Søster har fått ADHD diagnose

[AnonymBruker]

Jepp, søsteren min, som hundrevis av andre om dagen har gått privat og fått diagnosen ADHD.

Dette er ei dame som fint klarte å finne roen nok til å skaffe seg utdannelse som psykolog, og som gjerne kan sitte time etter time og lese bøker eller se på serier...

Men de siste årene har jobben blitt for mye, hun har sliti med angst og utbrenthet... og altså nå fått en ADHD diagnose...

Jeg har vokst opp med henne og har aldri opplevd henne som noe annet enn normal.

Det er først de siste årene som har symptomene har vist seg...

Er det virkelig så lett å slenge rundt diagnoser nå?

Anonymkode: f86ca...9ce

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke så lett som du skal ha det til! Og selvom du har opplevd henne som normal i oppveksten betyr det ikke at hun ikke har adhd! Mange kvinner får diagnosen sent i livet, og enda flere er garantert dyktige til å maske slik at de rundt ikke skal se symptomene!

Anonymkode: 99b8c...a2e

[AnonymBruker]

Det er ikke noe i det du beskriver som utelukker en ADHD-diagnose.

Det er også åpenbart fra innlegget at du vet minimalt om diagnosen, dermed ville du neppe ha lagt merke til symptomer. 

Dermed bortfaller spørsmålet, siden premissene er ugyldige. 

Anonymkode: 114b0...4a7

[AnonymBruker]

Ja og nei. Det er nok mange som har fått diagnosen som absolutt ikke hadde trengt den. Men det er også kommet mye mer informasjon om diagnosen hos kvinner og hvordan den påvirker. Og det å få en diagnose i voksen alder har også lite for seg, med mindre det er såpass ille at man trenger medisiner, da må man jo ha den. 

 

Jeg er f.eks under utredning nå. Sliter mye med konsentrasjonen, med mindre det er noe jeg blir så oppslukt i at jeg glemmer å både spise, drikke og å gå på do før det nesten er for sent. Jeg sliter mye med dårlig selvbilde, er ikke bra nok, gjør ikke bra nok arbeid tanker o.s.v. Samt at jeg er lett distrahert. Bruker fort 10+ på en jobb jeg skal breke ca 5 timer på fordi jeg sitter stille, ser noe, tar opp mobilen, når jeg er på den husker jeg noe annet jeg skulle gjort, og gjør det, også går det slik før etter 5-30 min kommer jeg på at jeg holdt jo på med jobb. Og det er på hjemmekontor. Sitter jeg på jobb er det verre for da får jeg med meg alt som skjer rundt meg, hva alle kollegaer snakker om, og jeg har så lyst til å svare, men gjør det ikke for det har jeg blitt opplært til å ikke gjøre. Tok utdanning i voksen alder, i noe jeg faktisk var interessert i og gikk fra 2-3 fra første årene på VGS til 5-6 i alle fagene jeg tok, fordi det var spennende! Jeg kan finne på å bruke masse penger og tenkte hva i alle dager har jeg gjort av pengene mine nå. Spontankjøper ting jeg angrer på senere. Sier ting jeg angrere på senere o.s.v. 

 

Ellers innser jeg jo at jeg oppfyller mange av kravene som adhd på jenter er. Nemlig at jeg glemte ofte, mistet ting, ga aldri beskjeder hjemme, glemte å dra på skolen eller surret så mye at jeg kom hjem sent, nesten alltid. Gjorde ikke lekser, fulgte ikke med i timen, satt ofte og tenkte på egne ting eller tegna fordi jeg ikke greide å konsentrere meg om skolen. Men ingen tenkte noe over det, jeg fikk bare beskjed om at jeg kunne gjort det bedre, jeg vet du kan bedre, jeg vet du kan dette o.s.v.... 

Men, jeg har aldri på noe punkt vært utagerende som er det folk flest forbinder med ADHD, men det er en annen gren av ADHD

Anonymkode: b0f0e...6b0

[AprilLudgate]

På god gammaldags engelsk:

SHUT THE FUCK UP

Lukk igjen nebbet, klapp igjen kakehølet osv.

Og les litt om ADHD hos kvinner og maskering.

Folk med adhd er normale, og nevrodivergente i veldig ulik utstrekning.

Alle kvinner jeg kjenner med ADHD har jeg blitt nokså overrasket (bortsett fra to stk) at hadde det. Null prosent ekstern hyperaktivitet. Høy utdannelse som søstera di.

Men så fikk de tillit nok til meg å dele hva som foregår innvendig og hvordan de maskerer, og DA dukket det jo opp en del logiske forklaringer.

Din søster bare anser ikke deg som en hun har tillit nok til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jepp, søsteren min, som hundrevis av andre om dagen har gått privat og fått diagnosen ADHD.

Dette er ei dame som fint klarte å finne roen nok til å skaffe seg utdannelse som psykolog, og som gjerne kan sitte time etter time og lese bøker eller se på serier...

Men de siste årene har jobben blitt for mye, hun har sliti med angst og utbrenthet... og altså nå fått en ADHD diagnose...

Jeg har vokst opp med henne og har aldri opplevd henne som noe annet enn normal.

Det er først de siste årene som har symptomene har vist seg...

Er det virkelig så lett å slenge rundt diagnoser nå?

Anonymkode: f86ca...9ce

Hvis hun er utdannet som psykolog så vet hun antagelig mer om adhd enn deg?

Anonymkode: c10e1...16a

[AnonymBruker]

Ingen trur på meg når jeg forteller om min helt ferske ADHD-diagnose. Jeg er stort sett helt rolig på utsiden, har doktorgrad i realfag, og kan lese bøker i flerfoldige timer i strekk. 

Det du ikke ser, er at jeg har ca tre tusen tanker gående i hodet samtidig. Jeg har brukt «hele livet» mitt på å studere, fordi jeg brukte så mye lengre tid på å få gjort ting. Jeg begynner å rydde på kjøkkenet, og plutselig «våkner» jeg i garasjen. Da har jeg blitt distrahert hit og dit og fram og tilbake og plutselig var jeg på et helt annet sted. Det er konstant rotete her. 

Jeg har brukt, og bruker, så mye energi på å maskere for omverdenen at jeg er konstant på grensen til utbrent. Det gikk greit fram til jeg fikk barn, det var nok fritid og hvile til at jeg kunne ta meg inn igjen, og jeg var student eller stipendiat og styrte min egen hverdag. Men nå med stress, unger, mann, hus, plikter, oppgaver, deadlines.. Det er for mye. Det er for rigid. Og det er for mye klaging fra folk som deg TS, på at jeg ikke er normal, jeg er ikke syk, jeg er ikke frisk, jeg kan umulig ha ADHD, jeg er rar… 

Men jeg har bare ADHD. 

Anonymkode: 21d34...3b9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke adhd-diagnosen, men fikk nylig en kommentar fra søsteren min at jeg ikke var så følsom (vi snakket om å være følsomme). Der kan man se hvor dårlig man kjenner hverandre selvom man har vokst opp sammen .. jeg er helt eeeeekstremt følsom 😅 

Anonymkode: 9a446...079

[AnonymBruker]

Faller det folk så lett å snakke foraktfullt om søsknene sine, er mvel mer mitt spørsmål.

Anonymkode: b9970...820

[AnonymBruker]

Vi ender vel opp med at 1/3 av befolkningen har ADHD, 1/3 autisme og 1/3 vanlige folk. Eller... det blir vel vanlig å ha ADHD da.

Anonymkode: f86ca...9ce

[AnonymBruker]

At ingen stiller spørsmål rundt en så dramatisk økning av en nevrologisk utviklingsforstyrrelse (!!) fascinerer meg mer og mer for hver dag som går. 

Nei, det er ikke naturlig med en så drastisk økning, uansett hvor gode man er blitt på å finne andre symptomer 

Anonymkode: 71038...463

[AnonymBruker]

Det er mote. 

Anonymkode: c313e...a39

[AnonymBruker]

Gøy at du tror vi med ADHD ikke leser bøker eller ser på serie. Og at vi ikke har utdannelse. 

Anonymkode: 333a3...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er mote. 

Anonymkode: c313e...a39

Jeg tror ikke det er mote, og heller ingen sykdom, men en naturlig variasjon som utgjør et problem kun fordi barnehage og skolegang ønskes standardisert, tilpasset dem som ikke har slik personlighet. 

Jeg har adhd selv, og det kan også være en fantastisk ekstra motor, når man lever et liv tilpasset hvem man er. Å prøve å være på annen måte enn man passer til blir fort et problem. 

Anonymkode: 0aeb6...bf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Er det virkelig så lett å slenge rundt diagnoser nå?

Anonymkode: f86ca...9ce

Ja det har blitt slik.Noen samler på diagnoser og skryter av det.Overhører unge jenter på bussen til tider.

Anonymkode: 96cb2...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gøy at du tror vi med ADHD ikke leser bøker eller ser på serie. Og at vi ikke har utdannelse. 

Anonymkode: 333a3...9ef

Jeg har ikke utdannelse,fikk aldri noe hjelp heller.Klarer meg fint nå om dagen.

Anonymkode: 96cb2...eee

[AnonymBruker]

Det har dessverre blitt for enkelt å få ADHD diagnosen dersom ein ynskjer det og kan å snakke for seg.

Det betyr ikkje at alle som får diagnosen ikkje skulle hatt den, ei heller at alle med ADHD er like så dermed burde vi kunne sjå det på dei.

Men, dei som synast vaksenlivet er litt tøft og feks ser videoar på tiktok om "symptom" på adhd kan fint jukse seg til ein diagnose ja.

Har sjølv ei søster som gjorde det, utan at eg kan bevise det. Ho brukte mi personlegheit og forklarte min oppførsel som sin eigen til psykologen etter eg endeleg fekk hjelp og diagnosen som vaksen (skulen prøvde 2 gongar og få meg utreia, men mamma stoppa dei) fordi ho ville ha ritalin for å få meir energi igjen. Ho hadde nemleg prøvd det før og fekk sååå masse god energi til å takle husvasken og slikt med.

Veit óg om andre som ikkje får diagnosen hos DPS for så å gå privat etter å ha lest seg opp på kriteria for diagnosen og får den der. Det les ein om stadig vekk i slike trådar, forkledd som "eg hadde jo rett". Men fakta er at alle har litt symptom på ADHD, det som gjer at det faktisk er ein diagnose er korleis det påverkar kvardagen din. Og det er ikkje godt nok at det er slik no, det skal óg ha vore til stades frå barndommen av. Men kven kan motbevise deg om du forklarar at du opplevde barndommen slik og sånn fordi du har lest at det er lurt å svare?

Igjen vil eg presisere at diagnosen er sjølsagt reell og vi er mange som har fått hjelp alt for seint, inkludert meg sjølv. Men jo, det går fint an å jukse til seg den diagnosen no dersom ein ynskjer det. Og sidan ho er utdanna psykolog veit ho jo godt kva kriteria er og kva som skal til for å få diagnosen..

Anonymkode: d0cf7...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp, søsteren min, som hundrevis av andre om dagen har gått privat og fått diagnosen ADHD.

Dette er ei dame som fint klarte å finne roen nok til å skaffe seg utdannelse som psykolog, og som gjerne kan sitte time etter time og lese bøker eller se på serier...

Men de siste årene har jobben blitt for mye, hun har sliti med angst og utbrenthet... og altså nå fått en ADHD diagnose...

Jeg har vokst opp med henne og har aldri opplevd henne som noe annet enn normal.

Det er først de siste årene som har symptomene har vist seg...

Er det virkelig så lett å slenge rundt diagnoser nå?

Anonymkode: f86ca...9ce

Det er i alle fall tydelig at du ikke vet en mye om ADHD.

Anonymkode: 3592b...53f

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg har adhd. Ikke fordi det er in. Jeg var ganske mye som barn. Impulsiv. Hyper. Men med mange sterke sider som kamuflerte mye. Har likevel alltid fått høre gjennom oppveksten at jeg var høyt og lavt og «umulig». 
 

Har en lang og god utdannelse, er dyktig i det jeg gjør. Men som noen andre nevner, tusen andre tanker i hodet. Enten er jeg i full driv, eller fullstendig tiltaksløs 😅 Jobber godt under press. Men kommer aldri til å be om å bli utredet. Søsteren min derimot, som nok aldri ville blitt vurdert som en kandidat for adhd som barn, og neppe ville fått en diagnose om hun da ble utredet, kan jeg nesten sette penger på at kommer til å få diagnosen på et eller annet tidspunkt. Bare fordi det er vinden.

Anonymkode: 3b2df...3dc

[Abra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det har blitt slik.Noen samler på diagnoser og skryter av det.Overhører unge jenter på bussen til tider.

Anonymkode: 96cb2...eee

Er såå deilig å ha bektherevs, nevropati, søvnapné, og attpåtil autist.