Du som er kronisk syk - hvordan holder du motet oppe?

[AnonymBruker]

Jeg er selv kronisk syk med endometriose, og har de seneste månedene blitt mer og mer bevisst på hvordan det påvirker livet mitt og helsen min. Det er mer enn «bare» mensensmerter fra helvete, og innebærer også mange daglige plager og smerter, i tillegg til utmattelse. Hvordan holder du motet oppe, med kronisk smertetilstand? Jeg tar meg noen ganger i å bli bitter på egen kropp og hvordan den svikter meg. Jeg frykter for fremtiden mtp. jobb og inntekt, psykisk helse, sosialt liv og samliv. Jeg føler også at jeg går med en diagnose som veldig mange utenforstående har veldig lite forståelse for mtp. hvordan den kan påvirke livet mitt fra en dag til en annen. 

Anonymkode: f9499...e12

[AnonymBruker]

Jeg  tenker på det jeg har innover som er positivt. Jeg passer på å ikke grave meg ned i elendigheten, og å dyrke sorgen og smerten. Jeg gjør det beste ut av situasjonen og tenker på det jeg har fremfor det jeg ikke Har. 

Anonymkode: 6cdc1...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg  tenker på det jeg har innover som er positivt. Jeg passer på å ikke grave meg ned i elendigheten, og å dyrke sorgen og smerten. Jeg gjør det beste ut av situasjonen og tenker på det jeg har fremfor det jeg ikke Har. 

Anonymkode: 6cdc1...955

Er dette noe du har klart å gjøre fra start, eller måtte du jobbe med tankegangen din? 

Anonymkode: f9499...e12

[AnonymBruker]

Jeg fokuserer på hva jeg får til og hva som er bra i livet. Sammenligner ikke meg selv med alle som lever livets glade dager og alt jeg ikke får til. Tar hver dag som den kommer, og prøver å gjøre noe positiv for meg selv hver dag, uansett hvor lite. 

Tenker på det jeg er takknemlig for, holder meg unna energityver. Jobber innover. 

 

Anonymkode: 7de52...b2d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er kortene jeg har fått utdelt, og at de kortene kunne vært så mye, mye verre. Men unner meg å være ærlig om at det er en forderdelig dag og synes at det er grusomt kjipt innimellom. Takler ikke toxic positivity, for dette er smerter det ikke alltid går an å puste seg bedre av, eller tenke seg fri fra... Når det er sagt så er jeg kresen på hvem jeg omgir meg med også. Trenger noen med topplokket i behold som forstår at man kan være dårlig uten å se fysisk handicappet ut. Det verste er jo at det finnes folk som ikke tror på usynlig sykdom, eller at endometriose er det samme som normal mensen, de er personer jeg unngår som pesten. Trenger kvalitetsmennesker når livet ble som det ble, gjør alt for disse menneskene og vice versa. 

Anonymkode: f06f8...992

[AnonymBruker]

Lever fra dag til dag, uke for uke. Har hjernesvulst og vet at jeg vil dø av det. Har endel smerter, men holder motet oppe for hver dag jeg får med barna mine❤️

Anonymkode: 8aa15...981

[AnonymBruker]

Man har jo ikke noe valg, man må jo bare holde ut.

Selv har jeg alltid hatt er godt perspektiv på livet og er relativt reflektert. Tenker jeg er heldig som fikk være frisk så lenge som jeg fikk og det er i det minste ikke dødelig det jeg har, selv om det var rett før en gang. Ellers så har jeg en eldre slektning som har vært kronisk syk fra fødsel og tenker på alt hun har klart opp gjennom årene og når hun holder ut så klarer vi andre det og.

Så er jeg jo så heldig at jeg er mamma og da har man jo noe å holde ut for. 

Anonymkode: 82c12...238

[Lille39]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er selv kronisk syk med endometriose, og har de seneste månedene blitt mer og mer bevisst på hvordan det påvirker livet mitt og helsen min. Det er mer enn «bare» mensensmerter fra helvete, og innebærer også mange daglige plager og smerter, i tillegg til utmattelse. Hvordan holder du motet oppe, med kronisk smertetilstand? Jeg tar meg noen ganger i å bli bitter på egen kropp og hvordan den svikter meg. Jeg frykter for fremtiden mtp. jobb og inntekt, psykisk helse, sosialt liv og samliv. Jeg føler også at jeg går med en diagnose som veldig mange utenforstående har veldig lite forståelse for mtp. hvordan den kan påvirke livet mitt fra en dag til en annen. 

Anonymkode: f9499...e12

Galgenhumor og positivitet . 

[Celtic Heart]

Jeg fokuserer på alt jeg klarer og alt jeg får til.

Mennesker som velter seg i selvmedlidenhet og stakkars meg, fikser jeg bare ikke, så jeg skal ikke bli slik.

Nei vel så spiller ikke kroppen min på lag med meg og jeg har ekstremt vondt ofte, men smerte er forbigående og det kunne alltids vært verre. Jeg blir ikke friskere av å fokusere på det negative, tvert om.

[kjærring]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er selv kronisk syk med endometriose, og har de seneste månedene blitt mer og mer bevisst på hvordan det påvirker livet mitt og helsen min. Det er mer enn «bare» mensensmerter fra helvete, og innebærer også mange daglige plager og smerter, i tillegg til utmattelse. Hvordan holder du motet oppe, med kronisk smertetilstand? Jeg tar meg noen ganger i å bli bitter på egen kropp og hvordan den svikter meg. Jeg frykter for fremtiden mtp. jobb og inntekt, psykisk helse, sosialt liv og samliv. Jeg føler også at jeg går med en diagnose som veldig mange utenforstående har veldig lite forståelse for mtp. hvordan den kan påvirke livet mitt fra en dag til en annen. 

Anonymkode: f9499...e12

Tja, jeg har et barn jeg må leve for så jeg må liksom bare. Har leddgikt, den aggressive typen og frykten for hvor fungerende jeg er før hin fyller 18 er stor. Jeg håper jeg fungerer godt og lever godt. I tillegg har jeg pcos ,,lavt stoffskifte og andre ting som ikke hjelper på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg  tenker på det jeg har innover som er positivt. Jeg passer på å ikke grave meg ned i elendigheten, og å dyrke sorgen og smerten. Jeg gjør det beste ut av situasjonen og tenker på det jeg har fremfor det jeg ikke Har. 

Anonymkode: 6cdc1...955

Samme her. Jeg ser ikke for meg et liv på sofaen. Da er det bedre at jeg har ting å fylle dagene mine med, i stedet for å kjenne på hvor vondt jeg har hele tiden. 

 

Celtic Heart skrev (7 minutter siden):

Jeg fokuserer på alt jeg klarer og alt jeg får til.

Mennesker som velter seg i selvmedlidenhet og stakkars meg, fikser jeg bare ikke, så jeg skal ikke bli slik.

Nei vel så spiller ikke kroppen min på lag med meg og jeg har ekstremt vondt ofte, men smerte er forbigående og det kunne alltids vært verre. Jeg blir ikke friskere av å fokusere på det negative, tvert om.

Disse er de verste. Jeg får daglige snap-er fra ei venninne som er sååå syk, må sove (spesielt når folk hun ikke liker kommer på besøk), legge seg ned, kan ikke på trening, kan ikke lage middag, har sååå vondt, og så sitter jeg her selv med tre alvorlige kroniske autoimmune sykdommer i tillegg til flere andre kroppslige skavanker og fatter ikke hvordan det går an å drive på slik som hun gjør. Jeg har dager der jeg nesten ikke kommer meg opp av senga jeg også, men jeg dyrker ikke lidelsen, slik hun og flere andre jeg kjenner gjør. Jeg er fremdeles i full jobb, og det er mye bedre for meg å ha noe å gå til i stedet for å kjenne på vondtene mine. 

Anonymkode: 0b91f...2c3

[Ingrid B]

Kronisk syk etter alvorlige skader her. Jeg har prøvd alt av behandling. Alt fra kirurgi til pusteteknikker og klemme på trær.Gikk 2 år på smerteklinikk. Fokuset de siste 5 årene har vært å akseptere smerten og tapet, pust, natur og avspenningsøvrlser. Bruker også kulde og varme (i vann) som lindring, og musikk som avledning. Har fast fysio også, men det er mest for å ha noen å dele tankene med.

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig så er jeg bare drittlei. Ser ingenting positivt med å være syk og pleietrengende, og ha null normalitet. Jeg går glipp av ting jeg ønsker å gjøre, og har aldri opplevd noe positivt fordi jeg er født med denne drittsykdommen. Det er så mye jeg kunne ønske jeg kunne gjøre. Selv enkle ting som å dusje uten hjelp, sove en hel natt uten å våkne av smerter, eller større ting som å få meg en venn, få meg en liten hobby. Jeg er bare så lei av at livet mitt består av smerter, ensomhet og venting på hjemmesykepleien. Husker ikke sist jeg opplevde noe hyggelig, eller jo det må ha vært julen før mamma døde. Etter det har jeg vært alene hver eneste dag.

Sorry at jeg ikke har noe positivt å si. Jeg var mer positiv da jeg var ung, men med årene blir jeg mer lei. Nå er jeg heldigvis over halvveis i livet. 

Anonymkode: f4177...8a5

[AnonymBruker]

Jeg har epilepsi og lever med hyppige anfall (rundt 10-15 i mnd sånn i snitt) på tross av å ha prøvd utallige medisiner og -kombinasjoner. Heldigvis lite smerter med denne sykdommen, men det er jo litt kjipt noen ganger å leve sånn i konstant beredskap fordi jeg aldri vet når anfalla kommer. I tillegg gir medisinene ofte bivirkninger som trøtthet o.l. Men har klart å akseptere tilstanden etter å ha levd sånn siden jeg var tenåring (nå snart 40). Prøver å fokusere på at det kunne ha vært verre, og synes egentlig jeg har fått til mye (masterutdanning, jobb jeg gjør like bra som mine kolleger, barn/familie) til tross for utfordringene. 

Man kommer nok lengst ved å akseptere og prøve å leve så godt man kan med sykdommen man har, samtidig som det må være greit å ha stunder der man synes alt er dritt og håpløst. Så lenge man ikke graver seg ned. Be om hjelp om du trenger det, enten profesjonell eller fra folk rundt deg.

Anonymkode: 84ad5...002

[AnonymBruker]

Prøver alltid å ha fokus på det positive fremfor det negative. Det kan være alt fra at jeg tenker på alle de gode menneskene jeg har rundt meg, at jeg klarer å jobbe (men ikke fult) til at i dag var no ikke smertene sååå ille. Har også endometriose og andemyose 

Anonymkode: 0116d...3ab

[AnonymBruker]

Akkurat nå klarer jeg ikke det dessverre. Ekteskapet mitt røk på grunn av sykdommen, så føler jeg har mistet alt det jeg hadde av gleder og trygghet. Jeg må klare å finne en måte å trives i livet igjen, men akkurat nå er det svart. 

Mens jeg var gift, var det enklere å holde motet oppe, for da hadde jeg familien min og mannen jeg elsker. Nå har jeg bare sorgen og minnene 😭

Anonymkode: 0de31...47d

[AnonymBruker]

Har CRPS i fot, og velger fokusere på det jeg kan, fremfor det jeg ikke kan. 

Får tilrettelegging på jobb, og er åpen om diagnose, så i dårlige perioder er det ingen som stusser over at jeg ikke kan få på meg sko, eller at jeg ikke kan delta i møter som krever at jeg står eller går. 

Venner er flinke til å tilrettelegge så aktiviteter planlegges ut i fra diagnoser. I gide perioder og på gode dager kan jeg delta på alt, også hard fysisk aktivitet. I dårlige perioder er jeg sjeldent sosial om ikke jeg får besøk.

Har funnet mange alternative treningsformer som funker utenom de aller verste periodene. Men kan ha noen måneder hvor jeg er så utslitt av smertene at jeg ikke orker noe, da ser jeg gamle serier for å holde meg opptatt. 

Anonymkode: 68870...bcc

[Diry72]

Fokuser på det man kan, og ikke det man ikke kan. Det du ikke kan får du ikke gjort noe med. Før kunne jeg jogge og gå turer, men idag kan jeg ikke det pga droppfot og slitasjeskader i rygg. Men jeg kan sykle, så jeg sykler lange turer når det er mulighet. Nå har jeg begynt med å lage musikk på pcen, det gir meg mye glede. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2025 den 20.36):

Jeg er selv kronisk syk med endometriose, og har de seneste månedene blitt mer og mer bevisst på hvordan det påvirker livet mitt og helsen min. Det er mer enn «bare» mensensmerter fra helvete, og innebærer også mange daglige plager og smerter, i tillegg til utmattelse. Hvordan holder du motet oppe, med kronisk smertetilstand? Jeg tar meg noen ganger i å bli bitter på egen kropp og hvordan den svikter meg. Jeg frykter for fremtiden mtp. jobb og inntekt, psykisk helse, sosialt liv og samliv. Jeg føler også at jeg går med en diagnose som veldig mange utenforstående har veldig lite forståelse for mtp. hvordan den kan påvirke livet mitt fra en dag til en annen. 

Anonymkode: f9499...e12

Herreminhatt, der finnes hjelp mot endometriose. 
Hjelper ingen at du luller deg inn i selvmedlidenhet, kom deg til lege. 
Hjelper ingenting annet så be om Soladex https://www.felleskatalogen.no/medisin/zoladex-10-8-mg-astrazeneca-565663

Anonymkode: f6b55...49d

[AnonymBruker]

Å leve med kronisk sykdom krever enormt av indre pågangsmot. Og alle vi som står i det er faen meg helter. Så mye indre jobb som ingen ser! 

Anonymkode: f9779...3c5