AnonymBruker Skrevet 28. juni #1 Skrevet 28. juni De har vært bestevenninner siden 1.klasse og er nå 11 år gamle. Bor veldig nære hverandre også. Vi voksne er jo veldig glade i denne jenta, hun har jo vært inn og ut her flere år. Den siste tiden har vår jente uttrykt at hun ikke liker henne så godt mer. Det handler om at jenta har begynt å være en del med ei annen jente som er veldig mobbete, og det gjør at denne jenta også har begynt å være veldig ugrei med andre i klassen. Min jente liker ikke det og synes ikke det er noe greit (hun blir ikke mobbet selv). Hun er derfor heller sammen med andre jenter i klassen, blant annet en del av de som de to jentene er ugreie mot. Mor til jenta har tydeligvis ikke fått med seg mye av endringene og inviterer stadig vår dit og på turer osv. vår jente synes det er vanskelig fordi hun ikke vil, men samtidig ikke vil såre noen. Så hva gjør man? Skal jeg fortelle moren hva som skjer og hvordan hennes datter oppfører seg osv? Er jo redd for at det vil bli dårlig mottat… Mor bor ett stykke unna etter skilsmisse, så godt mulig hun ikke får med seg dette… Anonymkode: 79e3b...8b9 3
AnonymBruker Skrevet 28. juni #2 Skrevet 28. juni Samme skjedde her. De fortsatte med platonisk vennskap på skolen, men var ikke mer sammen på fritiden. den andre jenta ble veldig lei seg - og ble mye avvist av min. Ikke så mye vi kunne gjøre med det, det ble feil å presse på. Nå er de 16 år, og har blitt veldig forskjellige. Kan fortsatt prate sammen på skolen, og vi var i konfirmasjon hos hverandre - men nå skilles veiene deres på vgs, min flytter. -det er vel en del av livet tenker jeg…ikke alt vi foreldre kan styre. Anonymkode: af6eb...508 4
AnonymBruker Skrevet 28. juni #3 Skrevet 28. juni Du kan jo snakke med moren og si at det virker som de ikke er så mye med hverandre for tiden. Husk at du kun har din datters versjon. Anonymkode: ee533...868 2 3
AnonymBruker Skrevet 28. juni #4 Skrevet 28. juni Jeg ville kontaktet skolen, rektor og lærer, og tatt opp det med mobbingen, og også sagt at den som er fører for mobbingen også drar nye inn i det å mobbe. Og be om at skolen tar tak i dette med det samme skolen åpner igjen i august! Gjerne få med foreldrene til de som mobbes også, og få dem til å sende inn en formell klage og at de krever at en 9a-sak opprettes (heter vel noe annet nå, men kommer ikke på hva i farta). Og jeg ville ha fortalt jentas mor om hvorfor din datter trekker seg unna. Er hun en oppegående mor så kanskje dere fire, begge mødre + døtrene, kan møtes og snakke sammen om hva mobbing gjør, at det ikke bare ødelegger for de som mobber, men også for de rundt, og at det å ikke akseptere/støtte mobbing er et aktivt valg man må ta. Snakk om hvordan det er å bli mobbet, men også det at selv om mobbing må ta slutt så bør alle lære seg å være sammen på en god måte der de må være sammen. Ellers er det jo også slik av og til at man vokser fra hverandre pga. at man blir mer ulike etterhvert som man blir modnere, selv barn. Anonymkode: 87658...c2b 1 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #5 Skrevet 28. juni Det høres helt vanlig ut. Jeg er lærer. Mange som leker sammen på småtrinnene, men som vokser fra hverandre etterhvert. Ikke legg så mye i det. Anonymkode: 38ed4...6cd 2 2
AnonymBruker Skrevet 28. juni #6 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg ville kontaktet skolen, rektor og lærer, og tatt opp det med mobbingen, og også sagt at den som er fører for mobbingen også drar nye inn i det å mobbe. Og be om at skolen tar tak i dette med det samme skolen åpner igjen i august! Gjerne få med foreldrene til de som mobbes også, og få dem til å sende inn en formell klage og at de krever at en 9a-sak opprettes (heter vel noe annet nå, men kommer ikke på hva i farta). Og jeg ville ha fortalt jentas mor om hvorfor din datter trekker seg unna. Er hun en oppegående mor så kanskje dere fire, begge mødre + døtrene, kan møtes og snakke sammen om hva mobbing gjør, at det ikke bare ødelegger for de som mobber, men også for de rundt, og at det å ikke akseptere/støtte mobbing er et aktivt valg man må ta. Snakk om hvordan det er å bli mobbet, men også det at selv om mobbing må ta slutt så bør alle lære seg å være sammen på en god måte der de må være sammen. Ellers er det jo også slik av og til at man vokser fra hverandre pga. at man blir mer ulike etterhvert som man blir modnere, selv barn. Anonymkode: 87658...c2b Hvorfor ikke fedrene og døtrene? Anonymkode: af6eb...508
AnonymBruker Skrevet 28. juni #7 Skrevet 28. juni Venner vokser fra hverandre. Man forandrer seg som person i løpet av livet, på godt og vondt. Sånn er det bare. Anonymkode: a2f3a...cef 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #8 Skrevet 28. juni Helt vanlig å vokse fra hverandre i den alderen og videre. Det husker jeg selv (firkløver gjennom barndommen ble løst opp) og det skjedde også med min datter (trekløveret gjennom barndommen ble løst opp). Dette er helt naturlig når man går fra å være lekende barn til å utvikle mer reflekterende personlighet, hvor man gjerne utvikler seg i ulike retninger, og får ulike interesser og holdninger. Men ja det er jo gjerne litt vondt når et barn man har hatt mye med å gjøre plutselig ikke blir en naturlig del av livet lenger. Det er likevel ingen vits i å prøve å ordne opp og påtvinge noen videre vennskap, for det er veldig naturlig og også bedre at man endrer venner når man har utviklet seg i ulike retninger. Da passer man ikke lenger sammen, og å finne dem man passer sammen med er viktig. Hva med T? maste mine foreldre veldig da mitt firkløver brøt opp, og T valgte annen retning og andre venner enn oss andre. Hvilket var riktig for både oss og henne, siden vi hadde fått helt ulikt fokus. Vi pratet og fungerte derfor ikke godt sammen lenger, i en alder der man utvikler seg ulikt. Mine foreldre syntes synd på den ene som ble utelatt plutselig, men det var jo også hennes valg og rett for henne. Vi tre andre begynte også å spre oss mer, men hadde fremdeles grunnlag for å trives sammen også. T hadde helt andre interesser, og søkte derfor mot jenter hun passet bedre sammen med. Slik er livet, og å modnes inn i seg selv. Ville tatt en samtale med moren om dette. Ikke anklagende, men for å slå fast at de nok har vokst litt fra hverandre. At selv om der kanskje er litt trist, så trenger begge jentene mulighet til å utvikle seg i sine retninger, uten foreldre som tviholder på det som var. Anonymkode: 0efd9...ff8 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #9 Skrevet 28. juni Hvorfor inviterer mora en 11 åring? De klarer vel å ordne besøk selv? Har en 11 åring selv og det er det slutt på for lenge siden. Anonymkode: 7a51b...efc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå