Stellia Skrevet 28. juni #1 Skrevet 28. juni Jeg går gjennom en skilsmisse, og har det for tiden ufattelig tøft. Det er barn involvert, vi har nettopp bygget nytt hus som må legges ut for salg snart..... Han har utsatt meg for psykisk vold over noe tid, i tillegg til at han har skjult pillemisbruk for meg over flere år. Jeg har vært åpen om skilsmissen og grunnen til de jeg anser som mine nærmeste venninner, men jeg er skuffa over hvor lite de virker å bry seg. Etter at jeg fortalte det til ei av mine aller nærmeste, har hun ikke gitt lyd i fra seg etterpå. Ikke spurt hvordan jeg har det, og det er nå 2 uker siden. Er jeg for kravstor? Hun er selv barnløs. Er det slik som det sies - det er når man trenger vennene sine som mest, at man ser hvem som faktisk er ens ekte venner? 2 29 2
AnonymBruker Skrevet 28. juni #2 Skrevet 28. juni Ja, dessverre. Folk stiller ikke opp rett og slett. Fikk oppleve det selv for et par mnd siden. Ba om svært overkommelig hjelp, sa at folk kunne komme en time eller maks to, alt ville hjelpe. Var høygravid og i ekstremt dårlig form og dette visste de. Hadde holdt av tre kvelder og gitt beskjed 1 mnd i forveien, minnet de på at nå nærmet det seg de tre kveldene hvor man gjerne kunne komme en time eller to ila hvilken som helst av de. Ba de nærmeste 20 vennene mine, ikke en sjel stilte opp. Anonymkode: 55644...f70 1 16 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #3 Skrevet 28. juni Stellia skrev (1 time siden): Jeg går gjennom en skilsmisse, og har det for tiden ufattelig tøft. Det er barn involvert, vi har nettopp bygget nytt hus som må legges ut for salg snart..... Han har utsatt meg for psykisk vold over noe tid, i tillegg til at han har skjult pillemisbruk for meg over flere år. Jeg har vært åpen om skilsmissen og grunnen til de jeg anser som mine nærmeste venninner, men jeg er skuffa over hvor lite de virker å bry seg. Etter at jeg fortalte det til ei av mine aller nærmeste, har hun ikke gitt lyd i fra seg etterpå. Ikke spurt hvordan jeg har det, og det er nå 2 uker siden. Er jeg for kravstor? Hun er selv barnløs. Er det slik som det sies - det er når man trenger vennene sine som mest, at man ser hvem som faktisk er ens ekte venner? Leit å høre, det må være skikkelig jævlig både for deg og barna, hadde du vært min venninne hadde jeg sjekket innom deg ofte. Ei venninne gikk gjennom skilsmisse og vi møttes av og til flere ganger i uka, var supertøft for henne. Men ja, det er når en trenger vennene sine man ofte ser hvor langt vekk de har sklidd, noe man ikke merket før, fordi en selv stiller opp og bryt seg. Ble helt døvstille her da faren min døde. Jeg hadde et utrolig nært forhold til ham, så mistet jeg to av de jeg anså som mine nærmeste venner samtidig. Det var hardt. Anonymkode: f29f8...913 1 17 2
AnonymBruker Skrevet 28. juni #4 Skrevet 28. juni Send melding selv, spør om det du trenger. Anonymkode: abf4e...f54 13 5
AnonymBruker Skrevet 28. juni #5 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Send melding selv, spør om det du trenger. Anonymkode: abf4e...f54 "Hei, jeg har vel fortalt at jeg har det veldig tøft, og håpet vel kanskje på litt medfølelse og støtte, men siden det ikke kommer, kan du kanskje skru på empatien og høre hvordan jeg har det?". Kjempebra råd du. Anonymkode: f29f8...913 9 6
AnonymBruker Skrevet 28. juni #6 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (2 minutter siden): "Hei, jeg har vel fortalt at jeg har det veldig tøft, og håpet vel kanskje på litt medfølelse og støtte, men siden det ikke kommer, kan du kanskje skru på empatien og høre hvordan jeg har det?". Kjempebra råd du. Anonymkode: f29f8...913 Man trenger ikke å være passiv aggressiv. Ta en telefon, initier et møte eller samtale, si at du trenger en skulder å gråte på. Trenger du vennene dine, kontakt dem. Anonymkode: bb075...79d 31 1 15
AnonymBruker Skrevet 28. juni #7 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Man trenger ikke å være passiv aggressiv. Ta en telefon, initier et møte eller samtale, si at du trenger en skulder å gråte på. Trenger du vennene dine, kontakt dem. Anonymkode: bb075...79d Jeg satte det på spissen helt for deg, det er ikke nødvendig å be folk om å bry seg. Da kan de gjerne gå sin vei, om de ikke forstår bedre. Anonymkode: f29f8...913 8 1
Hmmmmmm Skrevet 28. juni #8 Skrevet 28. juni Men da du var lykkelig gift, var du en god venninne? Brukte du av din tid til din barneløse venninne. Sørget for å møtes uten unger feks 37 9
AnonymBruker Skrevet 28. juni #9 Skrevet 28. juni Har opplevd det samme som deg. Har funnet ut at om noen spør hvordan det går så sier jeg det går greit. Det er det folk vil høre og så er alle glade. Anonymkode: 7c92b...299 1 2 2
Kvalitet Skrevet 28. juni #10 Skrevet 28. juni Var det du eller han som tok initiativ til skilsmissen? 1 2
Stellia Skrevet 28. juni Forfatter #11 Skrevet 28. juni (endret) Hmmmmmm skrev (5 minutter siden): Men da du var lykkelig gift, var du en god venninne? Brukte du av din tid til din barneløse venninne. Sørget for å møtes uten unger feks Ja, ofte. Det var som regel jeg som tok initiativ til å møtes. Bare det i seg selv er kanskje et tegn på hvor lite engasjert hun var i vennskapet, men jeg opplevde ofte at hun var veldig "på" når vi først traff hverandre. Hun var i perioder bedre på å ta kontakt, men det er stort sett jeg som har foreslått, da ofte uten barn (ta et glass vin, weekendtur etc.). Endret 28. juni av Stellia 4 1
Stellia Skrevet 28. juni Forfatter #12 Skrevet 28. juni Kvalitet skrev (1 minutt siden): Var det du eller han som tok initiativ til skilsmissen? Hvordan tenker du det er relevant? Vi var ganske enige, men han var villig til å prøve mer enn meg. 6 1
Gjest Cartman Skrevet 28. juni #13 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (23 minutter siden): "Hei, jeg har vel fortalt at jeg har det veldig tøft, og håpet vel kanskje på litt medfølelse og støtte, men siden det ikke kommer, kan du kanskje skru på empatien og høre hvordan jeg har det?". Kjempebra råd du. Anonymkode: f29f8...913 Hvis det er måten du kommuniserer på i det daglige...... kondolerer 😆
AnonymBruker Skrevet 28. juni #14 Skrevet 28. juni Personlig tenker jeg at en så tøff skilsmisse ikke bør pålegges venninner å håndtere. Her bør man heller engasjere en god psykolog. Etter fylte 30 år er det heller ikke normalt å bistå venninner med flytting ol., barnløs eller ikke. Dersom du inviterer til en venninnekveld eller lignende, vil se sikkert høre om hvordan ting har vært, men det tyngste bør du bearbeide med hjelp selv. Jeg tror dette er et realistisk sted å legge listen. Anonymkode: 89d85...e09 18 5
AnonymBruker Skrevet 28. juni #15 Skrevet 28. juni Cartman skrev (1 minutt siden): Hvis det er måten du kommuniserer på i det daglige...... kondolerer 😆 Hørt om ironi? Anonymkode: f29f8...913 2
Gjest Cartman Skrevet 28. juni #16 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hørt om ironi? Anonymkode: f29f8...913 Litt vanskelig å lese ironi. Jeg kjenner en asperger som skriver meldinger på den måten, men det er et spesielt tilfelle.
Stellia Skrevet 28. juni Forfatter #17 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Personlig tenker jeg at en så tøff skilsmisse ikke bør pålegges venninner å håndtere. Her bør man heller engasjere en god psykolog. Etter fylte 30 år er det heller ikke normalt å bistå venninner med flytting ol., barnløs eller ikke. Dersom du inviterer til en venninnekveld eller lignende, vil se sikkert høre om hvordan ting har vært, men det tyngste bør du bearbeide med hjelp selv. Jeg tror dette er et realistisk sted å legge listen. Anonymkode: 89d85...e09 Det er ikke snakk om at venninner skal håndtere en skilsmisse - det handler om å vise omtanke for ei venninne i en livskrise. Gjør man ikke det automatisk hvis man er glad i vedkommende? Også koster det så lite..... 10 2 15
AnonymBruker Skrevet 28. juni #18 Skrevet 28. juni Cartman skrev (10 minutter siden): Litt vanskelig å lese ironi. Jeg kjenner en asperger som skriver meldinger på den måten, men det er et spesielt tilfelle. Auda, tenker han sliter i relasjoner da. Anonymkode: f29f8...913 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #19 Skrevet 28. juni Stellia skrev (2 minutter siden): Det er ikke snakk om at venninner skal håndtere en skilsmisse - det handler om å vise omtanke for ei venninne i en livskrise. Gjør man ikke det automatisk hvis man er glad i vedkommende? Også koster det så lite..... Jo, det gjør man, vennskap i det virkelige liv tar vare på hverandre. Anonymkode: f29f8...913 6 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #20 Skrevet 28. juni Jeg er enig i at venninner burde vise mer omtanke om dette, i hvertfall spørre hvordan det går med deg. Jeg tenkte en rask tanke, kanskje de har hatt egne problemer i det siste at de har glemt deg bort litt. Jeg ville hørt om de hadde lyst til å møtes en kveld, for å snakke om ting dere har på hjertet. Om de sier nei, eller sier de ikke har tid, (man har som regel tid/kan lage seg tid om man virkelig vil).. vel.. da vet du at de ikke er noen gode venninner. Anonymkode: 8b3c7...eb4 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå