Å bli mer og mer bitter på livet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har gått gjennom en veldig vond og tøff periode med samlivsbrudd, mye traumer og måtte klare meg selv. Ble sykemeldt for over 1 år siden, måtte si opp jobben pga situasjonen med min eks og etter det har ting vært veldig vanskelig. Har gått opp og ned, men jeg sliter med søvn og har begynt å isolere meg mer og mer. Jeg vil ikke treffe på folk, skammer over at jeg gått opp i vekt og "mistet" alt i livet. Nå sitter jeg bare hjemme og fått innvilget aap, og økonomien går rett ned i dass, selv om jeg så for vidt klarer meg. Det som er mest skremmende er at jeg har i den siste tiden blitt veldig bitter, det gjør meg vondt å se andre lykkes og jeg føler meg sjalu og egoistisk. Jeg ser ikke en god framtid for meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg tilbake til "livet". Jeg vil lykkes i livet, bor fattig rundt rike folk og skjemmes mer og mer av meg selv. Føler meg mislykket, hadde alt for bare 2 år siden men måtte gå fra et forhold som eksalerte seg til å bli voldig, mye psysisk og fysisk vold. Tør ikke dra steder der jeg vet kan treffe på eksen. Han oppsøker meg stadig enda, fikk avslag på alarm og saken ble henlagt. Har måtte bodd på hemmelig adresse ..

Nå er selvtilliten helt på bånn. Jeg vil ikke være den jeg er idag, men fikk avslag på hjelp fra dps. Får skryt av legen for å klare meg så fint men det går veldig opp og ned.  Nå har venner kjøpt seg hus og ny bil. Og jeg sitter med ingenting, og jeg er ikke ung.

Jeg må gjøre noe men vet ikke helt hva og hvor jeg skal begynne, denne bitterheten mot livet jeg føler på nå er ikke sunnt.. 

Anonymkode: 402c9...ff4

Du har valg her i livet. Du kan synke inn i bitterhet, selvmedlidenhet og alt det negative. Der er du. 

Motvekten til det negative, er å knytte nevene og komme deg opp og ut av den hengemyren du har sunket og latt deg synke ned i. 

Hva velger du? Når begynner du? Du har bare ett liv, med begrenset tid, så skynd deg om du vil ut av hengemyra.

Anonymkode: ec7bd...d2b

[AnonymBruker]

Man kommer langt med et par timer hos psykolog, og noen tusenlapper når langt. Jeg har sett såpass mange prioritere økonomi over psykisk helse med dårlige resultater at jeg ikke hadde utelukket å ta opp lån for å finansiere psykisk helsehjelp.

Avslaget fra DPS hadde jeg påklaget. 

Anonymkode: 6de0f...7fd

[Sievi]

Jeg må gi deg litt tøff kjærlighet her. Det virker for meg at du er litt tafatt og selvmedlidende. Du lar jo bare livet ditt falle i grus. Ingenting kommer av seg selv og det er vel nå du må brette opp ermene og komme deg tilbake i jobb og kanskje jobbe med kosthold og trening om du ikke liker hvordan kroppen din har blitt.

Tenk heller at du er flink som kom deg ut av det forholdet som ikke var bra for deg og tenk at du skal jobbe for å få det bra igjen nå.

Mulig det ble for krasst dette her, men jeg mener det i beste mening.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk at at det bor en Faen i deg og ei dame som faktisk er i stad til å komme seg opp igjen. Det er ikke ofte man finner slike i Norge. Forsøk å sette hardt mot hardt hos legen, be om å bli henvist til noen i psyk som kan hjelpe deg OPP igjen(alt for mange opplever meningsløs dulling og blir liggende). Du har fått et narr av en eks i livet men du skal ikke la han ødelegge mer enn han har gjort. Vri bitterheten over til sinne og bruk den energien til å kjempe tilbake livet ditt.

Kjenner meg veldig godt igjen i deg. Vært der selv.

Anonymkode: dc301...30a

[AnonymBruker]

Nytter faktisk ikke henge med huet når du står opp til haka i gjørme. 

Nå er det DU som må gjøre jobben, du kan ikke lenger skylde på en eks fordi DU har det dårlig nå, det styret der er bak deg, du skal ikke den veien, du skal fremover 

Neida, du trenger ikke slanke deg 30 kilo på ett halvår, eller begynne å trene til birken for å bli ett bra og lykkelig menneske, men du må begynne å ta noen grep nå, fordi du er ei voksen dame, og dette greier du! 

Første bud er å starte jobben med å komme seg ut i arbeid, komme deg bort fra AAP, få tilbake selvtilliten. Du virker til å vere ett ressurssterkt menneske bak alt, du utrykker deg godt, du vil jo noe, og du skjønner selv att dette ikke holder slik ståa er nå.

Få deg en time hos en veileder hos NAV, utrykk ønsker, få innspill og nye ideer til veier du kan gå som kan passe deg. Så må du nok innom fastlegen, hør om du er kvalifisert til psykologhjelp eller en eller anna form for samtalegruppe. 

Men begynn iallefall allerede idag og tenk hvordan du vil ha livet ditt fremover, ikke gi opp, ikke sammenlign deg med alle de "vellykkede" rundt deg. Nå er det bare du som styrer dette showet, og jeg har faktisk stor tro på att dette kan snu med noen få, enkle grep og ikke minst med litt hjelp i ryggen for din del. 

Anonymkode: 86513...258

[AnonymBruker]

Har kommunen din "rask psykisk helsehjelp" ? De har forskjellige kurs man kan melde seg på...

Anonymkode: a4367...6b4

[AnonymBruker]

I tillegg til alt som allerede er blitt sagt, vil jeg også tilføye at kunst ofte kan være en form for terapi.

Det jeg prøver å si, er at i tillegg til å "bite tennene sammen", trene, dra til psykolog, prøve å jobbe deltid og generelt "ta deg sammen", kan du forsøke å oppsøke kunstens helbredende krefter. 

Ikke alle er nemlig hardbarkede vikinger - noen er mer følsomme enn andre. Lytt til musikk (gjerne klassisk, beroligende og vakker musikk - evt. rock hvis du er i sinnamodus), finn inspirasjon i malerier og bøker. Kunst er ofte et medium der kunstneren har uttrykt sorg, melankoli og sinne, så det finnes garantert noen kunstverk som du kan relatere deg til.

Som en annen bruker har nevnt, gjerne skriv en "sinnadagbok" der du uttrykker dine innerste tanker og følelser. Dette kan være en del av sorgprosessen. Når det er gjort, vil du i større grad kunne være klar til å takle utfordringene livet har å by på.

Anonymkode: b6dcc...444

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har gått gjennom en veldig vond og tøff periode med samlivsbrudd, mye traumer og måtte klare meg selv. Ble sykemeldt for over 1 år siden, måtte si opp jobben pga situasjonen med min eks og etter det har ting vært veldig vanskelig. Har gått opp og ned, men jeg sliter med søvn og har begynt å isolere meg mer og mer. Jeg vil ikke treffe på folk, skammer over at jeg gått opp i vekt og "mistet" alt i livet. Nå sitter jeg bare hjemme og fått innvilget aap, og økonomien går rett ned i dass, selv om jeg så for vidt klarer meg. Det som er mest skremmende er at jeg har i den siste tiden blitt veldig bitter, det gjør meg vondt å se andre lykkes og jeg føler meg sjalu og egoistisk. Jeg ser ikke en god framtid for meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg tilbake til "livet". Jeg vil lykkes i livet, bor fattig rundt rike folk og skjemmes mer og mer av meg selv. Føler meg mislykket, hadde alt for bare 2 år siden men måtte gå fra et forhold som eksalerte seg til å bli voldig, mye psysisk og fysisk vold. Tør ikke dra steder der jeg vet kan treffe på eksen. Han oppsøker meg stadig enda, fikk avslag på alarm og saken ble henlagt. Har måtte bodd på hemmelig adresse ..

Nå er selvtilliten helt på bånn. Jeg vil ikke være den jeg er idag, men fikk avslag på hjelp fra dps. Får skryt av legen for å klare meg så fint men det går veldig opp og ned.  Nå har venner kjøpt seg hus og ny bil. Og jeg sitter med ingenting, og jeg er ikke ung.

Jeg må gjøre noe men vet ikke helt hva og hvor jeg skal begynne, denne bitterheten mot livet jeg føler på nå er ikke sunnt.. 

Anonymkode: 402c9...ff4

Det finnes håp. Husk at bitterhet er som å drikke gift i håp om at andre dør av det. Forståelig følelse, men lite bærekraftig over tid! 

Du forteller at du:

Isolerer deg på grunn av vektoppgang.

Du er ikke i jobb nå.

Du sliter med søvn.

Du sier du har mistet alt, og skammer deg over det. Men du sier også at du var i det voldelig forhold. Jeg kan love deg at minst en du kjenner har opplevd noe lignende.

Og det forholdet var jo ikke noe bra, selv om det førte med seg noen bra ting. Kan vi ikke si at du i alle fall er "kvitt" det dårlige forholdet?

Vekt kan man alltids gjøre noe med. De fleste rundt deg vil nok ikke tenke negativt om deg på grunn av vektoppgang. De fleste forstår at livet er mye opp og ned pg vet at vanskelige perioder kan føre til slikt. De du omgås omgås deg jo ikke fordi du er"vellykket", men fordi de liker DEG.

Det er mange ting du ønsker deg, som du ikke har. Det kan du få. Ikke akkurat nå, men en gang. Så kanskje du kan trenge å tenke på hvadom kunne gjort deg litt godt akkurat nå? Jeg blir myyye sykere av å isolere meg. Kanskjedu må prøve å være litt sosial, selv om hjernen sier nei? Kanskje du kan ha glede av litt fysisk aktivitet. En tur i skogen? Yoga hjemme?

Hvis du bor i en by eller større kommune kan du ae hvilke tilbud de har. Det finnes lavrerskeltilbud i min by spesielt rettet mot dem som sliter med helse (fysisk eller psykisk). 

Klem fra meg.

Anonymkode: 6cfbf...e5f

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2025 den 11.23):

Tror mange har en lite realistisk tiltro og tillitt til at Dps skal hjelpe dem til et bedre liv. Realiteten er ofte det motsatte. Dps er veldig ofte bare et kynisk samlebånd, der målet er å få pasientene fortest mulig ut, koste hva det koste vil. Tror ærlig talt de scorer vel så høyt på traumatisering, som helbred..

Anonymkode: 409cd...ae6

Det tror jeg også. Har en grunnleggende mistillit til at mennesker ønsker å hjelpe. 

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (1 time siden):

Det tror jeg også. Har en grunnleggende mistillit til at mennesker ønsker å hjelpe. 

Så trist at du har det sånn. Jeg tror faktisk at de fleste som jobber i omsorgsyrker ønsker å hjelpe, men det betyr ikke alltid at de får det til. Uansett vil det være lite sannsynlig at noe endrer seg i livet hvis du virkelig tror at de fleste ikke ønsker å hjelpe.

Anonymkode: 6cfbf...e5f