Jusstudiet og antall timer studering

[AnonymBruker]

Du som studerer juss, hvor mange timer bruker du på studiet hver uke, inkludert lesing, oppgaver og forelesninger?

Anonymkode: 87eb0...f59

[AnonymBruker]

Ekstremt varierende. Noen "chiller" igjennom studiet. Kommer helt ann på målene dine. Vil du bli "jurist" eller vil du bli den neste Elden? Det er masse juristjobber ute å går til de som fullfører men vil du bli advokatfullmektig for et større advokatfirma må du ha gode karakterer. 

 

Jusstudiet er ekstremt konkuransepreget om du vil ha gode karakterer siden alt er normalfordelt så en C på jussen kan være en ekstremt god A besvarelse men grunnet normalfordelingen vil  man kunne oppleve at svært gode oppgaver ikke strekker til mer enn en C.

 

Noen jobber 10-12 timer dagen. Gå innom domus juridica på en lørdag kl 23:00, kan garantere det sitter flere å leser selv på det tidspunktet.

Anonymkode: ba8fa...a0c

[Stjertmeis]

Man bør gjerne minst legge inn tid tilsvarende en fulltidsstilling. Det er jo på sett og vis det det er for deg i den fasen. Alt du legger på over dette, kommer an på egen kapasitet, ønsker og behov. 

Det blir jo en prioritering mellom hva du må (for å lære), hva du kan (døgnet ditt består også av 24 timer, og kanskje du behøver en studiejobb ved siden av for å få økonomien til å gå opp, kanskje du har særlige behov for fysisk/psykisk helse som må hensyntas etc), hva du ønsker (om du ønsker å prestere enda bedre enn du får til ved innsatsen du allerede legger inn,  og tiden strekker til, kan du legge inn flere studietimer, ta ekstra fag, engasjere deg i studentforeninger, frivillighet o.l.) 

Presset på jussen er sykt. Det er også dette som bidrar til å holde myten om at man kun må ha A og B for å få en god jobb i live. Jussen består av strebere som er vant til å være best i klassen. Alle kan  ikke være best, og det skaper mange såre egoer og et markeringsbehov, som igjen gir spisse albuer. Alle er ikke sånn, men dessverre er det mange av de. Det er mye overfladiske relasjoner, mye fasade, mye løgn. 

På mitt kull vet jeg med sikkerhet at flere som skrøt av å ha fått A likevel var å se på konten. Man konter ikke en A 😜

Juristyrket er vel kanskje den retningen der vitnemålet forfølger deg hele karrieren. Selv om den etterhvert betyr mindre, så vektlegges den fortsatt. Gjør derfor så godt du kan. Men ikke vær redd for at løpet av er kjørt om du får C-er eller noen D-er. Husk, de fleste jurister er gjennomsnittlige. 

Du kan også bøte på vitnemålet med å jobbe med CV-en. Dersom du jobber ved siden av, og gjør det noenlunde greit eller godt, viser du arbeidskapasitet. Det viser også kapasitet og engasjement om du engasjerer deg i studentorganisasjoner og frivillighet. Du viser også kapasitet og faglig interesse ved å ta ekstra fag. Når du kommer til 3. året, begynn å søke trainee-stillinger. Det gir verdifull erfaring, praktisk forståelse ,ser bra ut på CV-en og du bygger nettverk. 

Endret 30. juni av Stjertmeis

[AnonymBruker]

De to siste innleggene beskriver studiet (i Oslo) svært godt. Det er hardt, og presset er stort. Ikke nødvendigvis for å bestå, men for å få best mulig karakterer. For som en skriver over her: det legges stor vekt på karakterene, og de følger deg. Det er knapt noen annen studieretning der karakterene har så mye å si for veien videre.

Samtidig er det forskjell på om planene dine er å bli f.eks. offentlig ansatt saksbehandler,  eller fullmektig og senere advokat i et av de store selskapene. Det er selvsagt sistnevnte gruppe som virkelig føler på dette presset.

Bygging av CV er viktig. Veldig viktig. Som "Stjertmeis" er inne på er trainee-stillinger et must hvis fullmektig er neste delmål. I alle fall fra 3. år, og de som har flaks har sikret seg trainee-opphold allerede fra og med 2. år. Enkelte pauser studiet et semester mot slutten, for å jobbe som trainee i flere selskaper. Disse har normalt valgt arbeidsgiver og signert kontrakt i god til før siste året med skriving av master.

Skal du jobbe ved siden av studiet er (relativt) relevante jobber på CV'en av stor verdi – uansett retning videre. Om du ikke er kaffekoker i et advokatselskap så er kollokvieleder eller oppgaveretter fint å ha med seg videre, eller et engasjement i en studentforening eller som frivillig i en organisasjon der du får jobbe med mer eller mindre relevante saker.

 

Anonymkode: 44744...642

[AnonymBruker]

Jeg har planer om å ta rettsvitenskap ved UiO ved siden av full jobb. Jeg har en mastegrad fra før. 

Basert på kommentarene her, så ligger jeg syltynt an.  

Anonymkode: ef12c...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har planer om å ta rettsvitenskap ved UiO ved siden av full jobb. Jeg har en mastegrad fra før. 

Basert på kommentarene her, så ligger jeg syltynt an.  

Anonymkode: ef12c...a8f

Sannsynligvis, dersom du tenker å få en karakter som gjør deg ettertraktet. Igjen: juss er ganske ulikt andre disipliner på grunn av fokuset på karakterer hos arbeidsgivere.

Anonymkode: 44744...642

[Stjertmeis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har planer om å ta rettsvitenskap ved UiO ved siden av full jobb. Jeg har en mastegrad fra før. 

Basert på kommentarene her, så ligger jeg syltynt an.  

Anonymkode: ef12c...a8f

Det finnes jo ingen fasit, og det er jo helt individuell hvor mye innsats man vil/kan legge i det. Ambisjonsnivåene er jo også individuelle. Ingen her kan si hvordan det går for noen. 

Det kan gå knallbra. En kollega av meg tok jussen på under normert tid ved siden av fulltidsjobb som revisor. Hun fikk ut med fantastisk snitt ifjor. Hun har også en enorm arbeidskapasitet, er strukturert, målretta og har et reflektert og intelligent hode. 

En annen jeg kjenner tok det ved siden av 50 % stilling, var gift med overarbeidet kone som er tannlege, og sammen hadde de to småbarn. Han klarte det fint, med gjennomsnittlig resultat. Det er ti år siden og han har hatt en strålende karriere så langt. 

Selv fullførte jeg en bachelor ved siden av (som jeg hadde påbegynt før jusstudiet), tok flere ekstra valgfag, hadde deltidsjobb, og flere trainee-stillinger underveis. Jeg fullførte også på normert tid med gode resultater.

Alt kan gå. Det kommer an på personen og hvilke ressurser som bor i deg og hvilke hensyn du må ta. Du høres målrettet ut, så det skal nok gå. 

Poenget mitt er at det kan være vanskelig å la være å la seg påvirke av det dårlig miljøet på jussen. Mange sliter med stress og sliter seg ut, og bekymrer seg unødvendig mye for fremtiden. Det kan være vanskelig å gå klar av dette, og spesielt om man bruker tid på å knekke koden til juridisk metode. Da jobber man i motbakke, og det er lett å bukke under for presset.

Men du har jo allerede en karriere, og siden du har du rukket å ta en master, så har du nok også godt innarbeidet gode studievaner, struktur, og er fort hvert fall 5 år eldre enn mange av de andre som studerer juss. For meg høres du godt rustet ut. Og skulle det ikke gå, så kan du jo bare justere og tilpasse underveis om, enten det er innsatsen, gå ned i stilling, forlenge studieløpet eller justere ambisjonene dine. Kjør på 😃

Endret 30. juni av Stjertmeis
Rettelser og presiseringer

[AnonymBruker]

Stjertmeis skrev (24 minutter siden):

Det finnes jo ingen fasit, og det er jo helt individuell hvor mye innsats man vil/kan legge i det. Ambisjonsnivåene er jo også individuelle. Ingen her kan si hvordan det går for noen. 

Det kan gå knallbra. En kollega av meg tok jussen på under normert tid ved siden av fulltidsjobb som revisor. Hun fikk ut med fantastisk snitt ifjor. Hun har også en enorm arbeidskapasitet, er strukturert, målretta og har et reflektert og intelligent hode. 

En annen jeg kjenner tok det ved siden av 50 % stilling, var gift med overarbeidet kone som er tannlege, og sammen hadde de to småbarn. Han klarte det fint, med gjennomsnittlig resultat. Det er ti år siden og han har hatt en strålende karriere så langt. 

Selv fullførte jeg en bachelor ved siden av (som jeg hadde påbegynt før jusstudiet), tok flere ekstra valgfag, hadde deltidsjobb, og flere trainee-stillinger underveis. Jeg fullførte også på normert tid med gode resultater.

Alt kan gå. Det kommer an på personen og hvilke ressurser som bor i deg og hvilke hensyn du må ta. Du høres målrettet ut, så det skal nok gå. 

Poenget mitt er at det kan være vanskelig å la være å la seg påvirke av det dårlig miljøet på jussen. Mange sliter med stress og sliter seg ut, og bekymrer seg unødvendig mye for fremtiden. Det kan være vanskelig å gå klar av dette, og spesielt om man bruker tid på å knekke koden til juridisk metode. Da jobber man i motbakke, og det er lett å bukke under for presset.

Men du har jo allerede en karriere, og siden du har du rukket å ta en master, så har du nok også godt innarbeidet gode studievaner, struktur, og er fort hvert fall 5 år eldre enn mange av de andre som studerer juss. For meg høres du godt rustet ut. Og skulle det ikke gå, så kan du jo bare justere og tilpasse underveis om, enten det er innsatsen, gå ned i stilling, forlenge studieløpet eller justere ambisjonene dine. Kjør på 😃

Så betryggende å lese at noen har greid den veien før meg. Jeg er selv økonom - men har innerst inne angret litt på at jeg ikke tok veien som jurist. Jeg søkte da jeg var 19, men følte den gang at økonomi var "bredere" og "tryggere". I dag vet jeg bedre. Jeg er i slutten av 20-årene.

Jeg er livredd for at det er å ta seg vann over hodet. Jeg har riktignok ingen andre forpliktelser enn økonomiske i form av boliglån - så jeg har "all verdens med tid" utenom jobb. Juss interesserer meg veldig, og det blir som et "hobbyprosjekt" for min del, men jeg ønsker å få det til og har bestemt meg for å takke ja om jeg kommer inn.

 

Anonymkode: ef12c...a8f

[Stjertmeis]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Så betryggende å lese at noen har greid den veien før meg. Jeg er selv økonom - men har innerst inne angret litt på at jeg ikke tok veien som jurist. Jeg søkte da jeg var 19, men følte den gang at økonomi var "bredere" og "tryggere". I dag vet jeg bedre. Jeg er i slutten av 20-årene.

Jeg er livredd for at det er å ta seg vann over hodet. Jeg har riktignok ingen andre forpliktelser enn økonomiske i form av boliglån - så jeg har "all verdens med tid" utenom jobb. Juss interesserer meg veldig, og det blir som et "hobbyprosjekt" for min del, men jeg ønsker å få det til og har bestemt meg for å takke ja om jeg kommer inn.

 

Anonymkode: ef12c...a8f

Etter min mening starter du med flere fordeler: alder, modenhet og livserfaring, erfaring med å studere, og ikke minst utdanning-/arbeidsbakgrunn som gir deg knagger å henge jussen på. Det kommer til nytte. 

Kombinasjonen økonomi og juss er en killer kombinasjon, og du blir automatisk veldig attraktiv til både trainee-stillinger og jobb etterpå. Her snakker jeg av erfaring, for det var nemlig økonomi-bachelor jeg hadde påbegynt og fullførte underveis 😉 økonomi/juss-kombisjonen åpnet døren til jobber jeg umulig ellers ville fått som nyutdannet (jeg har IKKE A-snitt). 

Synes du har et fint perspektiv på det. At du vil studere det pga interesse for juss, og ikke av elitistiske grunner. Med interessen kommer gjerne forståelsen 😊

Jeg gjorde det svært godt på økonomi, men brukte et par gode år på å virkelig fatte den juridiske metoden. Akkurat det ble en knekk for meg, etter alltid å ha vært "best". Jeg tenkte at jeg hadde valgt feil, og heller skulle fortsatt mot siv.øk. Om du ikke knekker koden tvert, så hold ut, det kommer etter hvert 😊 

Masse lykke til med opptaket 😊

Endret 30. juni av Stjertmeis

[AnonymBruker]

Stjertmeis skrev (52 minutter siden):

Etter min mening starter du med flere fordeler: alder, modenhet og livserfaring, erfaring med å studere, og ikke minst utdanning-/arbeidsbakgrunn som gir deg knagger å henge jussen på. Det kommer til nytte. 

Kombinasjonen økonomi og juss er en killer kombinasjon, og du blir automatisk veldig attraktiv til både trainee-stillinger og jobb etterpå. Her snakker jeg av erfaring, for det var nemlig økonomi-bachelor jeg hadde påbegynt og fullførte underveis 😉 økonomi/juss-kombisjonen åpnet døren til jobber jeg umulig ellers ville fått som nyutdannet (jeg har IKKE A-snitt). 

Synes du har et fint perspektiv på det. At du vil studere det pga interesse for juss, og ikke av elitistiske grunner. Med interessen kommer gjerne forståelsen 😊

Jeg gjorde det svært godt på økonomi, men brukte et par gode år på å virkelig fatte den juridiske metoden. Akkurat det ble en knekk for meg, etter alltid å ha vært "best". Jeg tenkte at jeg hadde valgt feil, og heller skulle fortsatt mot siv.øk. Om du ikke knekker koden tvert, så hold ut, det kommer etter hvert 😊 

Masse lykke til med opptaket 😊

Takk for så langt og godt svar!

Jeg gjorde det også veldig bra på siv-øk, men jeg brukte helt enormt med arbeidstimer for å få A og B på mastergraden. Jeg studerte bokstavelig talt dag og natt de siste to årene. Jeg opplevde det som vanskelig, og det er fortsatt ting jeg i arbeidslivet sliter med å forstå av sammenhenger også videre. Jeg tror egentlig jeg tar jussen lettere, men det er ikke sikkert jeg sier det til neste år! 

Jeg fikk A på juss-fagene jeg tok som valgfag på bachelorgraden. Det var de to A-ene jeg fikk i løpet av de tre årene. Da begynte jeg virkelig å tvile... Men jeg fullførte 5 år, og fikk A-snitt på mastergraden. 

Anonymkode: ef12c...a8f

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på. Jeg er en jusstudent som har jobbet vanlig arbeidsdag og arbeidsuke med fagene. I ukene før eksamen selvfølgelig mer. Det resulterer som regel i C. 

Det blir en verdivurdering som du må gjøre for deg selv og ditt liv. Hvor mye av livet ditt vil du ofre for karakterer? Mange har andre ting i livet som er viktigere. Det er opp til deg 😊

Anonymkode: 87fca...e95

[Majer]

Noen har klart å kombinere det med et annet studie samtidig eller 100% jobb. Er lite obligatorisk som gir mye rom for å tilpasse studiet etter dine ønsker. Det er et av studiene hvor det nok er mest krevende å få A og B, men det går helt fint an å bestå. Hadde jeg gått om igjen hadde jeg nok tatt rettsvitenskap, økad og IT samtidig med sikte på å få D i snitt.

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart i tråden! Jeg er i en lignende situasjon som ble nevnt over her. Jeg kommer eventuelt til å ta studiet i tillegg til jobb. Jeg kan redusere stillingen noe, men jeg kan antakeligvis ikke studere mer enn 20 timer i uken. Jeg har en bachelorgrad fra før og en del enkeltemner, så har studieteknikken inne, men er klar over at jusstudiet er kjent for å være krevende. Er det realistisk når jeg ikke ønsker å bli advokat, men jurist og sikter på å oppnå kun greie karakterer? 

TS

Anonymkode: 87eb0...f59

[AnonymBruker]

TS, hvor har du søkt?

Hvis du har søkt i Oslo, så kan vi bli studievenner om vi begge kommer inn!!

Anonymkode: ef12c...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS, hvor har du søkt?

Hvis du har søkt i Oslo, så kan vi bli studievenner om vi begge kommer inn!!

Anonymkode: ef12c...a8f

Jeg tror at jeg har sendt deg en pm nå 🤭

TS

Anonymkode: 87eb0...f59

[Stjertmeis]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2025 den 20.19):

Takk til dere som har svart i tråden! Jeg er i en lignende situasjon som ble nevnt over her. Jeg kommer eventuelt til å ta studiet i tillegg til jobb. Jeg kan redusere stillingen noe, men jeg kan antakeligvis ikke studere mer enn 20 timer i uken. Jeg har en bachelorgrad fra før og en del enkeltemner, så har studieteknikken inne, men er klar over at jusstudiet er kjent for å være krevende. Er det realistisk når jeg ikke ønsker å bli advokat, men jurist og sikter på å oppnå kun greie karakterer? 

TS

Anonymkode: 87eb0...f59

Absolutt! Ja, det er et krevende studium, men jeg ser ikke at det ikke skal gå. 

Det er også bare tøv at du man må ha toppkarakterer for å få stilling som advokatfullmektig. Man får gjerne ikke fullmektigstillinger i Schjødt, Thommesen o.l. med gjennomsnittlige karakterer, med mindre man har andre kvaliteter, men advokatbransjen består (heldigvis) av langt flere advokatfirmaer 😊

Og mange stillinger i private selskaper/konsern og i det offentlige krever minst samme eller langt høyere faglig nivå og gir langt mer ansvar og bedre erfaring tidlig enn hva man kan få i som fersk fullmektig i et advokatfirma. Så de som forsøker å skape et bilde av jurister er annenrangs etter advokater kan ta seg ei bolle 😊

Husk: Man når ikke høyere enn man sikter. Det er bare viktig å ha med seg at man ikke nødvendigvis alltid treffer dere man sikter heller. Og det trenger ikke være et nederlag 😊

Ønsker dere begge lykke til ❤️

Endret 3. juli av Stjertmeis

[AnonymBruker]

Du må jo som et minimum regne med å bruke 40 timer i uken for å oppnå læringsutbytte. Så kommer det an på egne evner og ambisjoner. Kanskje klarer du deg med 30, kanskje må du bruke 60. 

Anonymkode: 80547...d80

[AnonymBruker]

Stjertmeis skrev (8 timer siden):

Absolutt! Ja, det er et krevende studium, men jeg ser ikke at det ikke skal gå. 

Det er også bare tøv at du man må ha toppkarakterer for å få stilling som advokatfullmektig. Man får gjerne ikke fullmektigstillinger i Schjødt, Thommesen o.l. med gjennomsnittlige karakterer, med mindre man har andre kvaliteter, men advokatbransjen består (heldigvis) av langt flere advokatfirmaer 😊

Og mange stillinger i private selskaper/konsern og i det offentlige krever minst samme eller langt høyere faglig nivå og gir langt mer ansvar og bedre erfaring tidlig enn hva man kan få i som fersk fullmektig i et advokatfirma. Så de som forsøker å skape et bilde av jurister er annenrangs etter advokater kan ta seg ei bolle 😊

Husk: Man når ikke høyere enn man sikter. Det er bare viktig å ha med seg at man ikke nødvendigvis alltid treffer dere man sikter heller. Og det trenger ikke være et nederlag 😊

Ønsker dere begge lykke til ❤️

Tusen takk for oppmuntrende ord ❤️

Anonymkode: 87eb0...f59