Søster har fått ADHD diagnose

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At ingen stiller spørsmål rundt en så dramatisk økning av en nevrologisk utviklingsforstyrrelse (!!) fascinerer meg mer og mer for hver dag som går. 

Nei, det er ikke naturlig med en så drastisk økning, uansett hvor gode man er blitt på å finne andre symptomer 

Anonymkode: 71038...463

Forskjell på å stille spørsmål og snakke andre ned. Idiot.

Anonymkode: b9970...820

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerangrep.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (14 timer siden):

Din søster bare anser ikke deg som en hun har tillit nok til. 

 

Fortell og forklar meg gjerne nøyaktig hva i hovedinnlegget som gjør at du med slik selvsikkerhet kan konkludere slik? 

Jeg leser ingenting om mistillit eller manglende dialog/kommunikasjon/maskering/- eller what ever mellom disse søsknene.

Hilsen meg som ikke tillegger andre mennesker merkelapper basert på fri fantasi. 

Anonymkode: dfca1...05b

[AnonymBruker]

Det er ikke mote å ha ad/hd, det er flere som får diagnosen fordi flere jenter blir fanget opp. Ad/hd arter seg ofte annerledes hos jenter. Tidligere har kun de høylytte, bråkete og urolige guttene vært i fokus, nettopp fordi de er vanskelige å overse.

At det er lettere å få diagnosen privat er bare tull. I det offentlige prater man stort sett med en sykepleier og en psylolog setter diagnosen basert på sykepleierens notater. Totalt har man 12 timer a 45 minutter, i EN av disse prater pasienten med psykolog. I det private settes det av en hel dag til den ene pasienten og det er psykolog og psykiater sammen som har samtaler og kjører tester. Så vil påstå å få diagnosen privat er mer grundig og mer riktig.

Når man utredes blir man testet for mye, ikke bare ad/hd, for å utelukke andre diagnoser, f eks depresjon. Man iq-testes også. Her har jeg to døtre som har vært gjennom full utredning og fått diagnosen ad/hd. De har aldri vært bråkete med sinne- og konsentrasjonsvansker utad. Luke fullt har de ad/hd. Begge har scoret blant den øverste prosenten i befolkningen på iq og begge studerer medisin. Så det er fullt mulig selv med ad/hd, men det koster masse krefter for dem. De er heldige som er så intelligente, for mye kunnskap fester seg kun ved at de får den muntlig. De er også sånne som klarer å konsentrere seg over lang tid når det er noe som virkelig interesserer dem. Autister har det også ofte slik, de får gjerne "oppheng" på temaer de er interessert i. Ad/hd og autisme henger ofte sammen, ofte har en person begge diagnosene. Dette er bare en av mange ting som utredes når man utredes for ad/hd. Så det er ikke så lettvint å få en diagnose som noen hevder.

Jeg synes det er stygt av deg å snakke ned søsteren din, ts, hun er åpenbart veldig intelligent. Og hun bruker garantert mye krefter på å klare det hun klarer.

 

Anonymkode: 1558a...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

At ingen stiller spørsmål rundt en så dramatisk økning av en nevrologisk utviklingsforstyrrelse (!!) fascinerer meg mer og mer for hver dag som går. 

Nei, det er ikke naturlig med en så drastisk økning, uansett hvor gode man er blitt på å finne andre symptomer 

Anonymkode: 71038...463

Er det en så dramatisk reell økning eller har man bare fått økt kunnskap?

Anonymkode: 9a446...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er mote. 

Anonymkode: c313e...a39

I dag stilles det diagnoser for alt, selv om realiteten ofte er at en tar på seg for mye med utdannelse, flink pike-syndrom, barn, hus på stell, lite søvn osv.... Hopplahei - ADHD..... I stedet for å gå til roten hvor en kan finne årsaken til problemet... Selvsagt gjelder ikke dette alle, men når en ser seg rundt i samfunnet i dag, så er det første som skjer at det snakkes om diagnoser. 

Har du en mor som er sur en dag, eller annerledes en dag, så hagler det inn med forslag; Kanskje hun har ADHD, kan hun ha asbergers, kan det være demens?? osv.... 

Jeg har selv nesten blitt diagnostisert med ADHD, men jeg forstod selv at det er meg selv om er problemet. Jeg mangler rutiner på ting og da blir alt stress... Jeg har laget rutiner for meg selv, og er ikke i nærheten av "å ha ADHD" lenger.... 

Anonymkode: 59561...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jepp, søsteren min, som hundrevis av andre om dagen har gått privat og fått diagnosen ADHD.

Dette er ei dame som fint klarte å finne roen nok til å skaffe seg utdannelse som psykolog, og som gjerne kan sitte time etter time og lese bøker eller se på serier...

Men de siste årene har jobben blitt for mye, hun har sliti med angst og utbrenthet... og altså nå fått en ADHD diagnose...

Jeg har vokst opp med henne og har aldri opplevd henne som noe annet enn normal.

Det er først de siste årene som har symptomene har vist seg...

Er det virkelig så lett å slenge rundt diagnoser nå?

Anonymkode: f86ca...9ce

Du skjønner ikke mye du. 

Anonymkode: 660a6...61f

[AnonymBruker]

Det kan være ulik praksis i privat og offentlig helse.

Det kan være flere veier til en og samme diagnose. Men prosedyrene lener seg i så stor grad på målbare kriterier som feks evnetester og nevrroundersøkelser. Men også mer kvalitative undersøkelser slik som komparentopplysninger.

Det skal ganske mye til for å klare å manipulere komparentopplysninger. Og det er jo gjerne ved hjelp av de nærmeste at det totale bildet dannes.

Det er da ikke noe konkurranse om hvem som har fake eller sann diagnose! 

 

 

Anonymkode: 3f698...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Gøy at du tror vi med ADHD ikke leser bøker eller ser på serie. Og at vi ikke har utdannelse. 

Anonymkode: 333a3...9ef

Det var det min fastlege sa til meg også. Du kan ikke ha adhd du som er så glad i lese bøker. Han nektet meg utredning.  Noen år senere kom jeg tilbake og fortalte om absolutt alle utfordringer jeg har i livet.  Han har vel skiftet mening i løpet av årene. Jeg ble henvist til utredning 

Så jeg har adhd og skal til han i dag for blodprøver og medsinutprøving.

Ts har så lite peiling på adhd at det nesten gjør vondt. Hva skjedde med å faktisk tro på søsteren? Aldri hørt om maskering og å brenne seg selv ut for å passe inn i  A4 samfunnet.  Og prisen det har når man møter veggen 

Anonymkode: 9df78...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jepp, søsteren min, som hundrevis av andre om dagen har gått privat og fått diagnosen ADHD.

Dette er ei dame som fint klarte å finne roen nok til å skaffe seg utdannelse som psykolog, og som gjerne kan sitte time etter time og lese bøker eller se på serier...

Men de siste årene har jobben blitt for mye, hun har sliti med angst og utbrenthet... og altså nå fått en ADHD diagnose...

Jeg har vokst opp med henne og har aldri opplevd henne som noe annet enn normal.

Det er først de siste årene som har symptomene har vist seg...

Er det virkelig så lett å slenge rundt diagnoser nå?

Anonymkode: f86ca...9ce

Synd at du nører opp under stigmatisering av kvinner med adhd.

 

Anonymkode: 3f698...d0d

[veronica<3]

Tråden er ryddet for avsporing. 

veronica<3, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Forskjell på å stille spørsmål og snakke andre ned. Idiot.

Anonymkode: b9970...820

Hvor snakker jeg andre ned? 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det en så dramatisk reell økning eller har man bare fått økt kunnskap?

Anonymkode: 9a446...079

Det er en dramatisk økning i diagnosen, jo. 

For all del: symptomene disse pasientene har, tror jeg absolutt er reelle. Men at de alle skyldes adhd, har jeg ingen tro på. 

At mange nå OPPLEVER høye krav pga sosiale medier - dermed brenner seg ut mentalt, får konsentrasjonsvansker og dermed stress - tankekjør og vansker med å roe ned - der har man nok den aktuelle ÅRSAKEN. 

Adhd fører med seg også motoriske vansker - vansker med arbeidsminne - sette i gang og gjennomføre aktiviteter - ha rutiner - sosiale utfordringer pga et nervesystem som ikke er i vater. Det er de færreste som forteller om disse utfordringene. Da må man se på hvilke andre faktorer som kan forklare symptomene. 

(For ordens skyld er jeg utdannet innenfor spesped og jobber med autisme/adhd/lærevansker i bolig med atferdsvansker.  Samarbeider mye ed habiliteringstjenesten som ser det samme. Så dette er ikke synsing tatt ut fra luften). 

 

Som sagt: man må kunne ta diskusjonen på et generelt nivå når det er en så dramatisk økning i en diagnose som egentlig er ganske alvorlig og omfattende. Spesielt dersom min hypotese stemmer: at symptomene kommer fra for høye krav i samfunnet 

Anonymkode: 71038...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

At ingen stiller spørsmål rundt en så dramatisk økning av en nevrologisk utviklingsforstyrrelse (!!) fascinerer meg mer og mer for hver dag som går. 

Nei, det er ikke naturlig med en så drastisk økning, uansett hvor gode man er blitt på å finne andre symptomer 

Anonymkode: 71038...463

Det her minner meg litt om dette med en del andre sykdommer. Det er ikke det at det økes hvor mange som har det, men det plukkes opp lettere fordi man har lært seg symptomene om det. Det var jo de samme tankene som beskrives her når det ble lov å være venstrehendt. Det var jo en voldsom oppblomstring av den "diagnosen", men det var ene og alene fordi det ikke ble straffet og det var ok å vise det. Det var like mange som det alltid hadde vært, men det var hindringer som gjorde at det ikke ble oppdaget.  

Men å få en diagnose betyr ikke så mye for de fleste. Og har man ikke problemer med det så har det jo ikke noe å si sånn sett. Men jeg utreder det, fordi jeg tror medisin vil hjelpe meg. I lik grad som at jeg kan leve med ryggsmertene mine, men jeg velger å utrede de fordi jeg vet at medisiner gir meg ett mye bedre liv hvor jeg faktisk fungerer. 

Anonymkode: b0f0e...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja det har blitt slik.Noen samler på diagnoser og skryter av det.Overhører unge jenter på bussen til tider.

Anonymkode: 96cb2...eee

Nei!

Anonymkode: 47cd9...bd4

[AnonymBruker]

Sønnen min har ADHD. Han har tatt høyere utdanning og har nå fått en godt betalt jobb. Ingen kan se det utenpå. De kan ikke se det indre kaoset, og hva det koster han å være rolig og konsentrere seg om andre ting enn særinteressene (Asperger). Heldigvis har han fått jobb innenfor det han interesserer seg for. Takket være god tilrettelegging siden barnehagen, og medisinering på  barne- og ungdomsskolen. Jenter er ofte ikke så heldige, da deres versjon er mer skjult, og de maskerer mye (og gjett om det koster dem mye! At søsteren din klarer å lese, er fantastisk, og sikkert en god avkobling. Vet mange gutter bruker gaming som avkobling)

Anonymkode: d6908...f8e

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å få en slik diagnose. Jeg har vært under utredning selv. Nå viser det seg at det er en helt annen diagnose enn de vanlige diagnosene som kanskje ligger til grunn for hvordan jeg har det. Før i tiden kunne man få en diagnose som heter ADD, forresten. Tror de bare kaller det ADHD nå

Uansett opplever jeg at det er vanskeligere å få en diagnose i offentlig sektor. I privat sektor er det lettere å ta alle mulige slags tester. Min erfaring er at det offentlige bare ser de diagnosene som er vanlige, og at man må ha nok kriterier av symptomene til disse for å få en av de. Hvis ikke får man i alle fall ikke sjekket om noe mer/annet ligger til grunn for hvordan man er.

Anonymkode: edd7c...27c

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja og nei. Det er nok mange som har fått diagnosen som absolutt ikke hadde trengt den. Men det er også kommet mye mer informasjon om diagnosen hos kvinner og hvordan den påvirker. Og det å få en diagnose i voksen alder har også lite for seg, med mindre det er såpass ille at man trenger medisiner, da må man jo ha den. 

 

Jeg er f.eks under utredning nå. Sliter mye med konsentrasjonen, med mindre det er noe jeg blir så oppslukt i at jeg glemmer å både spise, drikke og å gå på do før det nesten er for sent. Jeg sliter mye med dårlig selvbilde, er ikke bra nok, gjør ikke bra nok arbeid tanker o.s.v. Samt at jeg er lett distrahert. Bruker fort 10+ på en jobb jeg skal breke ca 5 timer på fordi jeg sitter stille, ser noe, tar opp mobilen, når jeg er på den husker jeg noe annet jeg skulle gjort, og gjør det, også går det slik før etter 5-30 min kommer jeg på at jeg holdt jo på med jobb. Og det er på hjemmekontor. Sitter jeg på jobb er det verre for da får jeg med meg alt som skjer rundt meg, hva alle kollegaer snakker om, og jeg har så lyst til å svare, men gjør det ikke for det har jeg blitt opplært til å ikke gjøre. Tok utdanning i voksen alder, i noe jeg faktisk var interessert i og gikk fra 2-3 fra første årene på VGS til 5-6 i alle fagene jeg tok, fordi det var spennende! Jeg kan finne på å bruke masse penger og tenkte hva i alle dager har jeg gjort av pengene mine nå. Spontankjøper ting jeg angrer på senere. Sier ting jeg angrere på senere o.s.v. 

 

Ellers innser jeg jo at jeg oppfyller mange av kravene som adhd på jenter er. Nemlig at jeg glemte ofte, mistet ting, ga aldri beskjeder hjemme, glemte å dra på skolen eller surret så mye at jeg kom hjem sent, nesten alltid. Gjorde ikke lekser, fulgte ikke med i timen, satt ofte og tenkte på egne ting eller tegna fordi jeg ikke greide å konsentrere meg om skolen. Men ingen tenkte noe over det, jeg fikk bare beskjed om at jeg kunne gjort det bedre, jeg vet du kan bedre, jeg vet du kan dette o.s.v.... 

Men, jeg har aldri på noe punkt vært utagerende som er det folk flest forbinder med ADHD, men det er en annen gren av ADHD

Anonymkode: b0f0e...6b0

Høres ut som det som før het ADD

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (13 minutter siden):

Høres ut som det som før het ADD

ADHD uoppmerksom type er det vel nå

Anonymkode: 21d34...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2025 den 19.10):

Ingen trur på meg når jeg forteller om min helt ferske ADHD-diagnose. Jeg er stort sett helt rolig på utsiden, har doktorgrad i realfag, og kan lese bøker i flerfoldige timer i strekk. 

Det du ikke ser, er at jeg har ca tre tusen tanker gående i hodet samtidig. Jeg har brukt «hele livet» mitt på å studere, fordi jeg brukte så mye lengre tid på å få gjort ting. Jeg begynner å rydde på kjøkkenet, og plutselig «våkner» jeg i garasjen. Da har jeg blitt distrahert hit og dit og fram og tilbake og plutselig var jeg på et helt annet sted. Det er konstant rotete her. 

Jeg har brukt, og bruker, så mye energi på å maskere for omverdenen at jeg er konstant på grensen til utbrent. Det gikk greit fram til jeg fikk barn, det var nok fritid og hvile til at jeg kunne ta meg inn igjen, og jeg var student eller stipendiat og styrte min egen hverdag. Men nå med stress, unger, mann, hus, plikter, oppgaver, deadlines.. Det er for mye. Det er for rigid. Og det er for mye klaging fra folk som deg TS, på at jeg ikke er normal, jeg er ikke syk, jeg er ikke frisk, jeg kan umulig ha ADHD, jeg er rar… 

Men jeg har bare ADHD. 

Anonymkode: 21d34...3b9

Dette er historien mange kvinner forteller:

Det gikk fint nok…..frem til jeg fikk barn. 
Fordi: man får ikke lengre koplet av etter jobb, i helger og ferier. 
 

Lurer selv på om jeg har en mildere variant, og har samme opplevelse som deg:

Klarte regulere motorveien oppi huet OK nok frem til barn ankom. 

Anonymkode: 4fe8c...ea0

[veronica<3]

Tråden er ryddet for avsporing.

veronica<3, mod.