Hvis din samboer ikke ønsket å bo sammen lenger men fortsatt være kjærester -hvordan si det?

[AnonymBruker]

Hvordan ville du at han/hun skulle ha sagt det til deg? Uten at det ville ødelagt forholdet? Eller ville det vært kroken på døra uansett?

Hvor mye av årsaken er greit å si? 
Vi har ikke felles barn, men hans barn bor her 100%. 

Anonymkode: 3792f...966

[AnonymBruker]

Det hadde vært kroken på døra. Kunne sendt en tekstmelding, brølt det til meg eller skrevet det på et kort sammen med en rosebukett. Hadde ikke utgjort noen forskjell, 

Anonymkode: 8dbca...c22

[AnonymBruker]

Tja, kommer an på begges opplevelse av situasjonen. Om begge syns det var bedre som kjærester kan det gå. Men ikke om den som ikke har unger ikke orker å bo sammen likevel. Det blir bare feil for meg. Vært i en slik situasjon før. Ikke noe sjakktrekk å signalisere at «det er ikke deg det er noe galt med, men ungene dine»… 

Anonymkode: 9b7c8...df5

[SPOCA]

Det ville vært kroken på døra, da jeg ville sett på det som at han virkelig ikke elsket meg.

Så, det er ingen god måte å si det på, slik jeg ser det.

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med det motsatte. Trodde kjæresten min og jeg hadde snakket om og var enige om å ikke bli samboere, og at begge var fornøyde med det. Men han er visst ikke fornøyd med det, og sier at dette var en avgjørelse jeg tok alene (?!?!). Han vil nok helst bo sammen men vi har barn på hver vår kant, og jeg vil ikke bo i et hus han delte med eksen. Er ikke lett i tosomheten alltid...

Anonymkode: c60f9...b0a

[AnonymBruker]

Fullt forståelig dersom én eller begge har barn som bor hjemme. Kan bli et salig kaos.
 

Helt greit om man ønsker å være særboere utenom det også, pga. nærhet til jobb, behov for mer alenetid o.l. Fred og ro er nåtidens luksus. Hadde i hvert fall ikke droppet han/henne kun pga. det dersom jeg elsket personen. 

Anonymkode: 6c524...046

[AnonymBruker]

Kommer an på personene i forholdet. Det finnes ingen fasit.. God kommunikasjon er nok et must. 

Anonymkode: ed52b...9c5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet det, men ingen av oss har noen barn. Så for meg hadde det vært rart om han plutselig ville bo hver for oss. 

Anonymkode: 40de5...fa8

[AnonymBruker]

Denne rekkefølgen er vanskelig, og illustrerer godt hvorfor det er fornuftig å velge særboerskap før man plutselig havner under samme klaustrofobiske tak.

Anonymkode: de55f...0a7

[Kålrota]

Formidlingen av budskapet hadde ikke hatt noe å si, for meg hadde det vært en dealbreaker. Vil du ikke bo med meg, kan du ikke være sammen med meg. Ferdig snakka. 

[AnonymBruker]

Hvis man skal være særboere, bør det være den første ordningen. Ikke noe man finner ut av etter å ha bodd sammen. Det finnes ingen god måte å formidle dette på. Mest sannsynlig vil samboeren din bli veldig lei seg, og tenke at det er barnet/ barna som gjør at du vil flytte ut. 

Enten vil du ha han med barn eller så vil du ikke ha han. Det vil være normalt å tenke sånn.

Anonymkode: 797b7...022

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter litt med det motsatte. Trodde kjæresten min og jeg hadde snakket om og var enige om å ikke bli samboere, og at begge var fornøyde med det. Men han er visst ikke fornøyd med det, og sier at dette var en avgjørelse jeg tok alene (?!?!). Han vil nok helst bo sammen men vi har barn på hver vår kant, og jeg vil ikke bo i et hus han delte med eksen. Er ikke lett i tosomheten alltid...

Anonymkode: c60f9...b0a

Vil ikke bo i et hus han delte med eksen? Ekstremt umodent og mindreverdighetskompleks. 

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvorfor og om jeg selv også så at det ikke fungerer i praksis å bo sammen pga ulike utfordringer. Barn kan være en utfordring. 

Anonymkode: 16112...060

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (21 minutter siden):

Vil ikke bo i et hus han delte med eksen? Ekstremt umodent og mindreverdighetskompleks. 

Deg om det. Om vi skulle delt noe skulle det vært noe nytt vi fant sammen. Eksen har fremdeles tilgang og behandler det som hun fremdeles bor der når hun besøker. Det hadde cært veldig ugreit for meg om vi var samboere. Hun hadde neppe gjort dette dersom det var mitt hjem og ikke hennes tidligere hjem.

Anonymkode: c60f9...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan ville du at han/hun skulle ha sagt det til deg? Uten at det ville ødelagt forholdet? Eller ville det vært kroken på døra uansett?

Hvor mye av årsaken er greit å si? 
Vi har ikke felles barn, men hans barn bor her 100%. 

Anonymkode: 3792f...966

Du er hun som har pendlermann? Hvor han lemper barn og alt ansvar over på deg, ville skaffe deg hund mot din vilje, og ikke gir deg noen slags kompensasjon for at du tar deg av hus og hans særkullsbarn? 
 

Du har fått råd om å avslutte hele mannen. Han er ikke god. Ikke vent, bare gjør det. Du trenger ikke ha en «godkjent» grunn. 

Anonymkode: cf6e5...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan ville du at han/hun skulle ha sagt det til deg? Uten at det ville ødelagt forholdet? Eller ville det vært kroken på døra uansett?

Hvor mye av årsaken er greit å si? 
Vi har ikke felles barn, men hans barn bor her 100%. 

Anonymkode: 3792f...966

Oi, den er veldig vanskelig! Jeg ser ikke helt hvordan du kan klare å redde forholdet nå som dere har bodd sammen en stund. Jeg kunne selv aldri tenke meg å bo sammen med en mann igjen, ville kun ha vært særbo. Men om man har bodd sammen i en periode så er det jo veldig sårt å bli avvist. Kommer selv til å foreslå særbo straks ungene er ute av redet her, regner da med at han blir så såret at han går fra meg. Men for meg så er det ingen annen mulighet for å redde livskvaliteten min. Klarer ikke å være andres slave livet ut. 

Anonymkode: 0afb3...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er hun som har pendlermann? Hvor han lemper barn og alt ansvar over på deg, ville skaffe deg hund mot din vilje, og ikke gir deg noen slags kompensasjon for at du tar deg av hus og hans særkullsbarn? 
 

Du har fått råd om å avslutte hele mannen. Han er ikke god. Ikke vent, bare gjør det. Du trenger ikke ha en «godkjent» grunn. 

Anonymkode: cf6e5...b12

Haha, høres ut som en klassisk mann ja 😅 De forlanger å bli skjemt bort som småunger, samtidig som de blir sure når den utslitte dama ikke lenger klarer å ha sex med dem. 

Anonymkode: 0afb3...6f7

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Deg om det. Om vi skulle delt noe skulle det vært noe nytt vi fant sammen. Eksen har fremdeles tilgang og behandler det som hun fremdeles bor der når hun besøker. Det hadde cært veldig ugreit for meg om vi var samboere. Hun hadde neppe gjort dette dersom det var mitt hjem og ikke hennes tidligere hjem.

Anonymkode: c60f9...b0a

Hun hadde ikke gjort det om du hadde bodd der, altså at det var ditt hjem...

[Carrot]

Jeg ville sagt det som det var og vært forberedt på at det ikke ble tatt godt imot og potensielt ført til brudd, men siden jeg alt hadde bestemt meg for at samboerskap ikke lengre lå i kortene var det en risiko jeg tok ved å ta opp temaet tenker jeg. 
Samme den andre veien, jeg ville satt pris på rene ord fra en samboer som ønsket seg ut av boforholdet men ikke forholdet slik man vet hva man har å forholde seg til og kan ta valg på bakgrunn av dette. Ærlig kommunikasjon er eneste farbare vei i ethvert forhold uansett stadier. Og noen ganger betyr det å stå i de ubehagelige samtalene og valgene som kommer etterpå. Men jeg ville hvis det var meg vært tydelig på at dette er mine følelser og mine behov på samme måte som jeg hadde ønsket at en partner tok det ansvaret om det var motsatt. Man må eie budskapet ærlig og oppriktig og ikke bruke noe annet som "skyld for" om det gir mening. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan ville du at han/hun skulle ha sagt det til deg? Uten at det ville ødelagt forholdet? Eller ville det vært kroken på døra uansett?

Hvor mye av årsaken er greit å si? 
Vi har ikke felles barn, men hans barn bor her 100%. 

Anonymkode: 3792f...966

Ønsker selv særboerskap om jeg skal i et forhold med noen. Har selv barn og ser selv hvor mye tid og energi det krever av meg når jeg har de, i tillegg til dette så ønsker jeg alenetid uten noen rundt meg som må ta hensyn mm. Jeg ønsker ikke å ødelegge en evt kjæresterelasjon med å flytte sammen, rett og slett.  

Man må fokusere på hva man har behov for og at man angrer på samboerskapet for egen del men at man fremdeles har veldig lyst til å ha en kjæresterelasjon uten å måtte bo sammen.