Har dere noen gang blitt kalt egoistisk?

[Wabbit]

ja, det er spørsmålet mitt... Har dere noen gang blitt oppfattet som egoistiske? hvis ja, er det en stor fornærmelse eller er det sannheten?

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig har jeg blitt kalt egoistisk, kanskje ikke så ofte, men det har skjedd.

Noen ganger har det vært korrekt, andre ganger har det kommet fordi jeg har nektet å gå på akkord med egne verdier, og dermed også nektet å gjøre det vedkommende ønsket at jeg skulle gjøre, og andre ganger igjen har det vært totalt urettferdig.

Alle er vi vel egoister fra tid til annen, noen mer enn andre.

Jeg er i utganspunktet en lite egoistisk person, men har den siste tiden måttet ta mer vare på meg selv enn tidligere, og har derfor utvklet den egoistiske siden noe.

En kan nesten si det slik at jeg er egoist til familiens beste-

Så svaret på spørsmålet ditt er ja, jeg har blitt kalt egoistisk, og ja det har av og til vært sannheten.

[Abr@xas]

Helt sikkert, det er vi nok alle fra tid til annen, bevisst eller ubevisst.

[Gjest Gjesta]

Jeg kan ikke huske en konkret hendelse hvor jeg har blitt kalt egoistisk, men tviler på at jeg ikke har blitt kalt det.

Uansett; i enkelte situasjoner er jeg egoistisk ja, i den grad at jeg setter mine egne behov først.

[Gjest Gjesta]

Ja! Sikkert berettiget også, jeg er en stor egotripper

[Samantha]

Kan ikkje huske å ha blitt kalla egoistisk, men det har eg heilt sikkert blitt. Folk har garantert i alle fall tenkt det

Trur alle er egoistiske til tider. Og om det ikkje er det, så ser eg på dei som dumsnille for å vere heilt ærleg

[Cata]

Tror ikke noen har kalt meg det så jeg har hørt det i allfall. Men det burde kanskje "noen" ha gjort, for jeg kan være temmelig egoistisk når det passer meg.

[Gjest Jalileh]

Ja, har vel blitt kalt det en gang eller to.

[Gjest King James]

Ja noen ganger har jeg det..

[Rannva]

Ikke så jeg husker. Men sansynligheten er vel stor for at noen har tenkt det. Eller sagt det uten at jeg husker det her og nå.

[Gjest vimse]

Jo jeg har blitt kalt egoistisk, og helt sikkert med god grunn, og jeg ser egentlig ikke noe problem i det heller, man skal være egoist innimellom.

[Gjest Gjest]

Ja, det har jeg. Ikke så veldig ofte, da, men noen ganger. Og i de fleste tilfellene har det vel stemt. Stort sett i den betydningen at jeg setter mine egne behov først - og at jeg nok til tilder kan ha urimelig store egne behov... Hehe. Såpass selvinnsikt har jeg at jeg forstår hvorfor folk kan oppfatte meg slik.

Men det kan være sårende å bli kalt det også, om det er en situasjon hvor en faktisk BØR være egoistisk, når alternativet er at man blir tråkka på, f eks.

[Gjest Gjest]

Jeg har blitt kalt egoist ganske hyppig i perioder. Men tatt i betraktning hvem det har kommet fra har jeg valgt å se det som en ærestittel.

Den eneste personen som har kalt meg det ser nemlig på alt som ikke er total selvutslettelse som egoisme. Derfor lever jeg godt som egoist. Martyrrollen gir meg ingenting!

[Christiane]

Jeg er en egoist. Så jeg har ikke noen vansker med å bli kalt det.

[Gjest GreenSky]

Ja, to ganger. (ikke på KG, som jeg kan huske.)

[Gjest ¤Humlen¤]

Ja, jeg er egoistisk!

[Gjest Varg-Menja]

Ikke noen episoder jeg kan huske, egentlig, bortsett fra da jeg dumpa eksen min, og han syntes det var fryktelig kynisk og egoistisk av meg å gjøre det slutt bare fordi han slo meg, når jeg visste at dette var mye vondere for han enn for meg. Og jeg tok ikke akkurat den beskyldningen så tungt...

Samtidig så mener jeg at det ikke er negativt i seg selv å være egoistisk, så dersom noen hadde sagt det ville jeg vurdert ut fra sammenhengen om det var fornærmende.

[Gjest Gjest]

Har nok ikke blitt kalt det, for jeg er vel litt "snill pike." Har problemer med at noen har problemer med meg. Selv om jeg ikke synes egoisme nødvendigvis er negativt hos andre, tror jeg at jeg ville ha tatt det tungt om jeg ble ansett som egoist.

[Gjest Gjesta]

Ja, det har jeg. Akkurat da var det ikke berettiget, men jeg kan være egoistisk jeg også. Det skal jeg ærlig innrømme

[Gjest gjest1]

Ja, gjett da...

Jeg er sta som en stein, stille som en elv og har fått høre det til rangs...

Men som regel er jeg sta også overfor andre, ikke kun bare for meg selv. Men etter mange år med stahet, og "i vanen plukke setninger løs" så er jeg ganske lei retorikk.

Det gjennomspeiler jo hele samfunnet (bare man kan prate og er for seg...)

Men jeg tror enda det hersker en gangs mening om at jeg er en stri stabukk som ingen kan snu i motvind...

Vet ikke, dere må nesten spørre dem, og de vet ikke hvem jeg er her (noen vet, men bare par stykker og de er ikke akkurat på kg...)

Om jeg tar det som et kompliment å være sta? Både og...