Kreft og folk maser om alternativ behandling når vi ønsker fred

[AnonymBruker]

Et familiemedlem har kreft og vil dø av det om noen måneder.
Folk rundt meg maser om at vi må gjøre noe, dra til en annen lege, bli med på forskning, dra til homøopat, gå tur, spise brennesler hver dag osv. 

Maset tar aldri slutt, og jeg får det på alle kanter. Jeg er så lei av dette. Skjønner at det er godt ment men det er utmattende med sånt. Kan vi ikke bare få fred til å tilbringe de siste månedene sammen og prøve å gjøre det beste ut av tiden vi har.

Hva kan jeg si til folk for å få en slutt på maset? 

Anonymkode: 1ac13...a3b

[Majer]

Fortell at det er bestemt at vedkommende skal dø, og at dere vil tilbringe den siste tiden i ro og fred?

[AnonymBruker]

Si det rett ut- har vært hos gode leger dere stoler på og som har gjort alt som kan gjøres, det er tøft men dere ønsker ro og be dem respektere det da disse forslagene bare er stress 

Anonymkode: f4e48...565

[AnonymBruker]

Forstår dere godt, TS ♥️ Slike ting gjør at man nesten blir skeptisk til å dele alvorlig sykdom med andre, og heller takle det i stillhet. Jeg hadde nok trukket meg unna de som ikke respekterer ønskene deres, etter at dere har kommunisert at dere ønsker fred fra maset (ville ordlagt meg annerledes, men klart og tydelig). Rådene kommer nok fra et godt sted, men jeg opplever at mange i Norge har fått et så fremmed forhold til døden at de heller vil tror på mirakler enn å forholde seg til at døden er en erl av livet, og gjøre opplevelsen så OK for vedkommende som mulig. ♥️

Anonymkode: 40777...ef8

[AnonymBruker]

Jeg har sagt det rett ut mange ganger, men folk fortsetter. Går jeg på jobb, i butikken, på trening, i bursdagsselskap osv så får jeg alltid høre sånne råd. Og folk ringer for å tipse om en alternativ behandler som hjalp med deres overgangsalder så derfor mener de at vi må gå til han. Jeg vet det er godt ment, men det er så slitsomt når det er overalt. Jeg får aldri fred til å venne meg til å akseptere at han skal dø snart. 

Anonymkode: 1ac13...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Et familiemedlem har kreft og vil dø av det om noen måneder.
Folk rundt meg maser om at vi må gjøre noe, dra til en annen lege, bli med på forskning, dra til homøopat, gå tur, spise brennesler hver dag osv. 

Maset tar aldri slutt, og jeg får det på alle kanter. Jeg er så lei av dette. Skjønner at det er godt ment men det er utmattende med sånt. Kan vi ikke bare få fred til å tilbringe de siste månedene sammen og prøve å gjøre det beste ut av tiden vi har.

Hva kan jeg si til folk for å få en slutt på maset? 

Anonymkode: 1ac13...a3b

De gjør det fordi de mener godt, at du ikke sier ifra er ditt problem

Anonymkode: a7aab...f08

[AnonymBruker]

Han er døende, ikke dum, ville jeg svart. 

 

Om det er et så massivt trøkk som du beskriver her kunne kanskje en facebook post vært noe? Da når du ut til mange av deres bekjente. 

Anonymkode: 7cd79...48f

[AnonymBruker]

Det er fordi folk har et ønske om å hjelpe, og så kjenner de noen, har hørt eller lest om noen som ble frisk eller levde litt lenger ved at de kombinerte med alternativ behandling eller dro til utlandet for kreftbehandling.

Slik vil det alltid være og du må bare høflig avslå hvis det ikke er aktuelt.

Mange har ikke peiling og foreslår mange tullete ting, men det er også mye annen behandling som fungerer.

Min mann fikk uhelbredelig kreft og fikk tilbud om cellegift, men han fant selv fram til naturmedisin som virket positivt sammen med cellegiften, og som gav han ett år ekstra her på jorden.

 

 

 

Anonymkode: 94297...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er fordi folk har et ønske om å hjelpe, og så kjenner de noen, har hørt eller lest om noen som ble frisk eller levde litt lenger ved at de kombinerte med alternativ behandling eller dro til utlandet for kreftbehandling.

Slik vil det alltid være og du må bare høflig avslå hvis det ikke er aktuelt.

Mange har ikke peiling og foreslår mange tullete ting, men det er også mye annen behandling som fungerer.

Min mann fikk uhelbredelig kreft og fikk tilbud om cellegift, men han fant selv fram til naturmedisin som virket positivt sammen med cellegiften, og som gav han ett år ekstra her på jorden.

 

 

 

Anonymkode: 94297...92f

Hvordan vet du det? Kanskje naturmedisinen forkortet livet hans? Kanskje cellegiften ville virket bedre uten?  

For det er forskjell på en persons oppfattning av en hendelse og medisinsk vitenskap. 

Anonymkode: 7cd79...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Min mann fikk uhelbredelig kreft og fikk tilbud om cellegift, men han fant selv fram til naturmedisin som virket positivt sammen med cellegiften, og som gav han ett år ekstra her på jorden.

 

 

 

Anonymkode: 94297...92f

Ja, her gjelder det å trå med stor varsomhet. Jeg tror på at det kommer fra et godt sted, men ikke legg det frem som fakta. Slike påstander er potensielt farlige.

Anonymkode: 676b7...05c

[AnonymBruker]

Dessverre er det mange mennesker der ute som er komplett blottet for selvinnsikt og sosiale antenner. Selv om de mener det godt er det utrolig frekt å være den som uoppfordret gir slike ‘råd’.  Ikke at alvorlighetsgraden kan sammenlignes men jeg var offer for mange slike, både kjente og ukjente, da jeg var plaget med akne. Det er samme ulla. 

Bare vær direkte med de - vedkommende ønsker å være i fred nå i sine siste dager og du setter pris på om de respekterer dette. Fortsetter de å pushe ville jeg rett og slett blokka de/tatt avstand fra de i denne vanskelige stunden. 

Anonymkode: 5dcfc...7fe

[AnonymBruker]

Majer skrev (1 time siden):

Fortell at det er bestemt at vedkommende skal dø, og at dere vil tilbringe den siste tiden i ro og fred?

Hjelpe meg for et svar. Hvem bestemmer at noen skal dø? ø?&nb
 

Si heller at hen får den beste hjelpen hen kan få og at dere er ikke interessert i velmenende forslag av den typen. Sykehuset følger opp pasienten. 

Anonymkode: cf68a...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et familiemedlem har kreft og vil dø av det om noen måneder.
Folk rundt meg maser om at vi må gjøre noe, dra til en annen lege, bli med på forskning, dra til homøopat, gå tur, spise brennesler hver dag osv. 

Maset tar aldri slutt, og jeg får det på alle kanter. Jeg er så lei av dette. Skjønner at det er godt ment men det er utmattende med sånt. Kan vi ikke bare få fred til å tilbringe de siste månedene sammen og prøve å gjøre det beste ut av tiden vi har.

Hva kan jeg si til folk for å få en slutt på maset? 

Anonymkode: 1ac13...a3b

«Respekter at vedkommende ikke orker mer»

 

Anonymkode: 58722...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hjelpe meg for et svar. Hvem bestemmer at noen skal dø? ø?&nb
 

Si heller at hen får den beste hjelpen hen kan få og at dere er ikke interessert i velmenende forslag av den typen. Sykehuset følger opp pasienten. 

Anonymkode: cf68a...e64

Du har kanskje ikke vært i denne situasjonen selv, men i slike tilfeller blir det jo tatt en aktivt bestemmelse av vedkommende selv (og nærmeste) at behandling avsluttes og man får en estimert tid før forventet bortgang. Det er bedre å være innbefattet med hva som faktisk vil skje enn å håpe på mirakler når en er kommet dithen.

Ts får formulere seg akkurat som hun vil. 

Anonymkode: 5dcfc...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et familiemedlem har kreft og vil dø av det om noen måneder.
Folk rundt meg maser om at vi må gjøre noe, dra til en annen lege, bli med på forskning, dra til homøopat, gå tur, spise brennesler hver dag osv. 

Maset tar aldri slutt, og jeg får det på alle kanter. Jeg er så lei av dette. Skjønner at det er godt ment men det er utmattende med sånt. Kan vi ikke bare få fred til å tilbringe de siste månedene sammen og prøve å gjøre det beste ut av tiden vi har.

Hva kan jeg si til folk for å få en slutt på maset? 

Anonymkode: 1ac13...a3b

Jeg skjønner deg. Samtidig mener folk det godt, det er deres måte å engasjere seg på og vise omtanke, vise at de er der for dere. Så tanken bak er nok helt sikkert god. Men du kan si «tusen takk for at dere prøver å hjelpe, men nå ønsker vi ikke råd, vi ønsker ro den siste tiden.» ❤️

Anonymkode: 005b7...e7b

[AnonymBruker]

Dessverre altfor mange som tror på mirakelkurer og som desperat skal forsøke alt mulig, i stedet for å stille akseptere at man får noe av den beste behadlingen man kan få og slå seg til ro med det som kan tilbys her til lands. Har alltid stusset over disse oppslagene med folk som drar til all verdens land, sågar Russland og ganske lite utviklede land for å gjøre desperate forsøk når de er alvorlig syke. Og så er det folk som ikke har midler, men som starter Spleis-aksjoner. Slike ting forstår jeg ikke helt. Om man er milliardær og prøver en behandlig i USA, så er det til en viss grad forståelig, men for menig mann tror jeg de beste er å slå seg til ro med at norsk helsevesen tross alt er bra og at det er best å ta det rolig og forsone seg med skjebnen de siste månedene man har igjen. 

Anonymkode: 07d38...c0b

[AnonymBruker]

Det er ikke noe snillt å komme med velmenende råd på denne måten.

Ingen grunn til at en familie i krise skal være så hensynsfull og forsiktig med folk som gjør hverdagen enda mer belastende. 

Si i fra på en skikkelig måte. Drit i folkeskikk, de driter jo i det selv. Hvis de reagerer med å bli snurt kan du jo si at du mente det velmenende. Du ville hjelpe dem med å bli mer fintfølende 

Anonymkode: ef863...6f1

[Gregarious]

Dette er et systemisk og økende problem, og det vil bare bli større etter hvert som vi ikke lenger kan stole på om forskningsartikler er ekte eller forfalsket. Vi ser allerede tendenser til dette i USA, hvor forskere må vike for personer med de "rette" alternative meningene.

Vi trenger et eget fag i grunnskolen som lærer barn å skille mellom fakta og all den falske informasjonen de blir eksponert for.

Jeg har stor sympati med de syke og pårørende som står i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har kanskje ikke vært i denne situasjonen selv, men i slike tilfeller blir det jo tatt en aktivt bestemmelse av vedkommende selv (og nærmeste) at behandling avsluttes og man får en estimert tid før forventet bortgang. Det er bedre å være innbefattet med hva som faktisk vil skje enn å håpe på mirakler når en er kommet dithen.

Ts får formulere seg akkurat som hun vil. 

Anonymkode: 5dcfc...7fe

Den typen svar, kan du spare deg for til meg. 
Belæringen er både feil og totalt malplassert. 
Jo, jeg har vært og er i denne situasjonen. Jeg lever med en livstruende sykdom og kan dø når tid som helst. 
Finn noen andre å krenke hvis du absolutt må. 

Anonymkode: cf68a...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan vet du det? Kanskje naturmedisinen forkortet livet hans? Kanskje cellegiften ville virket bedre uten?  

For det er forskjell på en persons oppfattning av en hendelse og medisinsk vitenskap. 

Anonymkode: 7cd79...48f

Fordi resultatene på blodprøver/ ct/mr ol viste bedre resultater etter at han begynte med ulike typer sopp, rå hvitløk, svartfrøolje, hjemmelaget cannabisolje tok bort nattesvette,  keto kosthold +daglig trening, og svulstene gikk i remisjon i 5 måneder.

Han fulgte systematisk en protokoll og det var nøye valgt ut hva han tok og hvor mye, og noterte hva som virket og eventuelle bivirkninger.

Han informerte onkologene hele veien hva han tok ved siden av cellegift behandling, og de ba han fortsette fordi de så at svulstene og hans allmennllstand bedret seg i perioder både med og uten cellegift.

Da min mann fikk kreftdiagnosen hadde han spredning/metastaser til flere vitale organ, og onkologene sa at det ikke var vits i å prøve noe kreftbehandling.

Han fikk likevel prøve to typer cellegift som han responderte godt på, i tillegg leste han seg opp på komplimentær kreftbehandling.

Han/ vi fikk også alle disse velmenende rådene og tipsene om å prøve alt mellom himmel og jord fra folk som ikke hadde peiling, og det gjorde min mann irritert.

Han skrev på Facebook om sin kamp mot kreften og skrev også hvilken behandling han mottok og hva han la til av naturmedisin og ikke minst kosthold og daglig trening, og da sluttet mange å komme med alternative råd.

Etter 2 år og 3 måneder ble han forkjølet og da tok kreften overhånd og ingenting hjalp.

Overlegen på palliativ avdeling sa til meg at min mann fikk ett år ekstra, pga alt det han inntok ved siden av cellegift, og ikke minst nesten daglig trening.

Alle kreftpasienter er ulike, får ulik behandling og responderer ulikt, så man kan ikke sammenligne.

 

Anonymkode: 94297...92f