Menn og det å måtte ta ansvar etter skilsmisse

[AnonymBruker]

Jeg ønsker deres erfaring rundt dette, gjerne fra menn også hvis det finnes her. 

Jeg og min mann har bodd hver for oss en stund nå, og det har så klart vært tøft for meg, mest fordi jeg savner barna. De er i barneskolealder begge to. Når vi bodde sammen var det jeg som hadde oversikt over alt med barna egentlig, som fritidsaktiviteter, fotballkamper, bursdager, spesielle ting som skjer på skolen osv. Jeg har også vært den som har planlagt handling og handlet mat, laget middag, vasket klær, alt husarbeid osv. Hvis han noen gang vasket klær så var det sitt eget, en egen maskin med bare hans undertøy f.eks. Mannen ryddet alltid inn i oppvaskmaskin etter middag, og jeg tror oppriktig han følte at han da gjorde sitt. Mye har jeg nok gjort uten at han kanskje tenker at det må gjøres, jeg tror han bare ikke har vært klar over det. Jeg har lest en del om det tredje skiftet og kjenner meg veldig igjen i det. Men han var, og er,  veldig flink til å kjøre barna hit og dit og følge på treninger o.l. Han er en snill pappa, og stiller opp for barna på alt av kamper, avslutninger osv. Så det er ikke problemet, han er til stedet. Problemet er jo å vite om at alle disse tingene skjer på en måte uten å måtte få beskjed fra meg.

Siden jeg har vært den med oversikt hjemme så har jeg måtte jobbe så hardt med meg selv med å slippe kontrollen i pappa-uker. Det har vært tøft, men jeg skjønner at jeg kan ikke blande meg i hans uker. Selv om jeg enkelte ganger har hatt lyst til å sende en melding og be han huske at det er svømming på skole osv. Så som mamma er det jo kjipt å da få høre at barnet ikke hadde med svømmetøy, eller at det var eneste barn uten pakket sekk på turdag med pølse og kakao.

Jeg hadde jo trodd og håpet at når han ble alene så ville disse tingene komme av seg selv når han blir nødt. Samtidig så tenker jeg jo at jeg hadde jo også fortjent at han bidro og hjalp til når vi var sammen også.  Yngste hadde nylig sortert ut sine favoritt klær, som hun villa ha hos mamma fordi da ble de alltid vasket, som hun sa. Jeg aner ikke hvordan skittentøys kurven ser ut der hjemme nå, men synes det virker rart om han plutselig er en racer på vaskerommet for å være ærlig. 

Jeg håper ikke jeg framstår bitter og kontrollerende nå, det er i alle fall ikke meningen. Jeg synes det er tøft å slippe kontrollbehovet, og vet jeg ikke har noe med hvordan det er der hjemme og hvordan han gjør ting.  Jeg bare hadde håpet at han kanskje endret seg og ble litt bedre på disse tingene. Er det noen andre der ute som hadde litt sånne slappe menn der det plutselig snudde etter samlivsbrudd?  Jeg mener heller ikke at barna har det bedre hos meg enn han, men jeg får litt vondt av de av og til fordi pappa glemmer, eller pappa visste ikke osv. Synes han er for sløv dessverre.

 

 

Anonymkode: 86951...4aa

[AnonymBruker]

Hva med myk overgang?

Send ukesplan for aktiviteter så har han iallefall en oversikt om det plutselig føles litt overveldende.

 

Anonymkode: 7b6d7...aaa

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg skilt, men jeg har nå en erfaring med å ansvarliggjøre en far likevel. 

Tidligere var det slik at det kun var meg som hadde oversikt over alt. Alt fra bursdager og gaver og ting som skjer på skolen. 
Og til hvilke barn som har hva av klær. Hva barna har og mangler til enhver tid. 
I tillegg til hva vi hadde og manglet av mat. 

Men så ble vi enige om at jeg ble veldig sliten av at han brukte meg som oppslagsverk, istedenfor å finne ut av ting selv. 
Som at han spurte meg om barnas timeplan, istedenfor å slå opp i ukeplanen selv. 
Eller han spurte meg om kamper/treninger og sånt, istedenfor å slå opp i Spond selv. 
Slik at jeg da måtte slå opp og se, for å gi han svar. 
Og så gjorde vi det bevisst slik at han tok over en del ansvar. 
Først tok han litt ansvar for å sjekke ungenes klær fra skapet. Hva passer, hva er for lite, hva brukes, hva mangler? 
Så overtok han en del av ansvaret for å ha oversikt over kamper og treninger. 
Og etter hvert begynte vi å bli mer likeverdige på alt, og han slår opp og finner ut av ting like mye som meg. 
Han leser selv alle meldinger fra skolen og fritidsaktivitetene, istedenfor slik det var før, at han tenkte jeg leste dem, så da slapp han. 

Fordelen for meg, er at om jeg nå glemmer noe, så er det ikke lenger krise, for ofte så husker da han det. 

Og så skal det sies at barna tar mye ansvar selv, og passer på ting uten at noen av oss trenger å si ifra. (Men de er tenåringer, og ikke så glade i "foreldremas". ) 

Anonymkode: c5bef...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva med myk overgang?

Send ukesplan for aktiviteter så har han iallefall en oversikt om det plutselig føles litt overveldende.

 

Anonymkode: 7b6d7...aaa

hvorfor skal HUN ta den mentale belastningen med å holde orden på HANS uke? 

Anonymkode: 49d7c...619

[Snok1]

Det du ikke fikk gjort i ekteskapet får du ikke løst. Dessverre og heldigvis. Han må vokse med oppgaven. Det kan ta tid. Å kontrollere ham vil -mest sannsynlig- være kontraproduktivt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

så skal det sies at barna tar mye ansvar selv, og passer på ting u

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå er ikke jeg skilt, men jeg har nå en erfaring med å ansvarliggjøre en far likevel. 

Tidligere var det slik at det kun var meg som hadde oversikt over alt. Alt fra bursdager og gaver og ting som skjer på skolen. 
Og til hvilke barn som har hva av klær. Hva barna har og mangler til enhver tid. 
I tillegg til hva vi hadde og manglet av mat. 

Men så ble vi enige om at jeg ble veldig sliten av at han brukte meg som oppslagsverk, istedenfor å finne ut av ting selv. 
Som at han spurte meg om barnas timeplan, istedenfor å slå opp i ukeplanen selv. 
Eller han spurte meg om kamper/treninger og sånt, istedenfor å slå opp i Spond selv. 
Slik at jeg da måtte slå opp og se, for å gi han svar. 
Og så gjorde vi det bevisst slik at han tok over en del ansvar. 
Først tok han litt ansvar for å sjekke ungenes klær fra skapet. Hva passer, hva er for lite, hva brukes, hva mangler? 
Så overtok han en del av ansvaret for å ha oversikt over kamper og treninger. 
Og etter hvert begynte vi å bli mer likeverdige på alt, og han slår opp og finner ut av ting like mye som meg. 
Han leser selv alle meldinger fra skolen og fritidsaktivitetene, istedenfor slik det var før, at han tenkte jeg leste dem, så da slapp han. 

Fordelen for meg, er at om jeg nå glemmer noe, så er det ikke lenger krise, for ofte så husker da han det. 

Og så skal det sies at barna tar mye ansvar selv, og passer på ting uten at noen av oss trenger å si ifra. (Men de er tenåringer, og ikke så glade i "foreldremas". ) 

Anonymkode: c5bef...16c

Dette høres helt fantastisk ut. Skulle ønske vi hadde fått til dette når vi var sammen. 

Min eldste sønn har begynt å bli mer selvstendig heldigvis, han kan for eksempel spørre meg om det stemmer at han har gym i morgen, og han vet som regel hvilke dager han har trening hvis noen har snakket om det på skolen. Men yngste er ikke helt der.

ts

Anonymkode: 86951...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Dette høres helt fantastisk ut. Skulle ønske vi hadde fått til dette når vi var sammen. 

Min eldste sønn har begynt å bli mer selvstendig heldigvis, han kan for eksempel spørre meg om det stemmer at han har gym i morgen, og han vet som regel hvilke dager han har trening hvis noen har snakket om det på skolen. Men yngste er ikke helt der.

ts

Anonymkode: 86951...4aa

Antagelig er det jo det å få barna til å ta en del av ansvaret selv, som er løsningen. 

Jeg ville også vurdert å si ifra til far når barna kom hjem og hadde manglet noe, og bedt han om å forsøke å passe på at dette ikke skjedde igjen. 
Vet f.eks. far at ene barnet ikke vil ha favorittklærne hos han fordi han ikke vasker dem (raskt nok) ? 

Anonymkode: c5bef...16c

[AnonymBruker]

Har dessverre ingen solskinnshistorie å komme med her, jeg har i grunn gitt opp eksmannen. Ungene ber meg minne han på ting, så de har skjønt hvem som har oversikt for å si det sånn. Far får akkurat samme informasjon som meg, både ukeplaner, spond og er med i klassenes Facebookgrupper (bursdager etc), men følger han med? Nei. Jeg kan bli spurt 3-4 ganger om når dit og datt er, i stedet for å sjekke selv. Klær har han null kontroll på. Jeg kjøper inn siden jeg får bidrag, men det gjenstår jo at han selv rydder vekk det som er for smått og klær de etter vær og anledning.... 

 

 

Anonymkode: 37581...0f3

[AnonymBruker]

Har du spurt han om hva han tenker om at barnet er det eneste uten svømmetøy? For jeg kan være surrete og jeg får lyst til å grave meg ned når jeg glemmer slike ting. Men hvis det ikke plager han så har han kanskje ikke så mye empati? Og da må man spørre seg om han egentlig bør ha så mye samvær.

Anonymkode: 60cd4...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hva med myk overgang?

Send ukesplan for aktiviteter så har han iallefall en oversikt om det plutselig føles litt overveldende.

 

Anonymkode: 7b6d7...aaa

Han har jo sannsynligvis tilgang til samme ukeplaner som TS, det er neppe det som er problemet.

Anonymkode: 60cd4...e6f

[AnonymBruker]

Mitt råd til deg er å la dette fare i størst mulig grad. Du kan ikke overvåke hva han gjør i sitt eget hjem når barna er hos ham. Nå lærer han forhåpentligvis the hard way, ved at barna melder tilbake at de manglet det ene og det andre. Eventuelt lærer barna å ta ansvar selv, noe som også er en god ting. 

Si til deg selv, både én og to og ti ganger: Dette er ikke mitt ansvar lenger. 

For din egen del bør du holde deg mest mulig i aktivitet. Bygg opp et liv på egen hånd, som handler minst mulig om å savne og å lure på hvordan barna har det hos far. Det virker vanskelig i begynnelsen, men på sikt kommer du til å vinne enormt på det. Barna slipper å bekymre seg for hvordan du har det når du er alene. Og når de andre foreldrene får empty nest-syndrom, er du kanskje godt rustet. 

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Min eks overlat det aller meste til meg, og jeg var ikke flink nok til å skyve ansvaret tilbake. Men han har klart seg veldig fint etter at vi ble skilt. Noen bommerter i begynnelsen, så skjønte han at han måtte ta grep. Jeg mener vi begge har lært enormt mye av å bli skilt. Jeg å lage meg et liv som ikke bare handler om å være mor, og han har fått anledning til å være en langt mer tilstedeværende far enn han var før.

Anonymkode: d87c1...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

hvorfor skal HUN ta den mentale belastningen med å holde orden på HANS uke? 

Anonymkode: 49d7c...619

For barnas beste 🙄

Anonymkode: 03105...5b3

[avent]

Har ei god venninne som hadde dette problemet med sin eksmann. Men her var det faktisk helt krise. De hadde 50/50 men far fulgte ikke opp lekser, turdager, treninger, ikke klarte han å henge med på rett klær til rett årstid, regnklær til regnfulle dager, ikke kjøpte han klær når klærne ble for små. Min venninne holdt på å gå på veggen. Så hun kontaktet klasseforstander, trenere osv å fikk de til å kalle inn far til et lite møte. Da hadde han fått klar beskjed om hva som faktisk var forventet av han og de sa begge til ham at det er ikke eks kona han straffer men ungene sine. Og at dette kommer til å bli tatt videre om ting ikke endret seg. Lærer sa også at hun hadde lagt merke til at ungene aldri hadde riktige klær til årstidene i hans uker og at hun så på dette som omsorgsvikt og at hun vurderte å gå videre med dette. 

Først da våknet far. Han trodde liksom at ingen andre la merke til dette enn eks kona 😳 Det gikk seg til og far er nå en reser på daglige hverdags plikter og unge har ikke glemt så mye som en gymsko siden 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Antagelig er det jo det å få barna til å ta en del av ansvaret selv, som er løsningen. 

Jeg ville også vurdert å si ifra til far når barna kom hjem og hadde manglet noe, og bedt han om å forsøke å passe på at dette ikke skjedde igjen. 
Vet f.eks. far at ene barnet ikke vil ha favorittklærne hos han fordi han ikke vasker dem (raskt nok) ? 

Anonymkode: c5bef...16c

Jeg tenker jo også at når de blir større og holder oversikt selv så blir det jo lettere. Eldste kan sikkert også snart være i stand til å spørre han om han kan vaske favorittjeansen for eksempel. 

Jeg har hatt lyst til å si ifra, men har latt vær. Han liker ikke følelsen av å bli fortalt hvordan han skal gjøre ting, og det kan da bli dårlig stemning uansett hvordan jeg hadde pakket det inn tror jeg. Når vi var gift var det mye konflikter om jeg bare ordla meg litt feil slik at han kunne tolke det som kritikk mot seg. 

 

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Har dessverre ingen solskinnshistorie å komme med her, jeg har i grunn gitt opp eksmannen. Ungene ber meg minne han på ting, så de har skjønt hvem som har oversikt for å si det sånn. Far får akkurat samme informasjon som meg, både ukeplaner, spond og er med i klassenes Facebookgrupper (bursdager etc), men følger han med? Nei. Jeg kan bli spurt 3-4 ganger om når dit og datt er, i stedet for å sjekke selv. Klær har han null kontroll på. Jeg kjøper inn siden jeg får bidrag, men det gjenstår jo at han selv rydder vekk det som er for smått og klær de etter vær og anledning.... 

 

 

Anonymkode: 37581...0f3

Høres kjent ut. Kan jeg spørre hvor ofte dere må ha kontakt ukentlig pga slike ting? Jeg har jo bodd sammen han i mange år, og vet hvordan han overser meldinger og ikke svarer. Man må nesten ringe han og snakke med han for at han skal gå igjennom, og det orker jeg ikke. 

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har du spurt han om hva han tenker om at barnet er det eneste uten svømmetøy? For jeg kan være surrete og jeg får lyst til å grave meg ned når jeg glemmer slike ting. Men hvis det ikke plager han så har han kanskje ikke så mye empati? Og da må man spørre seg om han egentlig bør ha så mye samvær.

Anonymkode: 60cd4...e6f

Han har den holdningen at det går fint, ingen dør av å glemme svømmetøy. Jeg kan love deg at han ligger ikke våken og grubler på det nei. 

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Mitt råd til deg er å la dette fare i størst mulig grad. Du kan ikke overvåke hva han gjør i sitt eget hjem når barna er hos ham. Nå lærer han forhåpentligvis the hard way, ved at barna melder tilbake at de manglet det ene og det andre. Eventuelt lærer barna å ta ansvar selv, noe som også er en god ting. 

Si til deg selv, både én og to og ti ganger: Dette er ikke mitt ansvar lenger. 

For din egen del bør du holde deg mest mulig i aktivitet. Bygg opp et liv på egen hånd, som handler minst mulig om å savne og å lure på hvordan barna har det hos far. Det virker vanskelig i begynnelsen, men på sikt kommer du til å vinne enormt på det. Barna slipper å bekymre seg for hvordan du har det når du er alene. Og når de andre foreldrene får empty nest-syndrom, er du kanskje godt rustet. 

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Min eks overlat det aller meste til meg, og jeg var ikke flink nok til å skyve ansvaret tilbake. Men han har klart seg veldig fint etter at vi ble skilt. Noen bommerter i begynnelsen, så skjønte han at han måtte ta grep. Jeg mener vi begge har lært enormt mye av å bli skilt. Jeg å lage meg et liv som ikke bare handler om å være mor, og han har fått anledning til å være en langt mer tilstedeværende far enn han var før.

Anonymkode: d87c1...340

Takk for fin melding og gode råd.

Jeg vil jo han det beste og ønsker jo at han skal få det til. Selv om en del av meg synes det er urettferdig at det måtte en skilsmisse til for at han skal ta sin del. Men sånn er det vel. Jeg tror nok jeg må jobbe mye mer med å tenke at når de er hos far så trenger jeg ikke føle på ansvar. Som du sa, få mitt eget liv.  Men det er vanskelig når han er surrete, men ja, det er jo ikke mitt problem. 

 

Anonymkode: 86951...4aa

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som 50/50 er det riktige for dere, når far ikke er i stand til å ta ansvaret 50%

Anonymkode: a5f1f...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

For barnas beste 🙄

Anonymkode: 03105...5b3

Hvorfor er ikke barnas beste like mye fars ansvar?

Anonymkode: 84af9...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For barnas beste 🙄

Anonymkode: 03105...5b3

du har jo fullstendig misforstått, det beste for barnet er at far får kontroll selv, at han lager mat, handler inn mat, vasker tøy, holder avtaler og følger påå i rollen som far. 
Hans uker er hans ansvar. 

Anonymkode: 49d7c...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

du har jo fullstendig misforstått, det beste for barnet er at far får kontroll selv, at han lager mat, handler inn mat, vasker tøy, holder avtaler og følger opp  i rollen som far. 
Hans uker er hans ansvar. 

Anonymkode: 49d7c...619

skrivefeil

Anonymkode: 49d7c...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

hvorfor skal HUN ta den mentale belastningen med å holde orden på HANS uke? 

Anonymkode: 49d7c...619

For av og til må det til for barnas beste.

Jeg har fullt foreldreansvar og far ser knapt ungen.

Når han først har ingen litt så har det vist seg at litt tilrettelegging og påminnelser får bade far og unge finere dager sammen.

 

Anonymkode: 7b6d7...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For av og til må det til for barnas beste.

Jeg har fullt foreldreansvar og far ser knapt ungen.

Når han først har ingen litt så har det vist seg at litt tilrettelegging og påminnelser får bade far og unge finere dager sammen.

 

Anonymkode: 7b6d7...aaa

*Når han først har ungen 

Anonymkode: 7b6d7...aaa