AnonymBruker Skrevet 29. juni #1 Skrevet 29. juni Har en mor som har oppført seg helt jævlig noen ganger. Vært skikkelig stygg med meg i store deler av oppveksten. Nå som jeg er voksen skal hun komme med kommentarer om andre foreldre som oppfører seg dårlig, og si «det kunne jeg aldri gjort». Om jeg påpeker noe hun har gjort, blånekter hun for det. Jeg orker ikke diskutere med hun, for hun blir bare kjempe sint og man kommer ingen vei. Hvorfor er mange foreldre slik, etter å ha oppført seg så dårlig mot egne barn? Jeg kunne tilgitt alt om hun faktisk tok ansvar. Anonymkode: a0577...bea 4
~white lady~ Skrevet 29. juni #2 Skrevet 29. juni Selvforsvarsmekanisme. Skam. Stigma. Hatt dårlige rollemodeller selv. Lært seg å stenge av, for å overleve. Har moren din dårlig helse, ts? 5
AnonymBruker Skrevet 29. juni #4 Skrevet 29. juni Ikke sikkert hun husker om hun har fortrengt det? Anonymkode: fc73e...af0
AnonymBruker Skrevet 29. juni #5 Skrevet 29. juni Hvis hun innrømmer det må hun ta ansvar? Hun har kanskje for vane å ikke akseptere sine dårlige sider og feil? Hun er redd for at det skal føre til at hun mister deg? Anonymkode: dae2c...6c6
AnonymBruker Skrevet 29. juni #6 Skrevet 29. juni Beskyttelsesmekanismer, lav sosial modenhet Anonymkode: aec81...271 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni #7 Skrevet 29. juni Fordi de har et bilde av seg selv av hvordan de er som person/forelder og når dette ikke samsvarer med virkeligheten så skaper det dissonans og de prøver å forsvare selvbildet sitt for å føle seg bedre. Mobbere gjør også dette. De benekter det de har gjort for å sove bedre om natta og bekrefte selvbildet sitt. Anonymkode: 152f7...ce0 2 3
AnonymBruker Skrevet 29. juni #8 Skrevet 29. juni Jeg har selv vært direkte slem mot mine egne barn flere ganger, og planen min er å si at de ikke trenger å ha kontakt med meg når de blir voksne. Jeg er dessverre bare et menneske og ikke en maskin. Ufattelig krevende å oppdra 2 voldsomme adhd-gutter dammen med en udugelig ektemann når man selv alltid har vært stilleste jenta i klassen. Legg til trang økonomi og dårlig ekteskap. Det sies så vakkert at man ikke får flere utfordringer enn man takler, men det er virkelig det dummeste jeg har hørt. Dette er noe jeg skammer meg ufattelig mye over, og som jeg aldri har våget å si til noen. Men jeg kommer aldri til å nekte ovenfor barna om de konfronterer meg i enerom, eller å sette meg på en høy hest. Men ja, jeg har vært en dritt person mange ganger. Jeg gjør alt korrekt 95 % av tiden og mer klarer jeg faktisk ikke. Anonymkode: 32720...3b6 1 7
Hmmmmmm Skrevet 29. juni #9 Skrevet 29. juni Men det kan jo faktisk være dem som har vært særdeles vanskelige. Ikke har selvinnsikt. Hvem vet?! Foreldre er kun mennesker de også. Mange barn har høye forventninger til foreldre. Skaff dere en psykolog. 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni #10 Skrevet 29. juni Er du sikker på at hun har samme oppfatning som deg, da? Det kan godt hende at hun slettes ikke synes hun har vært slem på noe vis. Jeg tror jo at i enkelte tilfeller er det blank fornektelse, andre tilfeller er det at forelderen ikke ser seg selv i det hele tatt og i noen tilfeller er det «barnet» som ikke ser det hele bildet. At foreldre utøver maktmisbruk mot barn skal jo ikke skje, men jeg tror samtidig de aller fleste foreldre har opplevd at begeret renner over iblant. Jeg har opplevd det selv, og reagert/overreagert i enkelte situasjoner. Jeg kunne nok vært en bedre mamma hvis jeg hadde greid å beholde roen til enhver tid, men ett av barna mine har utfordret meg noe så sinnsykt til tider. Da har det rent over. Hvis det barnet hadde kommet i voksen alder og kun dratt frem gangene der jeg har blitt sint, da hadde jeg også nektet for at det er slik jeg skal beskrives som forelder. Anonymkode: 693f0...315 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni #11 Skrevet 29. juni Jeg har selv tatt opp dette med egne barn, da jeg syntes jeg ikke var en god mor i noen situasjoner. De var ikke enige, men jeg har iallfall gitt klar beskjed om hva jeg mener og åpnet for dialog. Spesielt det ene barnet falt mellom to stoler da de andre krevde mye, og faren var ikke mye til hjelp. Det ene barnet tok opp en ting, jeg forklarte hvorfor det ble slik, det hadde han/hun ikke tenkt på som mulig grunn. Jeg innrømte at det var uheldig at det ble slik. Anonymkode: 85287...441
AnonymBruker Skrevet 29. juni #13 Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Er du sikker på at hun har samme oppfatning som deg, da? Det kan godt hende at hun slettes ikke synes hun har vært slem på noe vis. Jeg tror jo at i enkelte tilfeller er det blank fornektelse, andre tilfeller er det at forelderen ikke ser seg selv i det hele tatt og i noen tilfeller er det «barnet» som ikke ser det hele bildet. At foreldre utøver maktmisbruk mot barn skal jo ikke skje, men jeg tror samtidig de aller fleste foreldre har opplevd at begeret renner over iblant. Jeg har opplevd det selv, og reagert/overreagert i enkelte situasjoner. Jeg kunne nok vært en bedre mamma hvis jeg hadde greid å beholde roen til enhver tid, men ett av barna mine har utfordret meg noe så sinnsykt til tider. Da har det rent over. Hvis det barnet hadde kommet i voksen alder og kun dratt frem gangene der jeg har blitt sint, da hadde jeg også nektet for at det er slik jeg skal beskrives som forelder. Anonymkode: 693f0...315 Jeg tror ingen barn går rundt å sier at foreldrene er dårlig for å ha utøvd makt noen få ganger for det har rent over. Men om du mener makt som i vold, så kan du ikke rettferdiggjøre dette. Hun har gjort ting mot meg som ikke involverer vold, men sagt og gjort ting som har vært såpass stygt, at det nesten er vanskelig å tro. Så jeg er helt sikker på at jeg ikke overreagerer. Hun har vært ufattelig stygg mange ganger. Anonymkode: a0577...bea
AnonymBruker Skrevet 29. juni #14 Skrevet 29. juni Noen foreldre ser kun feil med barna og vil ikke innrømme/klarer ikke se sine egne feil. Det kan være usikkerhet, narsissisme, stahet eller annet Anonymkode: d9363...c17 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni #15 Skrevet 29. juni Jeg har kommet dit at jeg klarer å tenke at min far sikkert har opplevd ting på veien som har ført til at ble den forelderen han ble. Til syvende og sist er det han som taper på det, fordi når han ikke gidder å ta initiativ til å ordne opp i ting så fører det til at jeg trekker meg vekk. Så hans manglende evne til å ta ansvar fører til at han knapt har et forhold til meg og barna mine. Det handler kanskje ikke om at han ikke forstår at han var fæl, selv om jeg tror nok han ikke er enig i alt var «så galt», men at han ikke klarer/orker å ta det innover seg. Det får bli hans tap. Hvis moren din TS fortsatt blir veldig sint så håper jeg du klarer å ta avstand og sette grenser for å beskytte deg selv ❤️ Anonymkode: 7103a...5b1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå