Jobbmarked for datavitenskap - virker veldig vanskelig å få jobb for tiden?

[AnonymBruker]

For 3-4 år siden var det sikkelig hype på BI/aktuarer/statistikk og nå har så mange blitt det at det ikke er mulig å få jobb. Mange hos oss har mistet jobben og du konkurrerer dessverre med disse.

Anonymkode: f9c14...b33

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme! Akkurat ferdig med en Bachelor i Informasjonsteknologi fra HVL, og det er klin umulig å få seg jobb! Har søkt siden i fjor sommer..Heldigvis har jeg en deltidsjobb som IT support hos et av de største konsulenthusene, så kan fortsette der så lenge jeg vil (men får dessverre ikke 100% der)...skal ta noen flere sertifiseringer i løpet av sommeren da, så forhåpentligvis vil det hjelpe på!

Anonymkode: f65f7...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Realiteten er sånn at universitet og høyskoler får betalt for studiepoengene de produserer. De vil tilby studier de får søkere på, for det er sånn de tjener penger. Så enkelt er det. Studier med dårlige søkertall og dermed dårlig økonomi blir lagt ned, selv om arbeidsmarkedet skriker etter kompetansen. 
 

Anonymkode: bd136...290

Ja, men så er det gjerne sammenheng mellom det folk søker seg inn på og det som regnes som etterspurt i jobbmarkedet. Utfordringen er timing. Det tar jo gjerne 3-5 år før folk er ferdige, og innen den tid kan jobbmarkedet ha snudd helt.

Anonymkode: 48249...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Enig med deg i det. Vi har til og med aktive påvirkere (markedsførere i praksis) som går rundt på diverse utdanningsmesser og skal overtale yngre folk til å ta opp studielån på minst 1,2 millioner kroner for en eller annen tulle-bachelor i utlandet, blant annet UK. Så sitter man der med 1,2 mill i studielån (400.000 kr per år x 3 år), og den bacheloren er ingenting spesielt, ikke noe bedre enn man får i Norge gratis. Men agentene påvirker, hjernevasker og sukrer markedsføringen. Helt vilt at man har godkjent dette i mange år på rad nå. Og med godkjent, så menes blant annet at disse agentene er "godkjent etter etiske retningslinjer".

Anonymkode: 8793a...8c5

Tar man bachelor/master i utlandet, så kan det være veien inn til arbeidsmarkedet der, så det er ikke nødvendigvis bortkastet. Det kommer helt an på hva man vil selv og hva man er motivert til.

Anonymkode: 48249...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har søkt en hel haug med jobber og mange av de har 50-100 søkere (noen flere og). Har søkt over hele landet (mest Bergen og Oslo da det er flest stillinger der). Virker klin umulig å få jobb nå. Litt nedslående etter 2 år studier og studielån. Til og med søkt doktorgrader her og der men de har 50+ søkere. Har B i snitt men er visst ikke godt nok... Flere med samme erfaring?  Eventuelle tips til jobber eller annet man kan gjøre med utdanningen?  Kanskje ta ppu? Men blir da matte og programmering jeg har kompetanse til ikke naturfag... Så vet ikke hvor lett det er med jobb med det heller. Villig til å bosette meg hvor som helst i landet, også langt uti gokk for alt jeg bryr meg. 

Anonymkode: d911a...ea9

Hva slags bachelor har du før master, og hvilke institusjoner er det snakk om?

Anonymkode: 88305...d8e

[AnonymBruker]

Tips: Jeg jobber som data scientist i en stor norsk bedrift. Det er intern fortrinnsrett på alle stillinger i bedriften. Prøv å finne ut hvilke selskaper som har data scientist-roller og slike regler, få deg jobb på kundesenter el. i bedriften ved siden av å ta flere relevante fag, og søk på alt av mer relevante jobber som dukker opp internt😊 

Anonymkode: e3987...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2025 den 14.38):

Har søkt en hel haug med jobber og mange av de har 50-100 søkere (noen flere og). Har søkt over hele landet (mest Bergen og Oslo da det er flest stillinger der). Virker klin umulig å få jobb nå. Litt nedslående etter 2 år studier og studielån. Til og med søkt doktorgrader her og der men de har 50+ søkere. Har B i snitt men er visst ikke godt nok... Flere med samme erfaring?  Eventuelle tips til jobber eller annet man kan gjøre med utdanningen?  Kanskje ta ppu? Men blir da matte og programmering jeg har kompetanse til ikke naturfag... Så vet ikke hvor lett det er med jobb med det heller. Villig til å bosette meg hvor som helst i landet, også langt uti gokk for alt jeg bryr meg. 

Anonymkode: d911a...ea9

Alt er dødt, ja. Hvis du får lært noe om formelle spesifikasjoner (matematiske spesifikasjoner opp mot kode), så har du noe prompte fordeler opp mot AI - forundrer meg ikke om det blir mye meta prompting, altså prompte hvordan matematisk spesifisering til kode skal være.

For webside blir det mer diagrammer og kravspesifikasjon, og ikke ren tekst som enkelte tror; men igjen så har en meta prompting for å lage diagrammene og kravspesifikasjonene.

Anonymkode: fd454...55f

[AnonymBruker]

Ta en master-grad for å jobbe på support - jaja.....

Anonymkode: f9c14...b33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ta en master-grad for å jobbe på support - jaja.....

Anonymkode: f9c14...b33

Ja ikke sant 😂😭 litt latterlig. Tror ppu og  undervisning da er mer fornuftig. Med mindre jeg tilfeldigvis kommer inn på noen av de andre PHD'ene jeg har søkt på. Jobbe med undervisning på universitetet ettehvert + forskning 

Anonymkode: d911a...ea9

[AnonymBruker]

Jeg jobber for en medium stor bedrift (ca. 600 ansatte) i Oslo og vi sliter med å få tak i gode data engineers! Hva slags teknologier kan du? Og er du komfortabel med å jobbe både med dataprodukter og plattformtjenester? Vi ser etter data engineers som kan skrive kode, bygge verktøy, som kan infrastruktur, klarer å samarbeide godt i team og som har gode soft skills i tillegg til teknisk innsikt og erfaring.

Anonymkode: d198f...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg jobber for en medium stor bedrift (ca. 600 ansatte) i Oslo og vi sliter med å få tak i gode data engineers! Hva slags teknologier kan du? Og er du komfortabel med å jobbe både med dataprodukter og plattformtjenester? Vi ser etter data engineers som kan skrive kode, bygge verktøy, som kan infrastruktur, klarer å samarbeide godt i team og som har gode soft skills i tillegg til teknisk innsikt og erfaring.

Anonymkode: d198f...bce

Kan man bli data engineer med master i data science da? Mangler vel noen fysikkfag for å høre ingeniør. Hvilken bedrift er dette, legger dere ut stillingsutlysninger på finn? Tror noe av problemet er at mange firma søker etter dyktige folk men ingen vil ha nyutdannede 

Anonymkode: d911a...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2025 den 23.20):

Ja det var tilfellet når jeg startet tross alt . Og nå sitter man her uten noen ting av jobbtilbud. Kjipt 

Anonymkode: d911a...ea9

Ja, jeg skjønner godt det er utrolig surt når man har gjort «alt riktig», og så endrer arbeidsmarkedet seg så dramatisk på så kort tid. 

Anonymkode: bd136...290

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (På 2.7.2025 den 15.47):

Hva slags utdanning har du som bare går over 2 år?
 

Du sier seg selv at det må være 2-årig master når ts snakker om å ta doktorgrad. Da er det selvfølgelig en bachelor i bunn. 

Anonymkode: 0de40...9cc

[punkyB]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kan man bli data engineer med master i data science da? Mangler vel noen fysikkfag for å høre ingeniør. Hvilken bedrift er dette, legger dere ut stillingsutlysninger på finn? Tror noe av problemet er at mange firma søker etter dyktige folk men ingen vil ha nyutdannede 

Anonymkode: d911a...ea9

Tror nok de fleste ønsker noen med litt erfaring ja - så første jobb er mest vanskelig 
Støtter litt forslaget om å prøve å komme seg inn i en større bedrift - da er det lettere å bytte jobb internt. 

 

Har du sett hvilke kvalifikasjoner man ser etter i type "data engineer" stillinger ? (Ledige stillinger - data engineer azure i Oslo | FINN Jobb
Jeg aner ikke hva slags fag man har på skolene i dag - og hva du har tatt. Det er jo noe man bør tenke på før man søker retning. Mange ønsker vel noe matematikk/statistikk - men til type data engineer er det jo mer teknologisk kunnskap man må ha - alle er mer eller mindre i skyen så noe skybasert bør du kunne , sql , database ++

Har du ikke noen av dagene/kvalifikasjonene er det jo litt vanskelig - men kanskje du kan se om du kan lære deg noe på egenhånd- finnes jo mye nettbasert (udemy bla.) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja ikke sant 😂😭 litt latterlig. Tror ppu og  undervisning da er mer fornuftig. Med mindre jeg tilfeldigvis kommer inn på noen av de andre PHD'ene jeg har søkt på. Jobbe med undervisning på universitetet ettehvert + forskning 

Anonymkode: d911a...ea9

Vær klar over at det er vanskelig å få stilling, spesielt fast stilling, etter PhD i akademia. De fleste får det ikke. Du bør være veldig motivert før du velger den veien. Lønna er også dårlig. 
Nå vet jeg ikke noe om IT spesielt, jeg snakker om akademia generelt (jobber i akademia selv). 

Anonymkode: bd136...290

[AnonymBruker]

punkyB skrev (2 timer siden):

Tror nok de fleste ønsker noen med litt erfaring ja - så første jobb er mest vanskelig 
Støtter litt forslaget om å prøve å komme seg inn i en større bedrift - da er det lettere å bytte jobb internt. 

 

Har du sett hvilke kvalifikasjoner man ser etter i type "data engineer" stillinger ? (Ledige stillinger - data engineer azure i Oslo | FINN Jobb
Jeg aner ikke hva slags fag man har på skolene i dag - og hva du har tatt. Det er jo noe man bør tenke på før man søker retning. Mange ønsker vel noe matematikk/statistikk - men til type data engineer er det jo mer teknologisk kunnskap man må ha - alle er mer eller mindre i skyen så noe skybasert bør du kunne , sql , database ++

Har du ikke noen av dagene/kvalifikasjonene er det jo litt vanskelig - men kanskje du kan se om du kan lære deg noe på egenhånd- finnes jo mye nettbasert (udemy bla.) 

Skal sjekke ut det litt. Jeg trodde at man måtte gå spesifikt 5 årig program for å bli data engineer, inkluderer siving fag som fysikk, som forsåvidt vil være det eneste jeg mangler som er annerledes fra det 5 årige programmet. Jeg har gått bachelor ,og så tatt en master i datavitenskap. Bachelor var ikke inne ingeniørfag.  

Men har hatt sql og matematikk/statistikk fag ila studiet. 

 

Anonymkode: d911a...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vær klar over at det er vanskelig å få stilling, spesielt fast stilling, etter PhD i akademia. De fleste får det ikke. Du bør være veldig motivert før du velger den veien. Lønna er også dårlig. 
Nå vet jeg ikke noe om IT spesielt, jeg snakker om akademia generelt (jobber i akademia selv). 

Anonymkode: bd136...290

Ja det er sant det. Så heller mer mot ppu. Lettere å få stilling med undervisning på ungdomsskolen/vgs vil jeg tro 

Eventuelt vurderer jeg å flytte til utlandet for å få litt arbeidserfaring . lettere komme inn i det norske markedet etterpå. Vet flere europeiske land har litt større jobbmarked for slikt enn her i Norge og tilbyr stillinger på engelsk. Evt Sverige eller Danmark en periode (der foregår de jo norsk og jeg forstår jo svensk og dansk greit)

Anonymkode: d911a...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal sjekke ut det litt. Jeg trodde at man måtte gå spesifikt 5 årig program for å bli data engineer, inkluderer siving fag som fysikk, som forsåvidt vil være det eneste jeg mangler som er annerledes fra det 5 årige programmet. Jeg har gått bachelor ,og så tatt en master i datavitenskap. Bachelor var ikke inne ingeniørfag.  

Men har hatt sql og matematikk/statistikk fag ila studiet. 

 

Anonymkode: d911a...ea9

"Engineer", "Ingeniør" osv er bare yrkesbeskrivelser - det er ikke beskyttede titler. Med en utdanning i data science kan du fint jobbe som "data engineer". Siving og høging er beskyttete utdanningstitler, og tidligere akademiske grader, men man må på ingen måte være sivilingeniør for å jobbe som ingeniør/engineer osv. En MSc i data science kan jobbe med akkurat det samme som en "siving i data science".

Mange (inkludert arbeidsgivere) er ikke klar over at sivilingeniør og høgskoleingeniør bare er gamle tilleggstitler som henger igjen fra før kvalitetsreformen (her introduserte vi bachelor, master osv). Før kvalitetsreformen var siv.ing osv en egen utdanning på 4.5 år innen tekniske fag, men dette er erstattet med Bachelor of science (Bsc) og Master of Science (MSc). Noen utdanningsinstitusjoner ( f eks NTNU) velger fortsatt å gi tilleggstittelen sivilingeniør på vitnemålet til Master of Science, men det er BSc/MSc som er den faktiske akademiske tittelen i dag. 

 

For de som lurer er "siving" i dag gitt som tilleggstittel fra de institusjonene som ønsker, gitt at studieprogrammet oppfyller noen særkrav. Særkravene er at graden må ha minst 30 stp matematikk, 10 stp fysikk samt minst 15 studiepoeng med "breddefag" som f eks bærekraft, økonomi, ledelse, etikk, digital kultur eller det forhatte "eksperter i team" osv. Til sammenlikning vil en teknologi- eller realfagsutdannelse uten siving som tilleggstittel ikke trenge å ha de 15 studiepoengene innen breddefag, men ha frie emner i stedet (her kan man velge selv om man vil ha dybde eller bredde, mens på siving så må det her velges bredde).

Hilsen MSc/siving i fysikk, som egentlig angrer på at jeg ikke tok en ren MSc(altså uten siving tilleggstittel) i fysikk i stedet for, da man på en MSc-grad uten sivingtittel kan i større grad velge fag selv, og slippe disse "tullefagene", og helger velge flere realfags- og ingeniøremner i stedet for 15-20 stp med samfunnsfag.

Anonymkode: 2ba72...7a1

[Majer]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

"Engineer", "Ingeniør" osv er bare yrkesbeskrivelser - det er ikke beskyttede titler. Med en utdanning i data science kan du fint jobbe som "data engineer". Siving og høging er beskyttete utdanningstitler, og tidligere akademiske grader, men man må på ingen måte være sivilingeniør for å jobbe som ingeniør/engineer osv. En MSc i data science kan jobbe med akkurat det samme som en "siving i data science".

Mange (inkludert arbeidsgivere) er ikke klar over at sivilingeniør og høgskoleingeniør bare er gamle tilleggstitler som henger igjen fra før kvalitetsreformen (her introduserte vi bachelor, master osv). Før kvalitetsreformen var siv.ing osv en egen utdanning på 4.5 år innen tekniske fag, men dette er erstattet med Bachelor of science (Bsc) og Master of Science (MSc). Noen utdanningsinstitusjoner ( f eks NTNU) velger fortsatt å gi tilleggstittelen sivilingeniør på vitnemålet til Master of Science, men det er BSc/MSc som er den faktiske akademiske tittelen i dag. 

 

For de som lurer er "siving" i dag gitt som tilleggstittel fra de institusjonene som ønsker, gitt at studieprogrammet oppfyller noen særkrav. Særkravene er at graden må ha minst 30 stp matematikk, 10 stp fysikk samt minst 15 studiepoeng med "breddefag" som f eks bærekraft, økonomi, ledelse, etikk, digital kultur eller det forhatte "eksperter i team" osv. Til sammenlikning vil en teknologi- eller realfagsutdannelse uten siving som tilleggstittel ikke trenge å ha de 15 studiepoengene innen breddefag, men ha frie emner i stedet (her kan man velge selv om man vil ha dybde eller bredde, mens på siving så må det her velges bredde).

Hilsen MSc/siving i fysikk, som egentlig angrer på at jeg ikke tok en ren MSc(altså uten siving tilleggstittel) i fysikk i stedet for, da man på en MSc-grad uten sivingtittel kan i større grad velge fag selv, og slippe disse "tullefagene", og helger velge flere realfags- og ingeniøremner i stedet for 15-20 stp med samfunnsfag.

Anonymkode: 2ba72...7a1

Ja, det er helt idiotisk. Folk som vil jobbe med arbeids- og organisasjonspsykologi, men som har gode karakterer går klinisk 6-årig løp+ videreutdanning for å bli organisasjonspsykologer. De burde heller tatt master i det aktuelle faget og blitt psykologer innen det. Sånn er det i utlandet.

[Majer]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2025 den 16.27):

Merkelig avsporing, men jeg ønsker å svare deg.

De har ansvar for å finne denne informasjonen selv. Det er en del av å være voksen, og den ligger tilgjengelig ute på internett. For eksempel så kan man ta seg en tur på SSB (Statistisk sentralbyrå), eller man kan søke på «arbeidsmarkedet i fremtiden», og da dukket det opp mye nyttig informasjon. Det er ganske bekymringsfullt at folk har en så lav digital kompetanse i dag, at man ikke klarer å søke og innhente seg informasjon - med tanke på hvor mye tid man bruker på sosiale medier. Det handler om å engasjere seg og følge med i tidene.

Jeg skjønner ikke hva som er så uetisk med å tilby utdanninger «det er håpløst» å få jobb med. For det første så er arbeidsmarkedet i noen bransjer uforutsigbar, og det er vanskelig å spå hvilken kompetansen det er behov for om 50+ år. For det andre så er privat skoler i utgangspunktet kun ute etter å tjene penger. Det er ren markedsføring. Ja, de tilbyr de en utdanning og den kan være bra. Men man kan ikke garantere resultater (jobb etterpå). Som med andre produkter man markedsfører. Intervjuer med studenter som har gått der tidligere bruker de i markedsføringen sin, slik at nye studenter skal søke. 

Innlegget var selvfølgelig ikke rettet mot TS, men et svar på ditt innlegg.

 

Anonymkode: db81e...f38

Altså man fikk jo beskjed om at markedet ropte etter utviklere. Regjeringen åpnet flere studieplasser etter press fra bedrifter. Så de som valgte IT gjorde det i god tro. Mange var ikke engang interessert i IT, men gjorde det pga gode jobbsutsikter- litt som sykepleie. Da er det helt ekstremt at folk som har fulgt hodet istedenfor hjertet blir straffet for det nå

Ts: Finn et alternativ til standard portefølje. Selv vurderte jeg å publiserte artikler for å skille meg ut, men fikk heldigvis jobb