Hvordan tvinge depresjonen bort?

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert lenge, også hadde jeg en periode der jeg trodde medisinene hadde begynt å fungere og jeg fikk til hverdagen, men så plutselig gikk det over. Nå er jeg tilbake i gjørma og alt føles tungt. Det føles så strevsomt å dusje, å pusse tenner, å lage mat, å gå ut, konsentrasjonen er elendig, osv. Jeg vil bare ligge i senga hele dagen. Samtidig skal det jo være bra å tvinge seg til å gjøre alt dette uansett hvor tungt det føles. Men hvordan gjør jeg det? Jeg er så jævlig lei. Det føles tungt å skulle gjøre ting, og det føles ikke noe bedre etter at jeg har gjort det som skal være bra. Da er det utrolig vanskelig å finne motivasjon, særlig når alt inni meg bare roper "nei", og det hele fremstår meningsløst. Man skulle jo tro at jeg hadde funnet løsningen når jeg har slitt lenge med dette, men det har jeg altså ikke. 

Finnes det noe som kan gjøre det enklere? Noe som gjør det litt mer håndterbart? 

Anonymkode: 6ea56...776

[AnonymBruker]

Prøv å lytt til boka «hjernesterk». 

Anonymkode: 087da...2ce

[AnonymBruker]

Dette rådet kommer til å høres ut som et skikkelig dritt-råd, for jeg har hørt det rådet x antall ganger da jeg selv var deprimert og syntes det var sinnsykt irriterende, men:

Begynn å trene. 

Jeg har gått igjennom flere depresjoner gjennom mitt liv som følge av ptsd. Ved siste depresjon bestemte jeg meg for at jeg var drittlei og ville gjøre alt for å få det bedre. Begynte å løpe, og har aldri følt meg bedre. Kommer aldri til å slutte.

Det er noe som skjer, rent fysisk, med hormonene inni kroppen, som hjelper mot depresjon. Det finnes mye forskning som bekrefter at trening og aktivitet hjelper mot depresjon, så det er ikke bare et tulle-råd. 

Men du må finne noe du liker, også må du selvsagt være tålmodig.

Første måneden var målet mitt å bare være på trening. En gang i uka. 5min. Om jeg gjorde noe så var det en bonus.

Neste mål var å gjøre noe, hva som helst, i 5 min.

Så var det å trene en gang i uka. 10 min. Da begynte jeg å kjenne effekten på humøret. Skulle ikke mere til faktisk.

Nå løper jeg 2-3 ganger i uka. Det var den aktiviteten jeg likte best. Noen liker styrketrening, andre liker å gå på fjellet, svømming, dans, hva som helst. Det er ikke nøye. Bare få pulsen opp.

Men har forståelse for at det er slitsomt. Så Begynn med de minste museskrittene du kan forestille deg. Når det gjelder motivasjon, så kan det hjelpe å kombinere aktiviteten med noe du ellers synes er gøy. Som f.eks å høre på en podcasting samtidig, eller unne deg en belønning underveis. Håper du føler deg bedre snart. ❤️

Anonymkode: 345b7...06f

[AnonymBruker]

Signerer hun over. Leste en bok som heter "Depression hates a moving target", om en dame som var deprimert som begynte å løpe sammen med hunden sin.

Jeg var deprimert lenge, og liker ikke løping. Men jeg elsker å sykle, så jeg begynte å sykle med hunden min.

Du får lykkehormoner av trening, mye bedre enn antidepressiva.

Anonymkode: 53e63...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette rådet kommer til å høres ut som et skikkelig dritt-råd, for jeg har hørt det rådet x antall ganger da jeg selv var deprimert og syntes det var sinnsykt irriterende, men:

Begynn å trene. 

Jeg har gått igjennom flere depresjoner gjennom mitt liv som følge av ptsd. Ved siste depresjon bestemte jeg meg for at jeg var drittlei og ville gjøre alt for å få det bedre. Begynte å løpe, og har aldri følt meg bedre. Kommer aldri til å slutte.

Det er noe som skjer, rent fysisk, med hormonene inni kroppen, som hjelper mot depresjon. Det finnes mye forskning som bekrefter at trening og aktivitet hjelper mot depresjon, så det er ikke bare et tulle-råd. 

Men du må finne noe du liker, også må du selvsagt være tålmodig.

Første måneden var målet mitt å bare være på trening. En gang i uka. 5min. Om jeg gjorde noe så var det en bonus.

Neste mål var å gjøre noe, hva som helst, i 5 min.

Så var det å trene en gang i uka. 10 min. Da begynte jeg å kjenne effekten på humøret. Skulle ikke mere til faktisk.

Nå løper jeg 2-3 ganger i uka. Det var den aktiviteten jeg likte best. Noen liker styrketrening, andre liker å gå på fjellet, svømming, dans, hva som helst. Det er ikke nøye. Bare få pulsen opp.

Men har forståelse for at det er slitsomt. Så Begynn med de minste museskrittene du kan forestille deg. Når det gjelder motivasjon, så kan det hjelpe å kombinere aktiviteten med noe du ellers synes er gøy. Som f.eks å høre på en podcasting samtidig, eller unne deg en belønning underveis. Håper du føler deg bedre snart. ❤️

Anonymkode: 345b7...06f

Hvor mange måneder brukte du før du hadde mer regelmessighet i det, med flere ganger i uka, der du gjorde noe? Og når du sier "bare være på trening" mener du da bare å være på treningssenteret eller hva? 

Anonymkode: 53f0d...336

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å gå en tur ut hver dag, og fokusert på å kjenne på temperaturen, sol/regn/skygge, lyder, blomster og annen natur, lukter osv. tving deg selv til en sånn tur hver dag. Etter hvert kanskje lagt inn at jeg på turen skulle tenke på en ting jeg likte/setter pris på i livet ditt. Skrevet det opp i en bok. 

Anonymkode: e8b97...d04

[AnonymBruker]

Er du på skole/jobb eller bare hjemme alene hele dagen?

Anonymkode: a2729...72e

[AnonymBruker]

Sikkert ikke så til hjelp, men en av mine største motivasjoner til å komme ut av depresjon var kommentaren type "ingen vil være rundt deg når du bare er deppa" fra en jeg så opp til. Kommentaren var egentlig frekt ment, men da skulle jeg på trass bli bedre. 

Skal sies det tok flere år og forandringer før jeg var fullstendig utav det, både trening og kosthold hjalp, men også timevis med psykolog. Frivillig arbeid hjalp også på å ha noe fast å gå til. Det er gjerne to steg frem og et tilbake. 

For meg hadde også hvilke mennesker som fantes i min sosiale sirkel mye å si (sikkert en av grunnene til at jeg havnet så langt nede), så å gi litt slipp på venner som var lenger nede selv og heller henge med glade og støttende folk har hatt en ekstrem positiv effekt på livet mitt. 

Anonymkode: b3891...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette rådet kommer til å høres ut som et skikkelig dritt-råd, for jeg har hørt det rådet x antall ganger da jeg selv var deprimert og syntes det var sinnsykt irriterende, men:

Begynn å trene. 

Jeg har gått igjennom flere depresjoner gjennom mitt liv som følge av ptsd. Ved siste depresjon bestemte jeg meg for at jeg var drittlei og ville gjøre alt for å få det bedre. Begynte å løpe, og har aldri følt meg bedre. Kommer aldri til å slutte.

Det er noe som skjer, rent fysisk, med hormonene inni kroppen, som hjelper mot depresjon. Det finnes mye forskning som bekrefter at trening og aktivitet hjelper mot depresjon, så det er ikke bare et tulle-råd. 

Men du må finne noe du liker, også må du selvsagt være tålmodig.

Første måneden var målet mitt å bare være på trening. En gang i uka. 5min. Om jeg gjorde noe så var det en bonus.

Neste mål var å gjøre noe, hva som helst, i 5 min.

Så var det å trene en gang i uka. 10 min. Da begynte jeg å kjenne effekten på humøret. Skulle ikke mere til faktisk.

Nå løper jeg 2-3 ganger i uka. Det var den aktiviteten jeg likte best. Noen liker styrketrening, andre liker å gå på fjellet, svømming, dans, hva som helst. Det er ikke nøye. Bare få pulsen opp.

Men har forståelse for at det er slitsomt. Så Begynn med de minste museskrittene du kan forestille deg. Når det gjelder motivasjon, så kan det hjelpe å kombinere aktiviteten med noe du ellers synes er gøy. Som f.eks å høre på en podcasting samtidig, eller unne deg en belønning underveis. Håper du føler deg bedre snart. ❤️

Anonymkode: 345b7...06f

Det er et godt råd som jeg tror de fleste vil ha nytte av. Jeg har trent slik de siste to årene. Jeg får det ikke alltid til, har planer om å trene 3-4 ganger i uka men klarer 1-2 sånn i snitt. Problemet mitt er at jeg bare får virkning maks ut dagen, ofte bare et par timer etterpå. Jeg sliter med motivasjon for enhver ting jeg skal gjøre. Folk sier gjør det som tidligere gjorde deg glad, men det gjør meg ikke glad nå lenger, det er bare plikt. Behandler sier ikke gjør bare plikter. Så jeg vet ikke. 

Anonymkode: 0c61d...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Sikkert ikke så til hjelp, men en av mine største motivasjoner til å komme ut av depresjon var kommentaren type "ingen vil være rundt deg når du bare er deppa" fra en jeg så opp til. Kommentaren var egentlig frekt ment, men da skulle jeg på trass bli bedre. 

Det er jo helt sant, men ikke hyggelig sagt. Man må kanskje fake litt. Samtidig så kan man føle seg avvist og ikke som seg selv hvis man alltid må uttrykke mer aksepterte følelser enn de man kjenner på. Så man må kanskje gjøre litt av begge

Anonymkode: 0c61d...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Prøv å lytt til boka «hjernesterk». 

Anonymkode: 087da...2ce

Skal søke den opp, takk for tips. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette rådet kommer til å høres ut som et skikkelig dritt-råd, for jeg har hørt det rådet x antall ganger da jeg selv var deprimert og syntes det var sinnsykt irriterende, men:

Begynn å trene. 

Jeg har gått igjennom flere depresjoner gjennom mitt liv som følge av ptsd. Ved siste depresjon bestemte jeg meg for at jeg var drittlei og ville gjøre alt for å få det bedre. Begynte å løpe, og har aldri følt meg bedre. Kommer aldri til å slutte.

Det er noe som skjer, rent fysisk, med hormonene inni kroppen, som hjelper mot depresjon. Det finnes mye forskning som bekrefter at trening og aktivitet hjelper mot depresjon, så det er ikke bare et tulle-råd. 

Men du må finne noe du liker, også må du selvsagt være tålmodig.

Første måneden var målet mitt å bare være på trening. En gang i uka. 5min. Om jeg gjorde noe så var det en bonus.

Neste mål var å gjøre noe, hva som helst, i 5 min.

Så var det å trene en gang i uka. 10 min. Da begynte jeg å kjenne effekten på humøret. Skulle ikke mere til faktisk.

Nå løper jeg 2-3 ganger i uka. Det var den aktiviteten jeg likte best. Noen liker styrketrening, andre liker å gå på fjellet, svømming, dans, hva som helst. Det er ikke nøye. Bare få pulsen opp.

Men har forståelse for at det er slitsomt. Så Begynn med de minste museskrittene du kan forestille deg. Når det gjelder motivasjon, så kan det hjelpe å kombinere aktiviteten med noe du ellers synes er gøy. Som f.eks å høre på en podcasting samtidig, eller unne deg en belønning underveis. Håper du føler deg bedre snart. ❤️

Anonymkode: 345b7...06f

Jeg vet jo alt det du skriver om at det skal være bra. Jeg har lenge tenkt at jeg skal gjøre noen styrkeøvelser her hjemme, men gulvet er så skittent og da må jeg støvsuge først også blir det ikke fordi jeg ikke orker å støvsuge. Men kanskje jeg bare skal drite i det og gjøre øvelsene på det skitne gulvet. Et annet "problem" med trening er at man da egentlig må dusje, noe jeg sjelden orker, men samtidig bryr jeg meg ikke så mye om at jeg er skitten, så det går vel bra det også. Selv om det føles litt ekkelt når det begynner å klø og sånn.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Signerer hun over. Leste en bok som heter "Depression hates a moving target", om en dame som var deprimert som begynte å løpe sammen med hunden sin.

Jeg var deprimert lenge, og liker ikke løping. Men jeg elsker å sykle, så jeg begynte å sykle med hunden min.

Du får lykkehormoner av trening, mye bedre enn antidepressiva.

Anonymkode: 53e63...6ad

Jeg har bipolar lidelse så har fått høre av psykiater at jeg absolutt bør ta medisiner. Ikke antidepressiva, bruker litium for stemningsleiet og seroquel mot psykotiske symptomer. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg ville prøvd å gå en tur ut hver dag, og fokusert på å kjenne på temperaturen, sol/regn/skygge, lyder, blomster og annen natur, lukter osv. tving deg selv til en sånn tur hver dag. Etter hvert kanskje lagt inn at jeg på turen skulle tenke på en ting jeg likte/setter pris på i livet ditt. Skrevet det opp i en bok. 

Anonymkode: e8b97...d04

Jeg sliter med å gå ut for å gå tur. Tenker hver dag at jeg skal gå en tur, men så stopper frykten for å møte på naboene meg. Som ikke gir mening for jeg klarer å dra på feks butikken.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er du på skole/jobb eller bare hjemme alene hele dagen?

Anonymkode: a2729...72e

Jeg er egentlig student, men har studert på deltid i det siste og nå er det jo sommerferie. Er ikke hjemme alene hele dagen likevel da, har som regel et møte med folk fra kommunal helsetjeneste eller poliklinisk dps hver dag. Prøver også å møte venner.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Sikkert ikke så til hjelp, men en av mine største motivasjoner til å komme ut av depresjon var kommentaren type "ingen vil være rundt deg når du bare er deppa" fra en jeg så opp til. Kommentaren var egentlig frekt ment, men da skulle jeg på trass bli bedre. 

Skal sies det tok flere år og forandringer før jeg var fullstendig utav det, både trening og kosthold hjalp, men også timevis med psykolog. Frivillig arbeid hjalp også på å ha noe fast å gå til. Det er gjerne to steg frem og et tilbake. 

For meg hadde også hvilke mennesker som fantes i min sosiale sirkel mye å si (sikkert en av grunnene til at jeg havnet så langt nede), så å gi litt slipp på venner som var lenger nede selv og heller henge med glade og støttende folk har hatt en ekstrem positiv effekt på livet mitt. 

Anonymkode: b3891...f2f

Jeg har så vidt jeg vet heldigivs bare gode venner. Samtidig er det greit hvis de ikke vil være rundt meg siden jeg er deeprimert det skjønner jeg godt. Jeg vil ikke være rundt meg selv jeg heller, men har ikke noe valg. 

Anonymkode: 6ea56...776

[AnonymBruker]

Ville snakket med legen om det først og fremst. Kanskje du trenger en doseendring. Grunnen til at jeg tenker det er at du sier at medisinene funket i starten, men så ikke lenger. For meg sier det at legen bør ta en vurdering på situasjonen. Medisiner bør gi god effekt om man skal stå på dem.

Anonymkode: 8ee94...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ville snakket med legen om det først og fremst. Kanskje du trenger en doseendring. Grunnen til at jeg tenker det er at du sier at medisinene funket i starten, men så ikke lenger. For meg sier det at legen bør ta en vurdering på situasjonen. Medisiner bør gi god effekt om man skal stå på dem.

Anonymkode: 8ee94...a1d

Ja, skal snakke med legen om det, men er sommerferie nå så blir først etter det. Har noe god effekt fortsatt da, jeg er ikke suicidal lenger og jeg har heller ikke masse forestillinger om at virkeligheten er et bedrag. Så det har bedret seg da. 

Anonymkode: 6ea56...776

[AnonymBruker]

Tenkt på ECT? 

Anonymkode: c975d...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Skal søke den opp, takk for tips. 

Jeg vet jo alt det du skriver om at det skal være bra. Jeg har lenge tenkt at jeg skal gjøre noen styrkeøvelser her hjemme, men gulvet er så skittent og da må jeg støvsuge først også blir det ikke fordi jeg ikke orker å støvsuge. Men kanskje jeg bare skal drite i det og gjøre øvelsene på det skitne gulvet. Et annet "problem" med trening er at man da egentlig må dusje, noe jeg sjelden orker, men samtidig bryr jeg meg ikke så mye om at jeg er skitten, så det går vel bra det også. Selv om det føles litt ekkelt når det begynner å klø og sånn.

Jeg har bipolar lidelse så har fått høre av psykiater at jeg absolutt bør ta medisiner. Ikke antidepressiva, bruker litium for stemningsleiet og seroquel mot psykotiske symptomer. 

Jeg sliter med å gå ut for å gå tur. Tenker hver dag at jeg skal gå en tur, men så stopper frykten for å møte på naboene meg. Som ikke gir mening for jeg klarer å dra på feks butikken.

Jeg er egentlig student, men har studert på deltid i det siste og nå er det jo sommerferie. Er ikke hjemme alene hele dagen likevel da, har som regel et møte med folk fra kommunal helsetjeneste eller poliklinisk dps hver dag. Prøver også å møte venner.

Jeg har så vidt jeg vet heldigivs bare gode venner. Samtidig er det greit hvis de ikke vil være rundt meg siden jeg er deeprimert det skjønner jeg godt. Jeg vil ikke være rundt meg selv jeg heller, men har ikke noe valg. 

Anonymkode: 6ea56...776

Det som hjelper meg best er å komme meg ut av huset. Å trene hjemme er bare ekstremt demotiverende og noe jeg ikke anbefaler, særlig når det eneste man tenker på er alt man skulle ha gjort av husarbeid og neste får dårlig samvittighet om man trener oppi det.

Likte heller ikke å møte naboer, men da kjører jeg heller til turskogen i nabobygda. Men begynn i det små. Om du ikke kommer deg ut av huset blir det til at du graver deg lenger og lenger ned i et synkende hull det blir vanskeligere å komme seg opp fra for hver dag som går.

Anonymkode: 2fc18...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er et godt råd som jeg tror de fleste vil ha nytte av. Jeg har trent slik de siste to årene. Jeg får det ikke alltid til, har planer om å trene 3-4 ganger i uka men klarer 1-2 sånn i snitt. Problemet mitt er at jeg bare får virkning maks ut dagen, ofte bare et par timer etterpå. Jeg sliter med motivasjon for enhver ting jeg skal gjøre. Folk sier gjør det som tidligere gjorde deg glad, men det gjør meg ikke glad nå lenger, det er bare plikt. Behandler sier ikke gjør bare plikter. Så jeg vet ikke. 

Anonymkode: 0c61d...d1c

Om du sliter så mye med motivasjon og alt føles ut som en plikt, ja da virker du til å være utmattet...

Kroppen må få lov til å restaurere og restituere seg selv, ellers kan det bli veldig vanskelig. 

Å møte 'veggen' hele tiden er ikke noe gøy. 

Anonymkode: 0f9fa...438

[AnonymBruker]

Eneste som funker for meg er trening og riktig kosthold. Samtidig. 
 

Trente hver dag, gjerne 1 gang om dagen på senter og 1 gåtur på kvelden. Spiste faste måltider (frokost, lunsj, middag, kvelds), la meg til fast tid (22.00). 
 

Ikke drikke alkohol. Også måtte jeg kutte p-pilla, den ødela psyken totalt. 

Anonymkode: 85d38...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det som hjelper meg best er å komme meg ut av huset. Å trene hjemme er bare ekstremt demotiverende og noe jeg ikke anbefaler, særlig når det eneste man tenker på er alt man skulle ha gjort av husarbeid og neste får dårlig samvittighet om man trener oppi det.

Likte heller ikke å møte naboer, men da kjører jeg heller til turskogen i nabobygda. Men begynn i det små. Om du ikke kommer deg ut av huset blir det til at du graver deg lenger og lenger ned i et synkende hull det blir vanskeligere å komme seg opp fra for hver dag som går.

Anonymkode: 2fc18...733

Det er ikke realistisk å komme meg ut av huset for å trene. Jeg er feit og i dårlig form, så både det å trene er terskel og å gå ut er terskel. Til sammen blir det for stor terskel til at det blir gjort. Hvis det å trene hjelper mot depresjon, så må det vel være like godt å trene hjemme? Det er vel bedre å trene hjemme enn å tenke at jeg skal trene et annet sted men så blir det ikke fordi det blir for vanskelig? 

Jeg kommer meg ut av huset, bare ikke for å gå tur eller trene. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eneste som funker for meg er trening og riktig kosthold. Samtidig. 
 

Trente hver dag, gjerne 1 gang om dagen på senter og 1 gåtur på kvelden. Spiste faste måltider (frokost, lunsj, middag, kvelds), la meg til fast tid (22.00). 
 

Ikke drikke alkohol. Også måtte jeg kutte p-pilla, den ødela psyken totalt. 

Anonymkode: 85d38...396

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal få det til. Det er det jeg spør om hjelp til her. Ikke hva jeg bør gjøre, jeg vet hva jeg bør gjøre. Det bare føles umulig. Det føles som jeg like godt kan gi opp å prøve for det blir for vanskelig. Helt jævlig uoverkommelig med alt dette. En ting er hvis det bare var å trene og lage mat, kanskje kunne jeg klart det litt, men jeg må ta vare på meg selv, jeg må ta vare på leiligheten, jeg må handle mat, jeg må møte opp på timer, jeg må ta buss, jeg må dusje, jeg må pusse tenner, jeg må ta oppvask, jeg må planlegge. Det er bare så jævlig tugnt og vanskelig. Og jeg får ingen glede eller fornøyelse ut av noe, så jeg må tvinge meg, og det er så hardt. 

Anonymkode: 6ea56...776

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på alle råd altså, jeg blir bare veldig frustrert når mange av rådene er om helt uoverkommelig og uoppnåelige mål for meg. Jeg føler meg bare enda mer dritt. Det er min feil for jeg burde fått det til og det er min feil at jeg ikke får det til fordi jeg er en ubrukelig dritt som bare må skjerpe meg og faen jævla fitte er det jeg er som ikke bare kan skjerpe meg!!! 

Jeg beklager. Jeg er lei meg for at jeg ikke setter stor nok pris på rådene, det er jo bare godt ment, og jeg har bedt om råd til hvordan jeg skal gjøre ting som er bra for meg. Men så skriver folk hva jeg skal gjøre, men ikke hvordan, fordi det er ikke noe å forklare hvordan for det er bare å gjøre det. Men så er det ikke det fordi depresjon gjør alt fem hundre ganger tyngre og vanskeligere og bare det å være i livet er vanskelig. Jeg beklager!

Anonymkode: 6ea56...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg sliter med å gå ut for å gå tur. Tenker hver dag at jeg skal gå en tur, men så stopper frykten for å møte på naboene meg.

Jeg liker veldig godt å gå tur på natten, eller veeeldig tidlig på morgenen.

Anonymkode: 2335e...a3c