Dårlig forhold. Trenger andres synspunkt

[anette....]

Hei. 

Jeg føler meg litt rådvill å ønsker å høre hva andre tenker.

 

Jeg er i dag samboer med en mann. Vi har små barn sammen.

Fra tidlig i forholdet har han slik jeg ser bare ødelagt forholdet vårt. Snakket med mange damer, møtte flere damer, følger alt av lettkledde damer/jenter på some. Dette har han ryddet opp i den siste tid. Men det skjer liksom ikke av seg selv. Han må ha en reaksjon fra meg for å forstå at dette ikke er greit.

Vi har som sagt små barn. Han har veldig mange ganger satt de i fare (mine ord, han er ikke alltid enig med det). Han kjører ene ungen i eletrisk bil rett ut i veien uten å se om det i det hele tatt kommer biler, han har ikke festet basen i bilstolene deres så vi har kjørt rett og slett i mange dager uten at ungene har vært festet😭 han legger barna med gulpeklut rundt halsen (ungen er en stor makk når h*n sover så når jeg oppdaget det så var kluten kjempe stram rundt barnet. Heldigvis var det strammet seg rundt skuldre og ikke hals). Listen er uendelig lang på hva han gjør. Gidd de muggen mat flere ganger. Begge barna har vært flakse barn. Tok han over 2 år å forstå at melkebakterier kan være farlig for barn. Hygienen var under en vær kritik når han håndterte de. Barna har vært mye syk. Men han har alltid klart å oppdage at de er full i feber f eks ( virker som han later som ingenting, for da slipper han liksom å deale med det) 

Jeg må ha kontroll på alt selv. Får null hjelp. Har etterspurt en million ganger hjelp fra han. At han skal ta i et tak. Begynne å ha litt kontroll så jeg slipper å måtte ha kontroll på alt. 

Det hjelper ikke.

 

Han har hatt noen oppgaver i hjemmet de siste årene pga min form i svangerskapene. Som f eks støvsuge, skifte på sengene og slike oppgaver som er tunge for en med veldig store plager. Dette har han bare helt sluttet å gjøre.han har ingen faste oppgaver lengre. Jeg handler, jeg lager middag, jeg vasker klær osv osv. Sant skal sies. Han gjør det jeg ber om, men han tar lite/ingen initiativ til noe selv.

Kommunikasjonen mellom oss er helt jævlig. Bare en helt vanlig hverdagslig samtale. Han føler ikke med i samtalen i det hele tatt. Lever helt i sin egen boble. Ting vi gjerne har snakket om nekter han for. Og de samtalene han "husker" vrir han på. JEG HOLDER PÅ Å BLI GAL AV DET.

samboer har jobb der han er vekke ca halve året. Jeg må styre alt hjemme og ta meg av barn. Det går veldig fint da  jeg var i permisjon. Jeg jobber turnus i helsevesenet. Arbeidsgiver har vært veldig snill og tilrettelegger de ukene samboer ikke er hjemme. Men igjen så får jeg all "dritt jobben" når samboer er hjemme. Vet at i det lange løp så kommer ikke dette til å gå. Jeg kommer til å jobbe meg ihjel både på jobb og på hjemmebane. Samboer han tydligvis null forståelse. Han kommer aldri til å skifte jobb for at vi kan få en bedre livssituasjon ( dette har han selv sagt. Sagt at jeg visste han jobbet på sjøen når jeg møtte han. Men han visste jo også at jeg jobbet i helsevesenet men det bryr han seg ikke noe om) 

Forholdet med svigers er heller ikke det beste. De tar samboer i forsvar hele tiden. Når han har gjort noe gale så spør de hva jeg har gjort som er gale. De kjenner ikke sin sønn slik (selv om min samboer forteller de at det er han som har dritt på draget) de har også kommet med flere stygge kommentarer mot meg. Spesielt da jeg var gravid. Jeg ble selvfølgelig rasende forbanna., men sa ingenting. Den gang stod samboer å lo da faren body shamet meg som gravid😔 

Kjenner jeg ikke orker mer av dette. Går i en evig rund dans. Hver gang vi krangler (om alle disse tingene her) så kommer det masse lovnader fra samboer. Mange ord men ingen handling.

Er så sliten at jeg spyr snart.

Jeg kjefter og smeller på samboer hele tiden følger jeg. For er så dritt lei av dette her.

Hva hadde dere gjort?  

Mest lyst å kaste mannen ut for godt, men sitter så langt inne pga ungene😭

.

Endret i går, 07:48 av anette....

[AnonymBruker]

anette.... skrev (4 minutter siden):

Forholdet med svigers er heller ikke det beste. De tar sambier i forsvar hele tiden. Når han har gjort noe gale så spør de hva jeg har gjort som er gale. De kjenner ikke sin sønn slik (selv om min samboer forteller de at det er hsn som har dritt på draget) de har også kommet med flere stygge kommentarer mot meg. Spesielt da jeg var gravid. Jeg ble selvfølgelig rasende forbanna., men sa ingenting. Den gang stod samboer å lo da faren body shamet meg som gravid😔 

Veldig veldig trist situasjon du er i, men dette er veldig langt over grensen, du har ingen støtte og hans foreldre vil ikke innrømme at de har oppdratt et mannebarn og feilet alvorlig. Det handler ikke om deg, det handler om at du ser hvor dysfunksjonell denne fyren er og foreldrene vil ikke ta ansvar for det.

Det sitter langt inne pga ungene, men jeg kan love deg at livet ditt blir 100 ganger lettere hvis du må forholde drg bare til deg selv og ungene. Du har to barn og en tenåring i verste puberteten. Han alene er tyngre å holde styr på enn de to ungene deres.

Anonymkode: 51f4d...0aa

[AnonymBruker]

Bytt jobb til en a4 jobb, der du jobber fra morgen til ettermiddag mandag til fredag. Så flytter du fra denne mannen. Livet ditt kommer til å bli så mye bedre..

Anonymkode: cc263...fa3

[AnonymBruker]

Du får det bedre alene. Mye mer slitsomt å ha en ekstra baby i hus (mannen)

Anonymkode: 846c6...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bytt jobb til en a4 jobb, der du jobber fra morgen til ettermiddag mandag til fredag. Så flytter du fra denne mannen. Livet ditt kommer til å bli så mye bedre..

Anonymkode: cc263...fa3

Ja hadde det bare vært så lett. Med min utdannelse så er muligheten for kun dag jobb nesten umulig. Finnes veldig få jobber som ikke er turnus

Anonymkode: 674c0...5f3

[AnonymBruker]

Dette var trist lesning. Har prøvd å lese flere ganger for å se om det skinner igjennom en alternativ side av historien. Det er jo ikke så uvanlig at småbarnsmødre er litt hyper-vigilant når det gjelder stell og beskyttelse av småbarna. Det roer seg som regel litt. Men jeg ser ikke det perspektivet her. 

Derimot lurer jeg på om fyren enten har en diagnose eller veldig lav IQ.

Jeg er selv far til nå voksne barn, og må si vi hadde en del diskusjoner rundt både hvordan ting skulle håndteres med småbarna, alt fra temperaturen på flaska, til hvordan legge dem, hvor fort ta dem opp fra senga hvis de gråt osv. Og selvfølgelig husarbeid. Når hun var i permisjon jobbet jeg fulltid og hadde lang reisevei. Jeg bidro så godt jeg kunne med både ungene og husarbeid, men hun følte hun aldri hadde fri og vi begge var utslitt - på hver vår måte. Småbarnstiden er tøff. Men det ordnet seg og justerte seg til og ungene hadde en god oppvekst og familien kom inn i gode rutiner. 

Men selv med dette perspektivet, synes jeg denne fyren virker helt nedsnødd. Det må jo feile fyren noe, tenker jeg. Helt seriøst. Det er grunn til å bekymre seg for omsorgssvikt. 

Totalt uholdbar situasjon. Men du sitter litt i saksa når du er avhengig av turnusjobb. Dealbreaker her er jo absolutt at han utsetter barna for fare eller i hvert fall usunn eller skadelig behandling. (hvorfor sparer dere på muggen mat, forresten?) Han behandler deg i tillegg respektløst og tror du er mora hans. Skjønner jo hvor det kommer fra slik du beskriver foreldrene hans. 

Du er jo avhengig av en løsning hvor du kan jobbe og ha barnepass, først og fremst. Dernest er det nok tøfft å være alenemor. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det. Men mange gjør tross alt det. Sjekke med venner og familie hva man kan støtte seg på. Men viktig å ikke gjøre seg for avhengig av dem. Det sliter på relasjonen i lengden. 

Anonymkode: e2a86...f80

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks og nye fru..

Han vil ikke bli et bedre menneske, bare flinkere til å skjule ting for en periode. Han vil gjenta de samme mønstrene om og om igjen, og har ingen interesse av å gjøre noe for dere som ikke er i hans beste interesse/med mindre han får noe ut av det selv. Gullgutten til mor/far kan jo heller aldri gjøre noe galt, så hjelp eller støtte av de får du ikke. Er han fremdeles utro mot deg når han er på sjøen/når han er hjemme og du på jobb eller bare blitt flinkere til å skjule fordi du reagerer på det? 

Hørt om weaponized incompetence? Høres ut som han bedriver det, og slikt bare tærer på deg.

Du kan jo ikke forbli i et slikt forhold som dette. Du kommer til å slite deg ufør da det tærer på både kropp og sinn å leve under slike tilstander. 

Anonymkode: f6044...356