AnonymBruker Skrevet 1. juli #1 Skrevet 1. juli Jeg er så lei av å kjempe for å komme meg tilbake i arbeid, at jeg har egentlig bare lyst å gi opp 😔 Men dette skremmer også livet av meg, for å søke ufør betyr at jeg må leve videre på altfor lav inntekt. Har allerede gjort dette i 5 år nå, og som alenemor til 3 har dette vært (og er fortsatt) et mareritt. Husleien alene koster meg 16500 i mnd, og den inkluderer hverken strøm eller internett. Så etter at alt har blitt så dyrt, får jeg ikke pengene til å vare fra mnd til mnd engang. Jeg må stadig selge ting på nett for å kanskje klare å betale alle regninger, og dekke alle de viktigste behovene til barna.... Og det ødelegger meg fullstendig å leve sånn, både fysisk og psykisk. De siste to årene har vært de tøffeste i mitt liv, og oppi alt strev og bekymringer rundt helse og økonomi, mistet jeg også begge foreldrene mine ila en periode på under ett år... Først døde pappa av alzheimers, og 9 mnd senere, i julen i fjor, døde mamma av kreft... Dette har bare ført til at jeg føler meg så alene om alt, og savnet etter de er nesten for vondt å takle.. Vet rett og slett ikke hvor mye mer motgang jeg orker i dette livet... Før jeg ble syk og endte på aap, var jeg en sosial og ressurssterk person, med høyere utdanning og en godt betalt lederstilling i et internasjonalt firma. Nå er jeg redusert til et skall av meg selv, og føler jeg bare lyver til både meg selv og andre, når jeg fortsetter å ville prøve behandling etter behandling, i håp om at noe plutselig skal snu. Jeg var kommet så langt i fjor, at jeg var igang med å skulle starte arbeidsutprøving hos Brisk, og scorte veldig bra på mange tester for både personlighet og arbeidsevne. Men pga mine grusomme søvnproblemer, som ingen leger har klart å hjelpe meg med, fikk jeg beskjed av Brisk om at de mente jeg måtte vente ett år med å prøve meg i arbeid... Men jeg aner ikke hva mer jeg kan gjøre nå, for å få en sunn og normal døgnrytme - og om jeg ikke finner en løsning på dette, kommer jeg aldri til å klare å beholde en jobb, fordi jeg aldri vet fra én dag til neste, om jeg får sove om natten eller ikke 😞 Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, annet enn å klage.... 😐 Anonymkode: d407a...478 5
AnonymBruker Skrevet 1. juli #2 Skrevet 1. juli Litt klaging er sunt for sjelen en gang i blant! Høres ut som at du har stått i mye over tid som ikke akkurat gjør det lettere å sove godt... Søvnrestriksjon fungerer sikkert ikke det heller, når det er så mye som står på? Anonymkode: e07de...3fd 2 1
AnonymBruker Skrevet 1. juli #3 Skrevet 1. juli Hadde gjort alt jeg kunne for å flytte til billigere sted å bo. Vet ikke om det er mulig for deg, men selv hadde jeg strukket meg langt for det. Ellers får du en klem av meg, for jeg har ikke så mye å komme med. Anonymkode: d8caa...c9d 1 1
AprilLudgate Skrevet 1. juli #4 Skrevet 1. juli Vil ikke være en sånn «har du prøvd» - men jeg antar du har vært på søvnklinikken i Bergen? ❤️🩹❤️ 1 1
AnonymBruker Skrevet 1. juli #5 Skrevet 1. juli Har du prøvd alt dette? https://www.helse-bergen.no/48f175/contentassets/61f201255db446b191727270499bbfd3/84554-1_brosjyre_behandling-sovnproblemer_oppslag.pdf Jeg ville seriøst redusert utgiftene. Lederstilling, alenemor og dårlig helse går jo ikke i hop. Anonymkode: 43ef6...4d8 1
AnonymBruker Skrevet 1. juli #6 Skrevet 1. juli Dette var vondt å lese. For en tøff tid du står i. Du står i flere livskriser på en gang. Sorg, helse og økonomiske bekymringer. Jeg håper du har et nettverk rundt deg, som kan hjelpe deg i denne tøffe perioden du nå går igjennom. Jeg tenker det første jeg ville ha gjort, var å bestille meg en legetime. Her tar du opp dette med søvnen, for det skal være hjelp å få. Be om henvisning videre, til noen som kan dette med søvn. Søvn er som mat, uten den fungerer ingenting. Når søvnen har blitt bedre (jeg tror virkelig at dette med søvn kan løses med eksperthjelp) kan du ta tak i økonomien. Du må finne et billigere sted å bo. Bruk nettverket ditt hvis du har. Barna kan dele rom, tenk at du skal finne et midlertidig sted frem til økonomien har blitt bedre. Når søvnen har blitt bedre, kan du prøve deg i jobb igjen, og økonomien kan bli bra igjen. Sorgen må du dessverre leve med, men den vil og bli lettere å bære med tiden ♥️ Jeg har og nettopp mistet min mor, det er helt grusomt. Jeg leser mellom linjene her, at du er særdeles sterk. Du kommer til å komme styrket ut av dette, men det vil kanskje kreve alt du har av krefter i en periode. Det er ikke lett å ta tak i noe når helsen ikke er på plass. Jeg heier på deg ♥️ Anonymkode: 4d310...5a2 2
veronica<3 Skrevet 4. juli #8 Skrevet 4. juli Tråden er ryddet for nedsettende innlegg, brukerangrep, samt innlegg tilknyttet dette. veronica<3, mod.
AnonymBruker Skrevet 4. juli #9 Skrevet 4. juli AnonymBruker skrev (På 1.7.2025 den 20.27): Jeg er så lei av å kjempe for å komme meg tilbake i arbeid, at jeg har egentlig bare lyst å gi opp 😔 Men dette skremmer også livet av meg, for å søke ufør betyr at jeg må leve videre på altfor lav inntekt. Har allerede gjort dette i 5 år nå, og som alenemor til 3 har dette vært (og er fortsatt) et mareritt. Husleien alene koster meg 16500 i mnd, og den inkluderer hverken strøm eller internett. Så etter at alt har blitt så dyrt, får jeg ikke pengene til å vare fra mnd til mnd engang. Jeg må stadig selge ting på nett for å kanskje klare å betale alle regninger, og dekke alle de viktigste behovene til barna.... Og det ødelegger meg fullstendig å leve sånn, både fysisk og psykisk. De siste to årene har vært de tøffeste i mitt liv, og oppi alt strev og bekymringer rundt helse og økonomi, mistet jeg også begge foreldrene mine ila en periode på under ett år... Først døde pappa av alzheimers, og 9 mnd senere, i julen i fjor, døde mamma av kreft... Dette har bare ført til at jeg føler meg så alene om alt, og savnet etter de er nesten for vondt å takle.. Vet rett og slett ikke hvor mye mer motgang jeg orker i dette livet... Før jeg ble syk og endte på aap, var jeg en sosial og ressurssterk person, med høyere utdanning og en godt betalt lederstilling i et internasjonalt firma. Nå er jeg redusert til et skall av meg selv, og føler jeg bare lyver til både meg selv og andre, når jeg fortsetter å ville prøve behandling etter behandling, i håp om at noe plutselig skal snu. Jeg var kommet så langt i fjor, at jeg var igang med å skulle starte arbeidsutprøving hos Brisk, og scorte veldig bra på mange tester for både personlighet og arbeidsevne. Men pga mine grusomme søvnproblemer, som ingen leger har klart å hjelpe meg med, fikk jeg beskjed av Brisk om at de mente jeg måtte vente ett år med å prøve meg i arbeid... Men jeg aner ikke hva mer jeg kan gjøre nå, for å få en sunn og normal døgnrytme - og om jeg ikke finner en løsning på dette, kommer jeg aldri til å klare å beholde en jobb, fordi jeg aldri vet fra én dag til neste, om jeg får sove om natten eller ikke 😞 Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, annet enn å klage.... 😐 Anonymkode: d407a...478 Å hvile og kvalitetshvilee og hvole er to forskjellige ting. I tillegg er det . Første er å aksetere at det er som det er Anonymkode: 4b2c7...178
AnonymBruker Skrevet 4. juli #10 Skrevet 4. juli Overgangsalder. Helt vanlig. Ta en tur til legen. Anonymkode: 2aaf5...4de
AnonymBruker Skrevet 5. juli #11 Skrevet 5. juli Sender en klem, skjønner dette er vanskelig. Håper du finner en god løsning ❤️ Anonymkode: ce255...aeb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå