Å bli mer og mer bitter på livet

[AnonymBruker]

Jeg har gått gjennom en veldig vond og tøff periode med samlivsbrudd, mye traumer og måtte klare meg selv. Ble sykemeldt for over 1 år siden, måtte si opp jobben pga situasjonen med min eks og etter det har ting vært veldig vanskelig. Har gått opp og ned, men jeg sliter med søvn og har begynt å isolere meg mer og mer. Jeg vil ikke treffe på folk, skammer over at jeg gått opp i vekt og "mistet" alt i livet. Nå sitter jeg bare hjemme og fått innvilget aap, og økonomien går rett ned i dass, selv om jeg så for vidt klarer meg. Det som er mest skremmende er at jeg har i den siste tiden blitt veldig bitter, det gjør meg vondt å se andre lykkes og jeg føler meg sjalu og egoistisk. Jeg ser ikke en god framtid for meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg tilbake til "livet". Jeg vil lykkes i livet, bor fattig rundt rike folk og skjemmes mer og mer av meg selv. Føler meg mislykket, hadde alt for bare 2 år siden men måtte gå fra et forhold som eksalerte seg til å bli voldig, mye psysisk og fysisk vold. Tør ikke dra steder der jeg vet kan treffe på eksen. Han oppsøker meg stadig enda, fikk avslag på alarm og saken ble henlagt. Har måtte bodd på hemmelig adresse ..

Nå er selvtilliten helt på bånn. Jeg vil ikke være den jeg er idag, men fikk avslag på hjelp fra dps. Får skryt av legen for å klare meg så fint men det går veldig opp og ned.  Nå har venner kjøpt seg hus og ny bil. Og jeg sitter med ingenting, og jeg er ikke ung.

Jeg må gjøre noe men vet ikke helt hva og hvor jeg skal begynne, denne bitterheten mot livet jeg føler på nå er ikke sunnt.. 

Anonymkode: 402c9...ff4

[AnonymBruker]

Høres teit ut, men vil anbefale å lese "Can't Hurt Me" av David Goggins. I oppveksten hadde han en voldelig far, opplevde mye rasisme (var svart) og slet med lærevansker. Hadde ingen privilegier, fattige kår og slet med alt. I begynnelsen av 20-årene var han overvektig, hadde en low-income crap jobb og var deprimert og motløs med livet.

Nå er han NAVY Seal, har gått gjennom Hell Week tre ganger, gjort flere andre militærdisipliner og vært ultraløper gjentatte ganger. 

Han beskriver hvordan han mentalt gikk fra å være en redd, ensom og deprimert gutt til å ta kontroll over eget liv, både fysisk og mentalt.

Anonymkode: aa04f...4a4

[AnonymBruker]

hvorfor måtte du si opp jobben pga exen? 

Du sier du hadde "alt" for to år siden da du var i forholdet.. Men han var jo voldelig? Da kan du vel umulig ønske deg tilbake til en situasjonen? 

To år er ikke så mye i det lange løp. Du har nå fått øvd deg i å være alene, og nå kan du endre det som ikke passer 

Anonymkode: 51262...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres teit ut, men vil anbefale å lese "Can't Hurt Me" av David Goggins. I oppveksten hadde han en voldelig far, opplevde mye rasisme (var svart) og slet med lærevansker. Hadde ingen privilegier, fattige kår og slet med alt. I begynnelsen av 20-årene var han overvektig, hadde en low-income crap jobb og var deprimert og motløs med livet.

Nå er han NAVY Seal, har gått gjennom Hell Week tre ganger, gjort flere andre militærdisipliner og vært ultraløper gjentatte ganger. 

Han beskriver hvordan han mentalt gikk fra å være en redd, ensom og deprimert gutt til å ta kontroll over eget liv, både fysisk og mentalt.

Anonymkode: aa04f...4a4

Skal sjekke opp boken, selv om det er litt for seint for meg å søke meg inn i det militære nå 😂

Anonymkode: 402c9...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hvorfor måtte du si opp jobben pga exen? 

Du sier du hadde "alt" for to år siden da du var i forholdet.. Men han var jo voldelig? Da kan du vel umulig ønske deg tilbake til en situasjonen? 

To år er ikke så mye i det lange løp. Du har nå fått øvd deg i å være alene, og nå kan du endre det som ikke passer 

Anonymkode: 51262...168

Måtte flytte til annen by. 

Anonymkode: 402c9...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

hvorfor måtte du si opp jobben pga exen? 

Du sier du hadde "alt" for to år siden da du var i forholdet.. Men han var jo voldelig? Da kan du vel umulig ønske deg tilbake til en situasjonen? 

To år er ikke så mye i det lange løp. Du har nå fått øvd deg i å være alene, og nå kan du endre det som ikke passer 

Anonymkode: 51262...168

Når jeg sier alt, mener jeg en økonomisk trygghet, et fint hus osv. Nå bor jeg i en gammel liten hybel. 

Anonymkode: 402c9...ff4

[Nowayback]

Vi er flere som er bitre på livet. Kanskje på grunnlag av andre ting enn deg, men uansett.

Så lenge jeg ikke har en partner eller barn, så spiller det ingen rolle at det skjer andre positive ting. Jeg er likevel utenfor. Merker at ingenting gir meg positive følelser lengre. Selv positive ting forbinder jeg med nye bekymringer.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (Akkurat nå):

Vi er flere som er bitre på livet. Kanskje på grunnlag av andre ting enn deg, men uansett.

Så lenge jeg ikke har en partner eller barn, så spiller det ingen rolle at det skjer andre positive ting. Jeg er likevel utenfor. Merker at ingenting gir meg positive følelser lengre. Selv positive ting forbinder jeg med nye bekymringer.

Synes du det er greit å ha det slik?

Anonymkode: 402c9...ff4

[AnonymBruker]

Der har jeg vært, bare med en veldig klar bestemmelse angående at jeg ikke kunne tillate meg å bli bitter, for da ville veien ut av det bli stengt permanent. 

Jeg dro langt bort for et år. Til sol og varme, garantert langt bort fra eksen som hadde fylt meg med slik angst, og begynte i det små å trene. Jeg var så tykk og i så dårlig form at jeg ikke klarte å jogge 200 meter i starten. I løpet av et år klarte jeg å løpe en mil, og jeg hadde mistet 35 kg og fått livsgnist igjen. 

Skremmende var det selvfølgelig å ta et slikt valg, men jeg var som nevnt omtrent det du er, og måtte velge mellom at det var min fremtid også, eller å gå på for å få det godt igjen. 

Jeg sier ikke at min oppsikt er fasiten for deg, men du må ta samme valget som jeg måtte gjøre iallefall. Å bli i dette eller kjempe deg ut. Ønsker deg all lykke! Det er mulig! ❤️

Ps! Jeg har et godt liv i dag. 

Anonymkode: c9588...f33

[AnonymBruker]

Først og fremst, det gir mening at en blir bitter når en får mye drit mot seg og ikke har ressursene til å ta unna underveis, det er som at det forsteiner seg inn i seg og en råtner litt inni seg av alt det kjipe og vonde. Og på toppen får en ikke hjelpen en trenger, jeg skjønner godt at du kjenner på bitterhet. 

Jeg har vært en del bitter i mitt liv. Lass på lass på med motgang, motvilje mot andre mennesker, manglende tro på at det kunne ordne seg. Det jeg innså var at bitterheten var en kombinasjon av stagnert sinne og sorg som jeg ikke greide å føle. Så for meg ble løsningen å begynne å være sint. Tillate meg å være sint, å skrive det ut av meg. Skrev massevis av sinnedagbok. Jeg lot meg selv KJENNE sinne, i stedet for å la det råtne inni meg. Etter hvert slo jeg også i puter. Og så begynte jeg også å sørge. For å få til alt dette, å føle følelsene mine så gjorde jeg en del kroppsarbeid da, for det er ofte en grunn til at en ikke føler rent sinne og sorg men heller bitterhet, og det er fordi en kanskje har lært at det ikke er OK å føle. Og nå har jeg så og si ingen bitterhet igjen. Jeg kjenner meg fremdeles sint, og jeg sørger, men det er ikke den der "råtne" følelsen av å være bitter, som at jeg skylder på verden for hva mitt liv ble. Og det å gi slipp på det har ført til mange flere muligheter i mitt liv. For klisjeene er jo sanne, det er ingen som gir deg mulighetene, en må jobbe for dem. Av og til mer enn det som er rettferdig. Og nå prøver jeg å heller tenke "fy faen så jævla sterk jeg er som har stått i alt dette og fortsatt å stå på" i stedet for å tenke på hjelpen jeg burde hatt, familien jeg burde hatt, osv. 

Anonymkode: a7a84...51e

[AnonymBruker]

Hvis du er klar for å begynne å jobbe med deg selv for å komme deg tilbake dit du ønsker. Så skjekk ut om frisklivssentralen er i din kommune. Der er det mange kurs som du kan være med på.

Her jeg bor har dem kurs om

-livsstil og mestring, kurs mot depresjon og mye annet.

 

Anonymkode: b193d...ed5

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (50 minutter siden):

Vi er flere som er bitre på livet. Kanskje på grunnlag av andre ting enn deg, men uansett.

Så lenge jeg ikke har en partner eller barn, så spiller det ingen rolle at det skjer andre positive ting. Jeg er likevel utenfor. Merker at ingenting gir meg positive følelser lengre. Selv positive ting forbinder jeg med nye bekymringer.

Dette er ikke det samme som å være bitter på livet. Det høres ut som sykdom, depresjon eller liknende.

Anonymkode: cab14...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvis du er klar for å begynne å jobbe med deg selv for å komme deg tilbake dit du ønsker. Så skjekk ut om frisklivssentralen er i din kommune. Der er det mange kurs som du kan være med på.

Her jeg bor har dem kurs om

-livsstil og mestring, kurs mot depresjon og mye annet.

 

Anonymkode: b193d...ed5

Takk. 

Sjekket og tilbudene her var for bla 

Røyk og snus kutt, og skrive aktivitetsdagbok....

Anonymkode: 402c9...ff4

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes du det er greit å ha det slik?

Anonymkode: 402c9...ff4

Absolutt ikke greit å leve slik..

[Virrevirrevapp]

Hør med legen/NAV om du kan få i planen din at du skal på rehabiliteringsopphold der du kan jobbe med fysisk og psykisk helse. 

[AnonymBruker]

Tror mange har en lite realistisk tiltro og tillitt til at Dps skal hjelpe dem til et bedre liv. Realiteten er ofte det motsatte. Dps er veldig ofte bare et kynisk samlebånd, der målet er å få pasientene fortest mulig ut, koste hva det koste vil. Tror ærlig talt de scorer vel så høyt på traumatisering, som helbred..

Anonymkode: 409cd...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Skal sjekke opp boken, selv om det er litt for seint for meg å søke meg inn i det militære nå 😂

Anonymkode: 402c9...ff4

Det var ikke det militære som var poenget, da.  

Anonymkode: aa04f...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tror mange har en lite realistisk tiltro og tillitt til at Dps skal hjelpe dem til et bedre liv. Realiteten er ofte det motsatte. Dps er veldig ofte bare et kynisk samlebånd, der målet er å få pasientene fortest mulig ut, koste hva det koste vil. Tror ærlig talt de scorer vel så høyt på traumatisering, som helbred..

Anonymkode: 409cd...ae6

Jeg har fått hjelp fra dps for mine psykiske plager -«lettere deprimert» tror jeg det kan kalles. Høres ut som ts kan ha noe av det samme. Jeg har verken partner eller barn og skulle gjerne ha hatt det, men prøver å tenke på at jeg bare har dette ene livet, og at jeg får forsøke å fylle det med godt innhold, selv om første-ønsket ikke ble oppfylt. 

Anonymkode: 4e504...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk. 

Sjekket og tilbudene her var for bla 

Røyk og snus kutt, og skrive aktivitetsdagbok....

Anonymkode: 402c9...ff4

Hvis du ikke røyker eller snuser så er jo ikke det første noe for deg, men tenker at det andre fint kan testes ut.

Du kan også ta kontakt med kommunen og undersøke hvilket tilbud de har for psykisk helse. Det er gratis og du behøver ikke henvisning.

Anonymkode: cab14...c41

[AnonymBruker]

Søke en deltidsjobb?

Anonymkode: 38f1a...478