Sa takk og farvel til kjæresten fordi ungene hans er helt uspiselige

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann i over ett år, han var egentlig helt perfekt, hyggelig, snill og morsom. Jobb og økonomi på stell hadde han også. Jeg på min side har også alt på stell, men verner veldig om ungene mine og deres liv. Jeg har egentlig aldri vært så opptatt av å gå inn i ett forhold etter at det ble slutt mellom meg og barnefar. Vi to har ett supert samarbeid og barna står høyt på listen hos oss begge. 
 

Lang historie kort, kjæresten og jeg bestemte oss for å dra på hyttetur med hans og mine unger. Som en liten forsmak på familielivet. Vi introduserte hverandre som venner, og bodde for ordensskyld i to hytter rett ved hverandre. Fyttigrisen for noen unger han hadde, de var helt uspiselige og forferdelig frekke. Snakk om å ha ett par mobbere fra skolen boende hos seg selv! De skrek, bannet, lagde kvalm og var helt jævlige på alle måter. Såpass at min eldste på 8 år ble redd dem, jeg så at se plagde han pg gjorde narr av han. Yngste min på dyttet med vilje ned i en sølepytt fordi hun hadde på seg en fin kjole. Det var helt sykt! Aldri opplevd så grusomme unger!! Ungene var også ganske jævlige mot faren sin og hverandre. Jeg ble helt satt ut! 

 Jeg ble sjeleglad for avgjørelsen om to separate hytter, for da kunne vi faktisk få litt fred og trekke oss unna. Måtte lyve på meg en hodepine for å slippe unna to utflukter med de to. Nå er vi hjemme igjen og lurer på hvordan jeg skal avslutte dette snarest og mest effektivt?  Så kjæresten i et annet lys også, han er ingen god pappa, det er en grunn til at det har gått så galt med ungene. 

Anonymkode: ce88b...33c

[Nymerïa]

Du skriver "sa" takk og farvel i tittelen, i HI spør du om råd til å avslutte? Hva er det du lurer på?

[firetoen]

Si sannheten!

 

[TheLegendBellaGoth]

Huff føler med deg, stor klem til deg 

[AnonymBruker]

Jeg ville funnet på en annen unnskyldning enn ungene. Jeg ville nok heller sagt noe slik som

«jeg har fått tid til å tenke, og jeg er Ikke klar for et nytt forhold med forpliktelser og en blandet familie. Jeg trives med meg selv og mine barn, og tror det er det beste for oss å fortsette slik i noen år til»

da legger du ikke direkte skyld på hans manglende faderlige egenskaper og hans uoppdragne unger. 

Anonymkode: 76fa3...557

[AnonymBruker]

Livet er for kort. Gjør det slutt. 

Anonymkode: b72f2...46e

[Spiren]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville funnet på en annen unnskyldning enn ungene. Jeg ville nok heller sagt noe slik som

«jeg har fått tid til å tenke, og jeg er Ikke klar for et nytt forhold med forpliktelser og en blandet familie. Jeg trives med meg selv og mine barn, og tror det er det beste for oss å fortsette slik i noen år til»

da legger du ikke direkte skyld på hans manglende faderlige egenskaper og hans uoppdragne unger. 

Anonymkode: 76fa3...557

Hvorfor ikke plassere skylden der den hører hjemme? Hvordan skal faren få opp øynene med oppdragelse uten at han innser at han risikerer å ikke finne kjærligheten? 

Ungene vil ikke endre oppførsel med mindre det gir konsekvenser. Og for at faren skal gi de konsekvenser, må han selv oppleve konsekvenser i eget kjærlighetsliv grunnet manglende oppdragelse.

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (10 minutter siden):

Du skriver "sa" takk og farvel i tittelen, i HI spør du om råd til å avslutte? Hva er det du lurer på?

Er du overrasket? 

Velkommen til en manns verden. 

Anonymkode: a4928...bb7

[AnonymBruker]

Helt sikker på at ungene ikke har ADHD? Vet ikke hva du legger i at han ikke er en god pappa, men vil bare nevne at det fra utsiden kan se ut som om vi med ADHD-barn har altfor dårlige og slappe grenser. Det ser slik ut fordi man i mange tilfeller må unngå å være for streng for å ikke trigge frem et utbrudd hos barnet. I tillegg tar man ikke slike kamper foran andre, av flere årsaker. 

Anonymkode: f7d12...38c

[Perle]

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt sikker på at ungene ikke har ADHD? Vet ikke hva du legger i at han ikke er en god pappa, men vil bare nevne at det fra utsiden kan se ut som om vi med ADHD-barn har altfor dårlige og slappe grenser. Det ser slik ut fordi man i mange tilfeller må unngå å være for streng for å ikke trigge frem et utbrudd hos barnet. I tillegg tar man ikke slike kamper foran andre, av flere årsaker. 

Anonymkode: f7d12...38c

Det er ikke greit å la ungene sine terrorisere andre barn, i frykt for at egne unger skal få et «utbrudd». Da ofrer du andres unger fordi du selv ikke orker å håndtere det. Slike foreldre er det ingen som orker å omgås over tid, og slike barn ender opp som venneløse. 

Anonymkode: 32d91...e70

[Flintis]

Hvor ofte har han dem da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt sikker på at ungene ikke har ADHD? Vet ikke hva du legger i at han ikke er en god pappa, men vil bare nevne at det fra utsiden kan se ut som om vi med ADHD-barn har altfor dårlige og slappe grenser. Det ser slik ut fordi man i mange tilfeller må unngå å være for streng for å ikke trigge frem et utbrudd hos barnet. I tillegg tar man ikke slike kamper foran andre, av flere årsaker. 

Anonymkode: f7d12...38c

Min eldste har faktisk ADHD, og ja dårlig impulskontroll og litt dårlig til å konsentrere seg er ungen. Men banne, svare frekt, slå, spytte og plage andre?! Det hadde jeg ALDRI akseptert! Her har jeg samarbeidet tett med skolen fra dag 1, barnet har noe tilrettelagt skoledag med litt ekstra pauser. Men vi har absolutt nulltoleranse for vold og utagering, dårlig oppførsel og språkbruk.  Barnet må forholde seg til samme regler som alle andre barn på skolen. Det er jo dette som gagner ungen på sikt, å lære barnet å oppføre seg og fungere i samfunnet. Bruker man diagnosen som unnskyldning går det definitivt galt er min erfaring. 

Anonymkode: ce88b...33c

[AnonymBruker]

Flintis skrev (2 minutter siden):

Hvor ofte har han dem da?

Ofte nok til at jeg ikke orker. Sorry 😐 

Anonymkode: ce88b...33c

[Lillemy8]

Ville i første omgang spurt hvordan han synes det gikk på denne hytteturen, selv om du har bestemt deg for at det skal avsluttes. Kanskje han har samme oppfatning og det blir lettere å avslutte det. Hvis han synes det var en fin tur, må du nesten si sannheten- at du ble satt ut og sjokkert. Og at det ikke er forenelig med deres fremtid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg ville funnet på en annen unnskyldning enn ungene. Jeg ville nok heller sagt noe slik som

«jeg har fått tid til å tenke, og jeg er Ikke klar for et nytt forhold med forpliktelser og en blandet familie. Jeg trives med meg selv og mine barn, og tror det er det beste for oss å fortsette slik i noen år til»

da legger du ikke direkte skyld på hans manglende faderlige egenskaper og hans uoppdragne unger. 

Anonymkode: 76fa3...557

Går nok for den versjonen her. Orker ikke en konfrontasjon og utgreiing om ungene hans. Han vet det nok selv, innerst inne.

Anonymkode: ce88b...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Helt sikker på at ungene ikke har ADHD? Vet ikke hva du legger i at han ikke er en god pappa, men vil bare nevne at det fra utsiden kan se ut som om vi med ADHD-barn har altfor dårlige og slappe grenser. Det ser slik ut fordi man i mange tilfeller må unngå å være for streng for å ikke trigge frem et utbrudd hos barnet. I tillegg tar man ikke slike kamper foran andre, av flere årsaker. 

Anonymkode: f7d12...38c

Javel, men uansett ønsker ikke ts eksponere barna sine for barn som har slike atferdsproblemer. På skolen har man ikke noe valg, men privat velger man heldigvis helt selv.

Anonymkode: 1d495...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min eldste har faktisk ADHD, og ja dårlig impulskontroll og litt dårlig til å konsentrere seg er ungen. Men banne, svare frekt, slå, spytte og plage andre?! Det hadde jeg ALDRI akseptert! Her har jeg samarbeidet tett med skolen fra dag 1, barnet har noe tilrettelagt skoledag med litt ekstra pauser. Men vi har absolutt nulltoleranse for vold og utagering, dårlig oppførsel og språkbruk.  Barnet må forholde seg til samme regler som alle andre barn på skolen. Det er jo dette som gagner ungen på sikt, å lære barnet å oppføre seg og fungere i samfunnet. Bruker man diagnosen som unnskyldning går det definitivt galt er min erfaring. 

Anonymkode: ce88b...33c

Du skjønner at det er ulike grader av ADHD, eller? Noen barn driter loddrett i at foreldrene "ikke finner seg i" oppførselen deres. De fleste foreldre har absolutt nulltoleranse for vold og utagering, men barnet kan allikevel ha så dårlig impulskontroll at hen driter i det også. Det mest vanlige er jo at de klarer å kontrollere seg i mange situasjoner og/eller til en viss grad, men mister kontrollen innimellom. Jeg er btw både lærer med flere års erfaring med ADHD og mor til et barn med ADHD. 

Mye mulig dette var totalt avsporing og ikke relevant for Ts, men jeg måtte bare kommentere det du skrev.

Anonymkode: f7d12...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du skjønner at det er ulike grader av ADHD, eller? Noen barn driter loddrett i at foreldrene "ikke finner seg i" oppførselen deres. De fleste foreldre har absolutt nulltoleranse for vold og utagering, men barnet kan allikevel ha så dårlig impulskontroll at hen driter i det også. Det mest vanlige er jo at de klarer å kontrollere seg i mange situasjoner og/eller til en viss grad, men mister kontrollen innimellom. Jeg er btw både lærer med flere års erfaring med ADHD og mor til et barn med ADHD. 

Mye mulig dette var totalt avsporing og ikke relevant for Ts, men jeg måtte bare kommentere det du skrev.

Anonymkode: f7d12...38c

De gir ikke et godt bilde av unger med ADHD i alle fall. 

Anonymkode: 53868...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Helt sikker på at ungene ikke har ADHD? Vet ikke hva du legger i at han ikke er en god pappa, men vil bare nevne at det fra utsiden kan se ut som om vi med ADHD-barn har altfor dårlige og slappe grenser. Det ser slik ut fordi man i mange tilfeller må unngå å være for streng for å ikke trigge frem et utbrudd hos barnet. I tillegg tar man ikke slike kamper foran andre, av flere årsaker. 

Anonymkode: f7d12...38c

Det er ikke ts sitt problem. Det skal ikke gå utover hennes barn, hun må sette sine barn først. Man kan ikke bruke en diagnose som en unnskyldning for å la ungen oppføre seg som en drittunge, mobbe andre og la det skure og gå.

Anonymkode: 3ec1d...876