AnonymBruker Skrevet 1. juli #1 Skrevet 1. juli Har et søsken som er psykisk syk og har tunge diagnoser. Har ikke helt oversikt, men tror det er psykose og schizofreni. Vedkommende kan være aggressiv mot familie og kan knapt ta vare på seg selv. Vært inn og ut av systemet i mange år, men personen vil heller ikke ha hjelp. Vi i familien vet ikke vår arme råd. Vil ikke brette ut for mange detaljer, men problemet er at det tærer på alle. Anonymkode: 53ae0...6e6 4 1
AnonymBruker Skrevet 1. juli #2 Skrevet 1. juli det må være tungt. Jeg hadde fjernet vedkommende fra min hverdag. Men det er meg - jeg tenderer til å gjøre kort prosess i slike situasjoner Anonymkode: 7c079...d25 6
AnonymBruker Skrevet 1. juli #3 Skrevet 1. juli AnonymBruker skrev (5 minutter siden): det må være tungt. Jeg hadde fjernet vedkommende fra min hverdag. Men det er meg - jeg tenderer til å gjøre kort prosess i slike situasjoner Anonymkode: 7c079...d25 Samme her. Man må prioritere seg selv først, ingen andre gjør det. Anonymkode: 2a663...1b2 2
Hengebuksvinet Skrevet 2. juli #4 Skrevet 2. juli Du kan ødelegge deg selv, på å prøve å redde andre. Og ofte kan man bli låst i en situasjon, der ting gradvis blir værre, nesten uten at man merker det. Håper dette søskenet ikke blir boende hjemme, og om det skulle gjøre det. Ta vare på foreldrene dine. Har søskenet noe medisinering? Oppfølging? Problemet er jo ofte at man ikke har rett på informasjon fra helsevesenet. I noen kommuner finnes det hjelp å få, men fungerer den? Jeg hadde søkt råd hos fastlegen, han har sikkert informasjon om ev. hjelpetilbud i din kommune. Mitt råd: Dette blir ikke bedre av seg selv. Pass på at du også tar vare på deg selv og foreldrene dine. 1
AnonymBruker Skrevet 2. juli #5 Skrevet 2. juli Distanser deg selv i den grad du kan både fysisk og emosjonelt ❤️ Har selv stått i noe liknende og synes det var helt hjerterått at folk kunne gi råd om å fjerne seg fra den syke. Etter 12 år hadde jeg hjulpet og fikset og gjort alt for at den syke ikke skulle gå under, da fikk jeg alvorlig grad av utbrenthet og angstdiagnose. Jeg var en ressurssterk person som "alle" kom til, jeg stilte opp over alt. Nå har jeg stått utenfor arbeidsliv i 10 år, som følge av min hjelpsomhet. Den syke holder det gående fortsatt og har etterlatt seg en sti av utslitte og ødelagte personer, som alle bare mente godt og ønsket å hjelpe til. Det er en prosess. Omring deg med god venner og bruk støtteapparat for pårørende. Anonymkode: 6c96c...ae7 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli #6 Skrevet 6. juli Uff, dette er en umulig situasjon. Skulle virkelig ønske det var mer hjelp å finne. Anonymkode: 1ee11...da2 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #7 Skrevet 6. juli Hvor engasjert er du når du ikke en gang vet hva søskenet ditt feiler? Vanskelig å gi råd når en har så lite info. Første ting kan jo være å sette seg inn i h*ns diagnose og bli litt klokere på hva som skjer med vedkommende. Anonymkode: be398...a19
AnonymBruker Skrevet 7. juli #8 Skrevet 7. juli Bor personen i psykiatri-bolig? Anonymkode: 74595...68b
pennyless Skrevet 7. juli #9 Skrevet 7. juli Som å blitt diagnostisert selv med szchofreni kan jeg bare si at det ikke stemmer. Jeg har et rikt indre liv, tviler sterk på at din søster vil ha noe med deg å gjøre og så lukket som du er. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå