. Så blir de overrasket over hvorfor mannen er tafatt, ikke ønsker å gjøre karriere og tjene mer, og er generelt svak. Uansett likestilling eller ikke, så er mange menn slik at de ønsker å utvikle seg, erobre, få til noe. Når de gir sin kvinne en fin gave, en dyr ting, spanderer og stiller opp, så får de en sterk motivasjon til å bli bedre, jobbe hardere, oppnå mer og så videre. Kvinnen blir også mer interessant når han hele tiden må "vinne" henne. En kvinne som går rundt i huset med koseklær og håret i en "bun", som sier at hun verken vil ha bursdagsgave, oppmerksomhet eller hjelp med noe, blir kjedelig i lengden. Da vil denne mannen sette seg ned i sofaen, game, bli overvektig og drite i jobben/karrieren ut over det nødvendige. Etter hvert blir også motivasjonen for forholdet borte. Hvorfor skal han oppvarte ei dame som aldri vil bli oppvartet?

Som sagt, så er dette kun en påstand og en observasjon. Jeg ser også at menn strekker seg lengre for kvinner fra enkelte andre land, som krever og forventer, både følelsesmessig og økonomisk. Menn som ikke gjorde noe romantisk eller utviklet seg for sine norske ekser, jobber hardt og finner frem sin romantiske side for sin nye kone som krever og forventer.

Anonymkode: f3920...ea0

[AnonymBruker]

Næh, handler mer om mødrene i så fall.

Men gode menn er gode menn, norske eller ei. 

Anonymkode: cd66d...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Næh, handler mer om mødrene i så fall.

Men gode menn er gode menn, norske eller ei. 

Anonymkode: cd66d...629

Hvorfor alltid mødrene? Har ikke fedrene noe ansvar for oppdragelse eller for å være en god rollemodell?

Anonymkode: 516e9...e71

[Roci]

Gaver og oppvartning er koselig, det, men det er mer krydder i forholdet og ikke det som får hjulene til å gå rundt i hverdagen. Jeg kan med hånden på hjertet si at det jeg ønsker meg, er en likeverdig partner, der vi begge bidrar sånn noenlunde likt både økonomisk og praktisk med hus, hjem og familie (som ikke omfatter egne barn, men vi har begge foreldre som begynner å bli gamle og trenger hjelp med forskjellig). For meg høres det fremmed ut at mannen skal bli ansporet til å jobbe mer og satse mer på karrieren for så å bruke pengene på gaver til meg, i stedet for noe vi begge ønsker oss - f.eks. en feriereise. For min del er det også viktig å være økonomisk selvstendig og å ha mine egne penger, det gir meg en følelse av trygghet å vite at jeg klarer meg alene dersom noe skulle skje. Statistisk sett er det større sjanse for at jeg blir enke enn at han blir enkemann, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Tipper du er fra Øst-Europa.  😉

Det er ikke alt som er så bra med relasjonskulturen der heller. Mye overfladisk. Forholdene blir transaksjonelle. Kvinnene skal behandles som prinsesser uten at de tåler å bli stilt krav til. Mannen betaler for alt og ordner alt. Høres romantisk ut? Men det blir farlig nært akkurat det du beskriver bare med motsatt kjønn. Forskjell være at kvinnen fortsetter å jåle seg til og sjarmere - andre... Mannen sin tar de for gitt. 

Jeg er norsk mann og tror jeg er en mellomting. Jeg elsker å gi oppmerksomhet, blomster, holde døra, gi gaver, ordne bursdag for henne. Jeg har opplevd norske damer veldig negativt der. Noen har blitt sure når jeg jeg mener jeg skal ta regningen på restaurant. De ønsker seg ikke noe til bursdag. Blomster blir møtt med "hva galt har du gjort nå?" Jeg liker bedre de som setter pris på ting og gjerne er litt romantiske tilbake.

Helt ærlig så tror jeg at jeg har en dragning mot øst-europeiske damer, men de jeg har hatt relasjon til (1 eks-kjæreste + noen venner) har vist seg å være av det drøyt giftige slaget. (eks-)kjæresten min kunne lyse opp som et flomlys når jeg gjorde hyggelige ting for henne. Men det ble som en dårlig heroin-addiction. Mer vil ha mer! Fort utviklet det seg til at hun forventet mer og mer. Dyrere gaver, hjelpe henne med utgifter, fullsponse alle aktiviteter - også for ungen. Hun kom ikke til å gi seg før bankkontoen var tom. Det måtte si stopp.  

Jeg har ei venninne fra samme land som fortalte at hun og mannen gikk fra hverandre etter mange år fordi han følte seg stresset av henne og mistet selvtilliten.  Jeg skjønner nå dessverre hva hun mener. Men hun og de andre har fortalt me om kulturen i sitt land (ulike øst-europeiske) og de har fellestrekk med hverandre og med det som trolig ligger bak det du skriver, TS. 

Men mine personlige erfaringer trenger ikke være betegnende for alle. 

Slik du fremstiller det er jeg mer enig enn uenig med deg! Men vær klar over at den norske kulturen i stor grad handler om likeverd og samarbeid!  Et par er to likeverdige mennesker som varter opp hverandre, elsker hverandre og respekterer hverandre. De står sammen i stormen og de bidrar til byrdene på sine måter. Det er sånn man historisk har overlevd i Norge. Akkurat hvem som gjør hva og hvordan dette løses kan variere mye, men grunnholdningen er dette (eller skal være, i hvert fall) 

Så har man de siste tiårene sett mange dårlige utslag hvor menn har sluppet mer og mer unna sine plikter og blitt late, egoistiske mannebabyer, men det er ikke kultur. Det er ukultur og dårlig oppdragelse. Vi ser også mange kvinner som er misforstått feministiske og bare er usamarbeidsvillige, egoistiske og uspiselige. Men det er verken kultur eller feminisme det heller. Bare dårlig holdning. 

Jeg tror det beste av begge verdner hadde vært ideelt. Det er min personlige mening. Jeg skulle gjerne hatt som livsoppdrag å varte opp en fantastisk  dame så lenge hun forstår at økonomien og kreftene mine har en begrensning og at jeg trenger at hun også gir tilbake i den grad hun har mulighet til. 

 

Anonymkode: 20e10...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er fra et annet europeisk land, og slutter ikke å bli overrasket over hvordan mange norske kvinner ikke vil at mannen gjør noe som helst for dem. Ikke bursdags- og julegaver, ikke blomster, ikke spandere middag, ikke hjelpe med tunge løft osv. Så blir de overrasket over hvorfor mannen er tafatt, ikke ønsker å gjøre karriere og tjene mer, og er generelt svak. Uansett likestilling eller ikke, så er mange menn slik at de ønsker å utvikle seg, erobre, få til noe. Når de gir sin kvinne en fin gave, en dyr ting, spanderer og stiller opp, så får de en sterk motivasjon til å bli bedre, jobbe hardere, oppnå mer og så videre. Kvinnen blir også mer interessant når han hele tiden må "vinne" henne. En kvinne som går rundt i huset med koseklær og håret i en "bun", som sier at hun verken vil ha bursdagsgave, oppmerksomhet eller hjelp med noe, blir kjedelig i lengden. Da vil denne mannen sette seg ned i sofaen, game, bli overvektig og drite i jobben/karrieren ut over det nødvendige. Etter hvert blir også motivasjonen for forholdet borte. Hvorfor skal han oppvarte ei dame som aldri vil bli oppvartet?

Som sagt, så er dette kun en påstand og en observasjon. Jeg ser også at menn strekker seg lengre for kvinner fra enkelte andre land, som krever og forventer, både følelsesmessig og økonomisk. Menn som ikke gjorde noe romantisk eller utviklet seg for sine norske ekser, jobber hardt og finner frem sin romantiske side for sin nye kone som krever og forventer.

Anonymkode: f3920...ea0

Sorry, men det der blir for stor kravmentalitet. Ja, jeg liker godt å varte opp en kvinne nå og da, gi, lage god mat, ta med på restaurant etc. Jeg liker også min jobb/karriere og jobber jo med å bli bedre. Lærer meg stort sett nye ting hver dag på jobb.

Men når dette blir en del av den naturlige dynamikekn i forholdet / noe som forventes forsvinner min interesse. At jeg skal "vinne" henne hver dag for å innfri det hun krever og forventer, fremstår som meg som for stor kulturforskjell for at jeg hadde giddet som "godt voksen".

Fin erfaring med partnere med stor kulturforskjell når man er yngre og lærer, men i lengden leker "likere" barn best. Det betyr ikke at man må være helt like, men at et omtrentlig samme verdigrunnlag fungerer best i lengden.

Anonymkode: 04896...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har ei venninne fra samme land som fortalte at hun og mannen gikk fra hverandre etter mange år fordi han følte seg stresset av henne og mistet selvtilliten.  Jeg skjønner nå dessverre hva hun mener. Men hun og de andre har fortalt me om kulturen i sitt land (ulike øst-europeiske) og de har fellestrekk med hverandre og med det som trolig ligger bak det du skriver, TS. 

Anonymkode: 20e10...683

Kjenner meg litt igjen i det du skriver om kameraten din. Jeg mistet personlig ikke selvtilliten, men jeg merket jo hvor stressende det var å ha en partner som jeg oppfattet med et tydelig annerledes verdigrunnlag enn meg og en mye mer konfronterende kommunikasjonsstil, noe som også var noe av grunnen til at jeg måtte gjøre det slutt. Det var ikke den eneste grunnen, men en del av vurderingen.

Anonymkode: 04896...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er fra et annet europeisk land, og slutter ikke å bli overrasket over hvordan mange norske kvinner ikke vil at mannen gjør noe som helst for dem. Ikke bursdags- og julegaver, ikke blomster, ikke spandere middag, ikke hjelpe med tunge løft osv. Så blir de overrasket over hvorfor mannen er tafatt, ikke ønsker å gjøre karriere og tjene mer, og er generelt svak. Uansett likestilling eller ikke, så er mange menn slik at de ønsker å utvikle seg, erobre, få til noe. Når de gir sin kvinne en fin gave, en dyr ting, spanderer og stiller opp, så får de en sterk motivasjon til å bli bedre, jobbe hardere, oppnå mer og så videre. Kvinnen blir også mer interessant når han hele tiden må "vinne" henne. En kvinne som går rundt i huset med koseklær og håret i en "bun", som sier at hun verken vil ha bursdagsgave, oppmerksomhet eller hjelp med noe, blir kjedelig i lengden. Da vil denne mannen sette seg ned i sofaen, game, bli overvektig og drite i jobben/karrieren ut over det nødvendige. Etter hvert blir også motivasjonen for forholdet borte. Hvorfor skal han oppvarte ei dame som aldri vil bli oppvartet?

Som sagt, så er dette kun en påstand og en observasjon. Jeg ser også at menn strekker seg lengre for kvinner fra enkelte andre land, som krever og forventer, både følelsesmessig og økonomisk. Menn som ikke gjorde noe romantisk eller utviklet seg for sine norske ekser, jobber hardt og finner frem sin romantiske side for sin nye kone som krever og forventer.

Anonymkode: f3920...ea0

Den ukulturen du idealiserer, er nettopp en av grunnene til at disse «utlandene» du hinter til, gjør det så mye dårligere enn Norge på mange viktige livskvalitetsparametre. Hva gjør du egentlig her hvis du egentlig lengter tilbake til jungelen?

Anonymkode: fe7f9...f1d

[AnonymBruker]

Jeg tror at det handler om oppvekst og kultur, og ikke at kvinnen skal bli behandlet som en prinsesse der hun skal få materielle ting hele tiden. 

Jeg har alltid forventet og satt krav til mine partnere og jeg ber om hjelp om jeg trenger det. Setter pris på at vi feirer bursdagen min og det er hyggelig å få gaver, men det er ikke noe jeg forventer hele tiden. Jeg synes det blir for mye om man skal få noe hele tiden og det er ikke sånn jeg er. 

Jeg har hatt 3 forhold. To med norske menn og det siste er med en mann fra et annet nordisk land. Merker forskjell på de som var norske og han som ikke er det, men det kan være tilfeldigheter. De som var norske var mer tafatte og gadd ikke å gjøre noe særlig for meg. Nå mener jeg ikke materielle ting, men bare det å være omtenksom og sette pris på meg var noe som de ikke prioriterte. De satte ikke pris på om jeg gjorde noe for dem heller.

Jeg må si at det er mye hyggeligere å gjøre noe for en mann som tydelig setter pris på det og det er hyggelig med en mann som gjør små hyggelige ting for meg også. At han stiller opp for meg uten at jeg må mase om det er også noe jeg setter stor pris på. 

Anonymkode: f0272...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den ukulturen du idealiserer, er nettopp en av grunnene til at disse «utlandene» du hinter til, gjør det så mye dårligere enn Norge på mange viktige livskvalitetsparametre. Hva gjør du egentlig her hvis du egentlig lengter tilbake til jungelen?

Anonymkode: fe7f9...f1d

Spania og Italia er altså jungelen. Kan du din geografi, jente? Jeg er her fordi jeg har norsk utdanning, norsk jobb og barn som er halvt norske, hvis du må vite. 

Anonymkode: f3920...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at det handler om oppvekst og kultur, og ikke at kvinnen skal bli behandlet som en prinsesse der hun skal få materielle ting hele tiden. 

Jeg har alltid forventet og satt krav til mine partnere og jeg ber om hjelp om jeg trenger det. Setter pris på at vi feirer bursdagen min og det er hyggelig å få gaver, men det er ikke noe jeg forventer hele tiden. Jeg synes det blir for mye om man skal få noe hele tiden og det er ikke sånn jeg er. 

Jeg har hatt 3 forhold. To med norske menn og det siste er med en mann fra et annet nordisk land. Merker forskjell på de som var norske og han som ikke er det, men det kan være tilfeldigheter. De som var norske var mer tafatte og gadd ikke å gjøre noe særlig for meg. Nå mener jeg ikke materielle ting, men bare det å være omtenksom og sette pris på meg var noe som de ikke prioriterte. De satte ikke pris på om jeg gjorde noe for dem heller.

Jeg må si at det er mye hyggeligere å gjøre noe for en mann som tydelig setter pris på det og det er hyggelig med en mann som gjør små hyggelige ting for meg også. At han stiller opp for meg uten at jeg må mase om det er også noe jeg setter stor pris på. 

Anonymkode: f0272...005

Jeg snakker ikke om å være prinsesse. Men at mange norske kvinner mener det er for mye forlangt å forvente en gave fra mannen på julaften.

Anonymkode: f3920...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg snakker ikke om å være prinsesse. Men at mange norske kvinner mener det er for mye forlangt å forvente en gave fra mannen på julaften.

Anonymkode: f3920...ea0

Vet ikke hvorfor du har inntrykk av at «mange kvinner» mener dette, min erfaring er at de aller fleste kvinner får både jule- og fødselsdagsgaver av partneren sin. 

Anonymkode: 516e9...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Spania og Italia er altså jungelen. Kan du din geografi, jente? Jeg er her fordi jeg har norsk utdanning, norsk jobb og barn som er halvt norske, hvis du må vite. 

Anonymkode: f3920...ea0

Syntes også det er jungelen, i overført betydning med tanke på en del holdninger/verdier.

Anonymkode: 04896...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg snakker ikke om å være prinsesse. Men at mange norske kvinner mener det er for mye forlangt å forvente en gave fra mannen på julaften.

Anonymkode: f3920...ea0

Det tror jeg ikke stemmer i det hele tatt. De fleste norske kvinner jeg kjenner og vet om forventer og ønsker det. 

Slik jeg leste innlegget ditt, så handlet det mer om å få ting og bli oppvartet hele tiden og at man skal kreve det. 

Det å få gave til bursdag og jul tror jeg de fleste setter pris på, men det er noen som ikke liker å få gaver og heller vil bruke penger på andre ting. 

Anonymkode: f0272...005

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er fra et annet europeisk land, og slutter ikke å bli overrasket over hvordan mange norske kvinner ikke vil at mannen gjør noe som helst for dem. Ikke bursdags- og julegaver, ikke blomster, ikke spandere middag, ikke hjelpe med tunge løft osv. Så blir de overrasket over hvorfor mannen er tafatt, ikke ønsker å gjøre karriere og tjene mer, og er generelt svak. Uansett likestilling eller ikke, så er mange menn slik at de ønsker å utvikle seg, erobre, få til noe. Når de gir sin kvinne en fin gave, en dyr ting, spanderer og stiller opp, så får de en sterk motivasjon til å bli bedre, jobbe hardere, oppnå mer og så videre. Kvinnen blir også mer interessant når han hele tiden må "vinne" henne. En kvinne som går rundt i huset med koseklær og håret i en "bun", som sier at hun verken vil ha bursdagsgave, oppmerksomhet eller hjelp med noe, blir kjedelig i lengden. Da vil denne mannen sette seg ned i sofaen, game, bli overvektig og drite i jobben/karrieren ut over det nødvendige. Etter hvert blir også motivasjonen for forholdet borte. Hvorfor skal han oppvarte ei dame som aldri vil bli oppvartet?

Som sagt, så er dette kun en påstand og en observasjon. Jeg ser også at menn strekker seg lengre for kvinner fra enkelte andre land, som krever og forventer, både følelsesmessig og økonomisk. Menn som ikke gjorde noe romantisk eller utviklet seg for sine norske ekser, jobber hardt og finner frem sin romantiske side for sin nye kone som krever og forventer.

Anonymkode: f3920...ea0

Av alle tingene som er kvinnes ansvar...Hun trenger virkelig ikke flere.

Jeg bryr meg ikke om gaver og slikt. Det er mye viktigere for meg at han bryr seg genuint om at jeg skal ha det bra i hverdagen. Det er tross alt hverdager det er flest av.

Det er fin gave å få. Omsorg og omtanke.

Det kan nemlig ikke kjøpes for penger. 

Det beste i livet er gratis uansett. 

En mann som tar seg tid til å plukke blomster til meg. Da smelter jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er fra et annet europeisk land, og slutter ikke å bli overrasket over hvordan mange norske kvinner ikke vil at mannen gjør noe som helst for dem. Ikke bursdags- og julegaver, ikke blomster, ikke spandere middag, ikke hjelpe med tunge løft osv. Så blir de overrasket over hvorfor mannen er tafatt, ikke ønsker å gjøre karriere og tjene mer, og er generelt svak. Uansett likestilling eller ikke, så er mange menn slik at de ønsker å utvikle seg, erobre, få til noe. Når de gir sin kvinne en fin gave, en dyr ting, spanderer og stiller opp, så får de en sterk motivasjon til å bli bedre, jobbe hardere, oppnå mer og så videre. Kvinnen blir også mer interessant når han hele tiden må "vinne" henne. En kvinne som går rundt i huset med koseklær og håret i en "bun", som sier at hun verken vil ha bursdagsgave, oppmerksomhet eller hjelp med noe, blir kjedelig i lengden. Da vil denne mannen sette seg ned i sofaen, game, bli overvektig og drite i jobben/karrieren ut over det nødvendige. Etter hvert blir også motivasjonen for forholdet borte. Hvorfor skal han oppvarte ei dame som aldri vil bli oppvartet?

Som sagt, så er dette kun en påstand og en observasjon. Jeg ser også at menn strekker seg lengre for kvinner fra enkelte andre land, som krever og forventer, både følelsesmessig og økonomisk. Menn som ikke gjorde noe romantisk eller utviklet seg for sine norske ekser, jobber hardt og finner frem sin romantiske side for sin nye kone som krever og forventer.

Anonymkode: f3920...ea0

Du har på en måte ett poeng . Eller flere . Det sies at man viser en mann hvordan man vil bli behandlet i begynnelsen. Via grenser osv. Flere av oss må også lære å ta imot. 

Anonymkode: b9b42...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når de gir sin kvinne en fin gave, en dyr ting, spanderer og stiller opp, så får de en sterk motivasjon til å bli bedre, jobbe hardere, oppnå mer og så videre. Kvinnen blir også mer interessant når han hele tiden må "vinne" henne. En kvinne som går rundt i huset med koseklær og håret i en "bun", som sier at hun verken vil ha bursdagsgave, oppmerksomhet eller hjelp med noe, blir kjedelig i lengden.

Anonymkode: f3920...ea0

OK. Så kvinner skal bare være pyntedukker.

Anonymkode: 4cab2...f43

[AnonymBruker]

Handler nok om forskjellige verdier. For meg så betyr det uendelig mye mer å ha en likestilt partner i hverdagen. En som tar ansvar for barn, hus og hjem på lik linje med meg, og som mener at min karriere og utvikling er like viktig som hans egen. Fine gaver til jul og bursdag, veier liksom ikke opp for resten av pakken disse klassiske kjønnsroller du beskriver, som regel medfører. 

Selv har jeg aner fra et øst-europeisk land, og kjenner godt til kulturen fra akkurat dette landet. De færreste menn jeg kjenner derfra tar ansvar for feks middagslaging og oppfølging av barn, selv om kvinnene som regel er i arbeid. Men de vil gjerne overøser dem med gaver og blomster på kvinnedagen og bursdagen. 

Anonymkode: 95fb9...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Syntes også det er jungelen, i overført betydning med tanke på en del holdninger/verdier.

Anonymkode: 04896...7ff

"Det er Norge som er bra, det er Norge som er best". Akkurat. Alle andre land er noe dritt, med jungel, dårlige holdninger og u-landsopplegg. Er det mulig å være så høy på seg selv?

Anonymkode: f3920...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

OK. Så kvinner skal bare være pyntedukker.

Anonymkode: 4cab2...f43

Nei, men du må jo forstå at mannen blir drittlei av en strukket joggis og hår i knute 24/7.

Anonymkode: f3920...ea0