AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:14 #1 Skrevet mandag kl 18:14 Kjenner jeg så smått begynner å bli lei. 6,5 åringen og 3 åringen sover i senga med meg Var hyggelig en stund, men det holder ikke å ligge i samme seng, 6,5åringen skal ligge inntil, holde rundt meg, puste meg i nakken. Ligger most mellom de to. Kjenner jeg blir helt kvelt. Ikke sover jeg godt heller, og blir irritabel. Hun sier hun er redd, enda vi har nattlampe Ligger most mellom de i 1 time hver kveld til de sovner. Mannen har gitt opp og sover på et annet rom Hva gjør man? Anonymkode: 90a3b...da7 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:31 #2 Skrevet mandag kl 18:31 Vi øver på dette nå, nettopp kjøpt familiekøye til mine to på 3 og 5 år (og har dem på samme rom). Foreløpig ligger ned nederst i køya med 3-åringen (dag 2 nå) og 5-åringen ligger øverst. Har litt lovet premie og klistermerker om han klarer 10 netter uten tull. Om noen dager tenker jeg å gå ut av rommet når de skal sove etter bok, nattakos osv. Satser på at dette ordner seg ila sommeren! Anonymkode: 18a6a...805 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:35 #3 Skrevet mandag kl 18:35 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Vi øver på dette nå, nettopp kjøpt familiekøye til mine to på 3 og 5 år (og har dem på samme rom). Foreløpig ligger ned nederst i køya med 3-åringen (dag 2 nå) og 5-åringen ligger øverst. Har litt lovet premie og klistermerker om han klarer 10 netter uten tull. Om noen dager tenker jeg å gå ut av rommet når de skal sove etter bok, nattakos osv. Satser på at dette ordner seg ila sommeren! Anonymkode: 18a6a...805 Hjelper ikke å sove på samme rom som lillebroren. Heller ikke på madrass på våres rom, hun må ligge helt inntil meg eller pappaen.. Anonymkode: 90a3b...da7 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 18:50 #4 Skrevet mandag kl 18:50 Hahahaahha fy faen. Her er svaret enkelt: send barna til mannen. hvorfor skal han få fred men ikke du? Nei, hvis barna MÅ ligge inntil noen så skal det deles på!!! Anonymkode: 32a8a...3c0 4 10
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:07 #5 Skrevet mandag kl 19:07 Her hadde jeg blitt hard. Det bør holde å være i samme seng, hadde aldri i verden orket å ha noen så tett på meg (orker ikke mannen der engang). Hadde tatt noen kvelder hvor ting tar lenger tid og noen netter med mindre søvn for å bli rimelig streng. Å være trygg er helt greit, men man kan ikke skvise andre for det. Det holder å ha noen i samme seng. Funker ikke det får det bli madrass på gulvet, evt overhodet ikke samme rom. Og jeg hadde virkelig tatt den krigen for lenge siden. Gi beskjed om hva alternativet er, legg madrassen klar på gulvet, og si "ligg på din side, eller legg deg der". Og ta kampen. Anonymkode: c6395...5f2 2 2
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:11 #6 Skrevet mandag kl 19:11 Jeg var hard fra første stund. Kun samsoving hvis hun våknet av mareritt. Søvn er så viktig hvis man skal fungere dagen etterpå, så vi samsov så og si aldri. Er for sent å starte fra første stund her, men jeg hadde vært hard. Ja, det blir kjipt en stund, men hvordan skal de lære hvis man gir etter? For å gjøre overgangen mykere, lag et putevegg. Greit, du kan sove i sengen, men du kan holde rundt putene. Eller madrass på gulvet. Anonymkode: cdb16...533 3
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:14 #7 Skrevet mandag kl 19:14 Det er ikke rådet du vil ha, men det kommer en tid hvor du vil savne det. Jeg har selv en 6-åring som sover med meg. Jeg flytter han vekk og har dyna i mellom om det blir for varmt. Synes det bare er koselig.. Anonymkode: 197cf...17a 7 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:22 #8 Skrevet mandag kl 19:22 Men herregud da. Bær dem til sin egen seng og lukk døra. Sånt blir bare verre. Vi får vel en tråd om noen år der ungen ikke tør å dusje uten at mamma ser på. Anonymkode: d194c...9f2 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:33 #9 Skrevet mandag kl 19:33 Samme situasjon her, med tre- og sjuåringen. Veksler mellom "selvsagt, kom opp i familiesenga, mine små duer, det er jo heeeeelt naturlig", irritert, svett, vonde skuldre siden det ikke er plass til armene mine, forbanna, trøtt! og sentimental "for det går nok snart over og jeg kommer til å savne det".. Jeg prøver å stå fast på at jeg skal ligge ytterst da. Slik at jeg ikke blir liggende i midten. Men da blir de begge så såra og vonbrotne.. Og mannen tar annenhver natt, ja. Isteden for å ligge, kan du si at du skal sitte ved siden av dem? Og holde ut protestene de første kveldene? Bare sørg for å sitte behagelig. Og høre på lydbok, strikk, les bok, løs kryssord, bøte klær? Anonymkode: 4d2f3...f83 2
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:38 #10 Skrevet mandag kl 19:38 Derfor jeg aldri har skjønt samsoving. Aldri hatt mine barn i senga vår, kun når de var syke. De har sovet natten gjennom siden de var ca 6 måneder, og aldri våknet opp grytidlig. Måttet vekke de når de gikk i barnehagen, og de lag seg i normail tid for alderen. Og heller ikke sittet inne i timer på kvelden. Sang og lese litt, slukke ly8s så sove. Gud så mange foreldre som ødelegger for seg selv ved å overdulle sånn. Ikke normalt Anonymkode: 3b914...86d 5 2
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:38 #11 Skrevet mandag kl 19:38 Legger søsken sammen, så du skrev over at det ikke går, men en så stor unge kan snakkes med. Anonymkode: 6fcfd...864
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:42 #12 Skrevet mandag kl 19:42 Jeg er alenemor, og da barnet mitt begynte. komme opp i senga mi, synes jeg egentlig at det var koselig, men skjønte jo etter kort tid at det ikke kom til å fungere i lengden, så da ble det å følge tilbake til egen seng. Til å begynne med kanskje 4-5 ganger pr. natt, og så avtok det etter kort tid, helt til det tok slutt. Hen orka ikke lengre styret med å gå frem og tilbake. Anonymkode: c11a1...6e9
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:45 #13 Skrevet mandag kl 19:45 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg er alenemor, og da barnet mitt begynte. komme opp i senga mi, synes jeg egentlig at det var koselig, men skjønte jo etter kort tid at det ikke kom til å fungere i lengden, så da ble det å følge tilbake til egen seng. Til å begynne med kanskje 4-5 ganger pr. natt, og så avtok det etter kort tid, helt til det tok slutt. Hen orka ikke lengre styret med å gå frem og tilbake. Anonymkode: c11a1...6e9 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Legger søsken sammen, så du skrev over at det ikke går, men en så stor unge kan snakkes med. Anonymkode: 6fcfd...864 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Samme situasjon her, med tre- og sjuåringen. Veksler mellom "selvsagt, kom opp i familiesenga, mine små duer, det er jo heeeeelt naturlig", irritert, svett, vonde skuldre siden det ikke er plass til armene mine, forbanna, trøtt! og sentimental "for det går nok snart over og jeg kommer til å savne det".. Jeg prøver å stå fast på at jeg skal ligge ytterst da. Slik at jeg ikke blir liggende i midten. Men da blir de begge så såra og vonbrotne.. Og mannen tar annenhver natt, ja. Isteden for å ligge, kan du si at du skal sitte ved siden av dem? Og holde ut protestene de første kveldene? Bare sørg for å sitte behagelig. Og høre på lydbok, strikk, les bok, løs kryssord, bøte klær? Anonymkode: 4d2f3...f83 Hun sier hun er redd, tør nesten ikke gå på do alene heller, eller gå inn i et rom som er mørkt - for å måtte slå på lyset. Jeg har forklart flere ganger at det er ingen "monster" her, det finnes ikke. Det er bare oss her.. osv I dag ville hun ikke gå på ene toalettet, fordi hun mente den lagde en merkelig lyd Hun virker oppriktig redd, men jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre. Anonymkode: 90a3b...da7
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:46 #14 Skrevet mandag kl 19:46 På tide å lære ungen at den ikke kan få vilja si alltid. Bær den inn på eget rom etter den sovner. Og våkner den igjen så la den sovne på eget rom. Du lan jo ikke ha det sånn, det høres ut som tortur nå på sommeren. Anonymkode: a183b...33e 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:52 #15 Skrevet mandag kl 19:52 AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Det er ikke rådet du vil ha, men det kommer en tid hvor du vil savne det. Jeg har selv en 6-åring som sover med meg. Jeg flytter han vekk og har dyna i mellom om det blir for varmt. Synes det bare er koselig.. Anonymkode: 197cf...17a Hvorfor må alltid noe skrive "du kommer til å savne det"?? Nei ikke alle kommer til å savne dietten og datten! Anonymkode: 85133...f3d 3 2
AnonymBruker Skrevet mandag kl 19:56 #16 Skrevet mandag kl 19:56 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Hun sier hun er redd, tør nesten ikke gå på do alene heller, eller gå inn i et rom som er mørkt - for å måtte slå på lyset. Jeg har forklart flere ganger at det er ingen "monster" her, det finnes ikke. Det er bare oss her.. osv I dag ville hun ikke gå på ene toalettet, fordi hun mente den lagde en merkelig lyd Hun virker oppriktig redd, men jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre. Anonymkode: 90a3b...da7 Kjøp denne: https://www.ark.no/produkt/boker/barneboker/redd-9788256016105 Les den sammen. Det står i boken også hva dere kan jobbe med for å bli mindre redd! Dette er noe som dere må jobbe med gradvis litt over tid. Barnet ditt er tydelig veldig mørkeredd/husredd. Anonymkode: 7a0a7...b09 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 20:00 #17 Skrevet mandag kl 20:00 AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Men herregud da. Bær dem til sin egen seng og lukk døra. Sånt blir bare verre. Vi får vel en tråd om noen år der ungen ikke tør å dusje uten at mamma ser på. Anonymkode: d194c...9f2 Hjelpes. Stakkars barna dine hvis du gjør dette når de er så husredd som barnet i denne tråden. Anonymkode: 7a0a7...b09 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 22:28 #18 Skrevet mandag kl 22:28 "Sliter" med det samme men bare innsett at dette er koselig og 8 åringen sover bedre på denne måten så vi har ikke gjort noe med det ☺️ Anonymkode: 36af0...82d 1 4
AnonymBruker Skrevet mandag kl 22:57 #19 Skrevet mandag kl 22:57 Barnet syns det er trygt å sove nært mammaen eller pappaen. Hvorfor ikke gi barnet denne tryggheten? Jeg var selv et utrygt barn og ville at moren min skulle ligge samnen med meg men det skjedde veldig sjeldent. Husker ikke at hun gjorde det. Og jeg nå som voksen sliter med tilknytning. Jeg er singel nå, men i alle mine forhold har jeg aldri vært fornøyd med nærheten. Det har vært altfor lite nærhet og kos. Vet ikke hva som "feiler" meg. Tilbake til tema: jeg har vært alene med mine to barn fra de var smårollinger. Begge fikk ligge i min dobbelseng til de ble så store at de ville ligge på sine egne rom. Jeg tenkte at jeg ville gi de den tryggheten jeg selv savnet som barn. Hadde ingen problemer med samsovingen. Jeg vet at jeg savnet pustingen/'snorkingen' og sovelydene deres da de sluttet å samsove. Du må bare kjenne på hva som blir rett for deg å gjøre, Ts. Høres ut som om din 6,5 åring trenger den nærheta. Og plutselig kan den perioden være over også, ikke godt å vite det. Anonymkode: 9cf64...4ce 2 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl 23:02 #20 Skrevet mandag kl 23:02 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Kjenner jeg så smått begynner å bli lei. 6,5 åringen og 3 åringen sover i senga med meg Var hyggelig en stund, men det holder ikke å ligge i samme seng, 6,5åringen skal ligge inntil, holde rundt meg, puste meg i nakken. Ligger most mellom de to. Kjenner jeg blir helt kvelt. Ikke sover jeg godt heller, og blir irritabel. Hun sier hun er redd, enda vi har nattlampe Ligger most mellom de i 1 time hver kveld til de sovner. Mannen har gitt opp og sover på et annet rom Hva gjør man? Anonymkode: 90a3b...da7 Sover du most mellom de hele natten eller 1 time hver kveld? Forstod ikke helt... Anonymkode: 85758...97b 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå