AnonymBruker Skrevet 27. juni #1 Skrevet 27. juni Det hele begynte med at min kjære var ute på reise. Der skjedde noe som ikke skulle skjedd, det er jeg helt villig til å tilgi. (Ikke såå store greier, men litt ugreit) Men når hun ringte og sa at hun ikke skulle komme hjem til den avtalte datoen allikevel, ble jeg opprørt og sa noen ting jeg ikke mente, ikke for å være slem, men fordi jeg var redd situasjonen tatt i betraktning. Hun blir sint og sier hun vil skille seg og ramser opp grunnene til at hun er lei forholdet. Jeg blir helt knust og bryter sammen. Når hun omsider kom hjem har hun vært varm og kjærlig. Hun har betrygget meg tusen ganger om at hun ikke mente det hun sa, at hun sa det fordi hun var opprørt. Men jeg klarer ikke slippe det. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg elsker henne så dypt og inderlig. Jeg vet ikke hvordan jeg kan klare meg uten henne. Jeg bryter sammen i gråt hver gang jeg er alene. Jeg har så VONDT. Fordi dette er TOTALT ulikt henne. Hun har alltid vært ærlig og alltid så stabil. Det hun sa slo ned som et lyn i meg. Jeg hadde bare aldri trodd jeg skulle høre henne si hun ville gå. Vi ble forressten sammen når vi var svært unge og har nå vært sammen i 15 år og er gift. Så.. selv om hun forsikrer igjen og igjen om at hun blir, så er tvilen der hele tiden. En tvil jeg aldri før har hatt. Og jeg har så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hva ville dere tenkt? Hva ville dere gjort? Ber om at dere er snille med meg, er i en skjør tilstsand nå.. Beklager å plage folk med dette.. men jeg trenger noen råd og noen trøstens ord Takk Anonymkode: 07a93...437 1 6
Irak Skrevet 27. juni #2 Skrevet 27. juni Å true med brudd er noe av det styggeste man kan gjøre mot partneren sin. Forstår godt at du har det vondt. Jeg har aldri vært i akkurat den situasjonen du beskriver her. Likevel så er det et klart tillitsbrudd, og det har jeg opplevd. Har prøvd å tilgi tillitsbrudd tidligere, men det gikk ikke for min del dessverre. Så selv om jeg prøvde alt jeg kunne å tilgi så ble det brudd likevel. Sikkert ikke det du ønsker å høre akkurat nå. Ville bare si at jeg forstår deg så godt. Tviler på at jeg hadde klart å bare la dette passere uten videre. Ufattelig stygt gjort! 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni #3 Skrevet 27. juni Tvilen din kommer til å drive dere fra hverandre TS - det er en greie der du i din redsel krampaktig holder fast ved den og der ødelegger alt.. Anonymkode: 6bccd...b69 2 2
AnonymBruker Skrevet 27. juni #4 Skrevet 27. juni Irak skrev (2 minutter siden): Å true med brudd er noe av det styggeste man kan gjøre mot partneren sin. Forstår godt at du har det vondt. Jeg har aldri vært i akkurat den situasjonen du beskriver her. Likevel så er det et klart tillitsbrudd, og det har jeg opplevd. Har prøvd å tilgi tillitsbrudd tidligere, men det gikk ikke for min del dessverre. Så selv om jeg prøvde alt jeg kunne å tilgi så ble det brudd likevel. Sikkert ikke det du ønsker å høre akkurat nå. Ville bare si at jeg forstår deg så godt. Tviler på at jeg hadde klart å bare la dette passere uten videre. Ufattelig stygt gjort! Takk Brudd er det siste jeg vil Vi har vært sammen halve livet og jeg er fremdeles fullstendig betatt. Vet ikke hva jeg skulle gjort ved brudd Jeg kan tilgi alt. Men det er usikkerheten jeg sliter med Anonymkode: 07a93...437
AnonymBruker Skrevet 27. juni #5 Skrevet 27. juni Jeg synes du skal ta initiativ til at dere sammen går i parterapi, for det er tydelig ting i forholdet som ikke fungerer. Og så synes jeg du skal vurdere å kanskje gå i terapi selv, mtp. at du forteller at du nå gråter hver gang du er alene. Jeg ville som sagt fått henne til å bli med i parterapi pga. det hun sa i telefonen: "Hun blir sint og sier hun vil skille seg og ramser opp grunnene til at hun er lei forholdet." For selv om det kan være sannheten at hun ikke ønsker skillsmisse, at hun ønsker å leve livet videre med deg, så kom ikke det hun ramset opp om forholdet fra ingenting. Det er også et problem at hun gjør noe galt, og når hun etterpå endrer planer og du sier at det ikke er greit etter det tillitsbruddet hun hadde gjort mot deg, så reagerer hun med sinne og trusler om å slå opp. Det er ikke sunt! Det virker som om der nå er en ubalanse mellom dere. Om du går på nåler rundt henne fordi du er redd for at hun skal gå fra deg, så vil du miste deg selv. Og mister du deg selv, så vil du heller ikke være en partner hun kjenner igjen, du vil ikke være en partner som greier å sette sunne grenser for deg selv, og da vil gjerne hennes respekt for deg begynne å smuldre opp. Dere to trenger hjelp til å reparere hva enn det er som har gått litt av hengslene, og der kan parterapi hjelpe dere til å reparere og styrke forholdet slik at dere begge to velger hverandre på nytt og begge to har det godt i forholdet. Ta tak i dette, søk hjelp for dere som par, og for deg selv. Du må bli tryggere på deg selv og greie å sette gode grenser for deg selv. Dere må lære dere å kommunisere bedre. Og annet grums i forholdet må ryddes opp i. Det gjør dere ikke alene nå som det tydelig er en ubalanse i forholdet. Anonymkode: 13345...9fd 3 2
Irak Skrevet 27. juni #6 Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Takk Brudd er det siste jeg vil Vi har vært sammen halve livet og jeg er fremdeles fullstendig betatt. Vet ikke hva jeg skulle gjort ved brudd Jeg kan tilgi alt. Men det er usikkerheten jeg sliter med Anonymkode: 07a93...437 Mulig det er det du må prøve å finne ut av? Hva gjør du om hun truer med dette en gang til? Skal du bare finne deg i det? Usikkerhet er kjempevondt så det forstår jeg.
AprilLudgate Skrevet 27. juni #7 Skrevet 27. juni Vanskelig å gi råd når en ikke vet hva hun gjorde og hva du sa.   1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni #8 Skrevet 27. juni Fortell henne hva du føler. Anonymkode: 8e7c8...9e9 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni #9 Skrevet 27. juni De tingene hun tok opp at gjør henne lei, har du tatt tak i dem? Alle mine tidligere forhold endte fordi mennene brukte enormt mye energi på hva de selv følte rundt at jeg ikke var fornøyd lenger, men å endre det som førte til at jeg ikke hadde det godt i forholdet gjorde de likevel ikke. Du har fått noe vesentlig informasjon her. Bruker du den klokt? Dette skjedde nok ikke plutselig fra hennes ståsted, og at du elsker henne og ikke vil miste henne er det handling som må vise, ikke at du er fryktelig lei deg. Det kan du være, også, men det du nå vet må du også handle angående. Før lei blir ferdig. Anonymkode: 03d0e...acf 2 3
AnonymBruker Skrevet 27. juni #10 Skrevet 27. juni Jeg støtter de som har nevnt parterapi. Dere har vært sammen i 15 år, og hvis dette er første gangen noe slikt skjer, så ville jeg tenke dere kan jobbe dere igjennom dette 💕 Om hun er misfornøyd, så må hun lære seg å kommunisere det på en ok måte. Folk forandrer seg, og livet går i daler, og at hun kanskje ønsker andre ting nå enn tidligere i forholdet, er fort normalt. Jeg tenker det er veldig lurt at dere snakker dypt og ordentlig om dette. Anonymkode: fa2a4...27e 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni #11 Skrevet 27. juni Du antyder at hun har gjort "noe" på reise og utsatte helt plutselig hjemreisen.. Hva er det du antyder? Har hun vært utro? Eller "nesten" utro? Og så truer hun med å skilles? Dere har issues, og du har tilknytningstraumer og er usunt livredd for å miste henne. Såpass at du er villig til å finne deg i ganske drøye, giftige greier fra henne. Siden vi er på Kvinneguiden burde man lese innlegget ditt med omvendte kjønn. Hadde en mann oppført seg slik mot sin kvinne så hadde 100% av kommentarene gått i én retning. Du burde gå i terapi og jobbe med angstproblemene dine. Og så vurdere om dette forholdet er sunt for deg. Evt parterapi. Det kan godt hende at en del av kritikken hun kommer med også er ting du bør jobbe med. Tar du tak i tingene kan ting bare bli bedre kjent med. Anonymkode: e925d...6fd 2
Irak Skrevet 27. juni #12 Skrevet 27. juni (endret) AnonymBruker skrev (1 time siden): Du antyder at hun har gjort "noe" på reise og utsatte helt plutselig hjemreisen.. Hva er det du antyder? Har hun vært utro? Eller "nesten" utro? Og så truer hun med å skilles? Dere har issues, og du har tilknytningstraumer og er usunt livredd for å miste henne. Såpass at du er villig til å finne deg i ganske drøye, giftige greier fra henne. Siden vi er på Kvinneguiden burde man lese innlegget ditt med omvendte kjønn. Hadde en mann oppført seg slik mot sin kvinne så hadde 100% av kommentarene gått i én retning. Du burde gå i terapi og jobbe med angstproblemene dine. Og så vurdere om dette forholdet er sunt for deg. Evt parterapi. Det kan godt hende at en del av kritikken hun kommer med også er ting du bør jobbe med. Tar du tak i tingene kan ting bare bli bedre kjent med. Anonymkode: e925d...6fd Hun truer med brudd. Det er helt vanlig at man får en reaksjon på at det kan være vondt. Å ikke reagere ville vært mer bekymringsfullt vil jeg si, for da hadde det ikke betydd noe å miste henne. Det er en sunn og vanlig reaksjon. Man blir jo redd for at det kan skje når hun sier det. Det gjør noe med følelsene... Om man ikke klarer å fungere på grunn av dette, ja da trenger man hjelp. Da er hele relasjonen usunn... Avhengighet er ikke bra. Endret 27. juni av Irak 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni #13 Skrevet 27. juni Hva gjorde hun? Og hva ble sagt? Anonymkode: 76737...1b0 1
Gjest Cartman Skrevet 28. juni #14 Skrevet 28. juni Kjærlighet er som rus. Du tenker ikke rasjonelt når du har det slik du har det. Derfor er du avhengig av å snakke med en person du kjenner og stoler på. Denne personen kan veilede deg i den situasjonen du nå står i. Kvinneguiden er feil sted å søke råd om noe så viktig.
Gjest Cartman Skrevet 28. juni #15 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (18 timer siden): Du antyder at hun har gjort "noe" på reise og utsatte helt plutselig hjemreisen.. Hva er det du antyder? Har hun vært utro? Eller "nesten" utro? Og så truer hun med å skilles? Dere har issues, og du har tilknytningstraumer og er usunt livredd for å miste henne. Såpass at du er villig til å finne deg i ganske drøye, giftige greier fra henne. Siden vi er på Kvinneguiden burde man lese innlegget ditt med omvendte kjønn. Hadde en mann oppført seg slik mot sin kvinne så hadde 100% av kommentarene gått i én retning. Du burde gå i terapi og jobbe med angstproblemene dine. Og så vurdere om dette forholdet er sunt for deg. Evt parterapi. Det kan godt hende at en del av kritikken hun kommer med også er ting du bør jobbe med. Tar du tak i tingene kan ting bare bli bedre kjent med. Anonymkode: e925d...6fd Terapi er et godt råd
Gratis Skrevet 28. juni #16 Skrevet 28. juni Gå gjerne i terapi, men dette ser ikke bra ut. Dessverre! Ikke noe poeng i å pakke dette inn, kjærlighetssorg er noe som rammer oss fleste og gjør ufattelig vondt. Kvinner baserer det de gjør på følelser derfor ser du slike variasjoner, siden følelser kan endre seg raskt. For en mann er dette veldig vanskelig å stå i, og da spesielt siden disse endringer i hennes følelser nå truer din eksistens i forholdet. Det å falle på sine knær og be henne om å bli er bare å vise henne svakhet. Kvinner kan gjerne fortelle oss at vi skal vise mer følelser, men når vi gråter har de allerede begynt å se etter vår erstatter. Ta vare på deg selv, det er ditt liv det gjelder og hvis hun ikke kan vise deg den respekten du fortjener så fortjener hun heller ikke deg!
AnonymBruker Skrevet 28. juni #17 Skrevet 28. juni Vis gjerne følelser, men ikke vær en dørmatte som finner deg i alt. Når en kvinne har mistet respekten for en mann er det ingen vei tilbake. Anonymkode: 9ef56...69c
AnonymBruker Skrevet 28. juni #18 Skrevet 28. juni Ingen forhold varer evig. Du er bare avhengig, derfor redd. Du kommer over det. Gjør som med et plaster, riv det av fort og gæli, og kom deg videre. Anonymkode: d6c40...efb
Irak Skrevet 28. juni #19 Skrevet 28. juni (endret) Gratis skrev (2 timer siden): Gå gjerne i terapi, men dette ser ikke bra ut. Dessverre! Ikke noe poeng i å pakke dette inn, kjærlighetssorg er noe som rammer oss fleste og gjør ufattelig vondt. Kvinner baserer det de gjør på følelser derfor ser du slike variasjoner, siden følelser kan endre seg raskt. For en mann er dette veldig vanskelig å stå i, og da spesielt siden disse endringer i hennes følelser nå truer din eksistens i forholdet. Det å falle på sine knær og be henne om å bli er bare å vise henne svakhet. Kvinner kan gjerne fortelle oss at vi skal vise mer følelser, men når vi gråter har de allerede begynt å se etter vår erstatter. Ta vare på deg selv, det er ditt liv det gjelder og hvis hun ikke kan vise deg den respekten du fortjener så fortjener hun heller ikke deg! Ikke alle kvinner gjør dette. Om en mann gråter så viser det bare at han er sårbar. Ingenting annet. Det er ikke et tegn på svakhet. Det er styrke. Man kan ikke klare å være sterk, uten og være svak. Det går ikke an. Respekt for følelser er viktig uavhengig om det er en mann eller kvinne. Endret 28. juni av Irak 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #20 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Vis gjerne følelser, men ikke vær en dørmatte som finner deg i alt. Når en kvinne har mistet respekten for en mann er det ingen vei tilbake. Anonymkode: 9ef56...69c Jo det er det, men da må han vise at han tar det hun ikke klarer å leve godt med seriøst, og vise endringsvilje. Er han for lite tilgjengelig for tid sammen, eller kommunikasjon, eller annet, så må han vise at han klarer å bli bedre. Er han for egoistisk seksuelt eller praktisk (husarbeid og ansvar) må han endre seg i forhold til det. Jeg har forlatt menn som fikk vite hva jeg ikke lenger klarte å leve med, og ikke var det urimelig hellet, men istedenfor å gjøre noe med det jeg fant for vanskelig å leve med ble de selvmedlidende angående at jeg ikke var fornøyd i forholdet, og gjorde ingenting med problemer mellom oss. Da rant tiden ut for å vise seg bedre, og jeg gikk fra dem. På andre siden fikk min mann samme klare beskjed om hva jeg ikke klarte å leve godt med, og han tok da tak i seg selv og endret seg slik at vi fungerte bedre sammen. Da fikk jeg tilbake respekt for ham, gode følelser og tro på oss som par igjen, og vi er fremdeles sammen flere år etter den krisa. De tingene jeg trengte endringer angående var aldri urimelige. I første og siste forhold var det at mannen overlot det meste av ansvar for hus og økonomi til meg, og i det i midten at han hadde utviklet seg til å bli svært egoistisk seksuelt. I alle tre tilfeller erkjente mennene at det jeg tok opp var rimelig og noe de burde skjerpe seg angående, men kun ene skjerpet seg helt faktisk, slik at problemet mellom oss forsvant. Han som tok tak i det jeg ikke lenger klarte å leve med ble derfor ingen eks, og forholdet har videre vært veldig godt. At jeg mistet respekt og gode følelser og tro på oss endret seg da han steppet opp til å bli partner jeg trengte at han var. Jeg har ingen tanker om å gå fra ham lenger, og vi har det svært godt sammen. 🥰 Anonymkode: 03d0e...acf 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå