Hvordan komme over dette?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt voldtatt. Det er flere år siden det skjedde, men jeg har aldri kommet over det, og har blitt veldig redd for menn. Jeg hadde også en vanskelig oppvekst, hvor jeg måtte alltid være forsiktig og mest mulig perfekt, fordi jeg fikk masse kjeft, ofte trengte det ikke være noen grunn til det og jeg oppholdt meg derfor for det meste alene på rommet mitt. Oppveksten har også ført til dårlig selvtillit. Jeg har tolerert ting jeg kanskje ikke burde. Jeg har trukket meg unna folk. Gjør det jeg skal, men deretter er nesten alltid alene.

Hadde en stund en samtale med mor om kronprinsparet. Hun skrøt av dem, og sa de hadde gjort «mange flotte ting» når jeg uttrykte skuffelse over at jeg synes de har gitt Marius få konsekvenser for det han har gjort, for eksempel ved å la ham bo gratis på Skaugum. Av en eller annen grunn har jeg nå fått en sterk reaksjon av at hun sa dette. Jeg ble bare veldig lei meg. Jeg vet at jeg sikkert ikke har rett til eller noen grunn til å føle meg lei meg. Jeg har problemer med å forstå mine reaksjoner. Vil bare glemme alt fra fortiden. Har mye skyldfølelse.

Beklager langt innlegg. Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen har noen råd til meg hvordan jeg skal komme meg videre.

Anonymkode: a3c87...acb

[Ginny]

Oppsøk psykolog og jobb med disse problemene, det er det eneste som funker 🌸

[AnonymBruker]

Ginny skrev (1 time siden):

Oppsøk psykolog og jobb med disse problemene, det er det eneste som funker 🌸

Jeg vet ikke om det hadde fungert. Jeg føler meg bare ødelagt. Jeg er freelancer, og jobber derfor hjemme. Går sjelden ut, og når jeg må ut, så er jeg så redd. Logisk så vet jeg at jeg har ingen grunn til å være redd, men har alltid vært det. Har litt kontakt med min mor, utenom overfladisk jobbkontakt, det er alt. På en måte så savner jeg kontakt, men jeg bare takler det ikke. Har en drøm om et normalt liv, jeg kjenner på ensomhet, men jeg avviser alle som har prøvd å komme i kontakt med meg. Kjenner på en intens angst. Tenkte kanskje noen har et råd om en selvhjelpsbok som har fungert for noen med angst i en lignende situasjon, så jeg kan jobbe med dette på egenhånd?

Anonymkode: a3c87...acb

[Ginny]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg vet ikke om det hadde fungert. Jeg føler meg bare ødelagt. Jeg er freelancer, og jobber derfor hjemme. Går sjelden ut, og når jeg må ut, så er jeg så redd. Logisk så vet jeg at jeg har ingen grunn til å være redd, men har alltid vært det. Har litt kontakt med min mor, utenom overfladisk jobbkontakt, det er alt. På en måte så savner jeg kontakt, men jeg bare takler det ikke. Har en drøm om et normalt liv, jeg kjenner på ensomhet, men jeg avviser alle som har prøvd å komme i kontakt med meg. Kjenner på en intens angst. Tenkte kanskje noen har et råd om en selvhjelpsbok som har fungert for noen med angst i en lignende situasjon, så jeg kan jobbe med dette på egenhånd?

Anonymkode: a3c87...acb

Kjære deg, søk hjelp. Jeg tror du er litt forbi stadiet for selvhjelpsbok. Vanskelig oppvekst og voldtekt kan alene være grunn for å få angst, og du har opplevd begge. Det er ikke så rart at du trigges av Marius-saken. Du trenger hjelp for å komme deg videre, få bearbeidet ting, og få verktøyene du trenger for å fungere bedre. 

Har du en fastlege du er komfortabel med? Det er et veldig godt sted å begynne. 
Jeg vet det høres utopisk ut, men ting kan bli så veldig mye bedre! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har blitt voldtatt. Det er flere år siden det skjedde, men jeg har aldri kommet over det, og har blitt veldig redd for menn. Jeg hadde også en vanskelig oppvekst, hvor jeg måtte alltid være forsiktig og mest mulig perfekt, fordi jeg fikk masse kjeft, ofte trengte det ikke være noen grunn til det og jeg oppholdt meg derfor for det meste alene på rommet mitt. Oppveksten har også ført til dårlig selvtillit. Jeg har tolerert ting jeg kanskje ikke burde. Jeg har trukket meg unna folk. Gjør det jeg skal, men deretter er nesten alltid alene.

Hadde en stund en samtale med mor om kronprinsparet. Hun skrøt av dem, og sa de hadde gjort «mange flotte ting» når jeg uttrykte skuffelse over at jeg synes de har gitt Marius få konsekvenser for det han har gjort, for eksempel ved å la ham bo gratis på Skaugum. Av en eller annen grunn har jeg nå fått en sterk reaksjon av at hun sa dette. Jeg ble bare veldig lei meg. Jeg vet at jeg sikkert ikke har rett til eller noen grunn til å føle meg lei meg. Jeg har problemer med å forstå mine reaksjoner. Vil bare glemme alt fra fortiden. Har mye skyldfølelse.

Beklager langt innlegg. Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen har noen råd til meg hvordan jeg skal komme meg videre.

Anonymkode: a3c87...acb

Hvorfor går du ikke til psykolog? Litt merkelig at du ikke gjør noe for å bedre livssituasjonen din? 

Anonymkode: 397ad...44d

[AnonymBruker]

Anbefaler sterkt Unique Mine Esp. Kurs i bevissthetstrening. Du får to teknikker til bruk i hverdagen. Du trenes med en deltapuls, som gjør at du får tilgang til og kan bearbeide traumer og hendelser. Du kan omprogrammere, og få resultater innen kort tid. Sjekk ut siden og historien til grunnlegger Deborah Borgen ❤️

Anonymkode: 653ca...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Tenkte kanskje noen har et råd om en selvhjelpsbok som har fungert for noen med angst i en lignende situasjon, så jeg kan jobbe med dette på egenhånd?

Anonymkode: a3c87...acb

Når du får så sterke reaksjoner av omtale av kronprinsparet er du nok forbi selvhjelpstadiet.

Anonymkode: 3e101...991

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde en stund en samtale med mor om kronprinsparet. Hun skrøt av dem, og sa de hadde gjort «mange flotte ting» når jeg uttrykte skuffelse over at jeg synes de har gitt Marius få konsekvenser for det han har gjort, for eksempel ved å la ham bo gratis på Skaugum. Av en eller annen grunn har jeg nå fått en sterk reaksjon av at hun sa dette.

Men ikke heng deg opp i dette da ! Du trenger hjelp med deg selv av noen som kan dette. Husk at kronprinsessen er mor til forbryteren, og det er ikke hun som skal straffe han hardt. Det gjør samfunnet. At hun vil hjelpe sitt barn og ikke se han i rennesteinen forstår jeg.  Så må han ta konsekvensene av sine handlinger ovenfor staten. Og jeg tipper at det vanker en lengre fengselsstraff for hans kriminalitet. Du må skille på rollene her. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg vet ikke om det hadde fungert. Jeg føler meg bare ødelagt. Jeg er freelancer, og jobber derfor hjemme. Går sjelden ut, og når jeg må ut, så er jeg så redd. Logisk så vet jeg at jeg har ingen grunn til å være redd, men har alltid vært det. Har litt kontakt med min mor, utenom overfladisk jobbkontakt, det er alt. På en måte så savner jeg kontakt, men jeg bare takler det ikke. Har en drøm om et normalt liv, jeg kjenner på ensomhet, men jeg avviser alle som har prøvd å komme i kontakt med meg. Kjenner på en intens angst. Tenkte kanskje noen har et råd om en selvhjelpsbok som har fungert for noen med angst i en lignende situasjon, så jeg kan jobbe med dette på egenhånd?

Anonymkode: a3c87...acb

Nå hjelper det folk som har opplevd langvarig/gjentatte traumer, så det hjelper de aller fleste som har opplevd et traume..

Finn en god psykolog 😊

Anonymkode: 95d54...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har blitt voldtatt. Det er flere år siden det skjedde, men jeg har aldri kommet over det, og har blitt veldig redd for menn. Jeg hadde også en vanskelig oppvekst, hvor jeg måtte alltid være forsiktig og mest mulig perfekt, fordi jeg fikk masse kjeft, ofte trengte det ikke være noen grunn til det og jeg oppholdt meg derfor for det meste alene på rommet mitt. Oppveksten har også ført til dårlig selvtillit. Jeg har tolerert ting jeg kanskje ikke burde. Jeg har trukket meg unna folk. Gjør det jeg skal, men deretter er nesten alltid alene.

Hadde en stund en samtale med mor om kronprinsparet. Hun skrøt av dem, og sa de hadde gjort «mange flotte ting» når jeg uttrykte skuffelse over at jeg synes de har gitt Marius få konsekvenser for det han har gjort, for eksempel ved å la ham bo gratis på Skaugum. Av en eller annen grunn har jeg nå fått en sterk reaksjon av at hun sa dette. Jeg ble bare veldig lei meg. Jeg vet at jeg sikkert ikke har rett til eller noen grunn til å føle meg lei meg. Jeg har problemer med å forstå mine reaksjoner. Vil bare glemme alt fra fortiden. Har mye skyldfølelse.

Beklager langt innlegg. Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen har noen råd til meg hvordan jeg skal komme meg videre.

Anonymkode: a3c87...acb

Jeg sliter også veldig med forholdet til min mor, pga oppvekst -men fikk ett par nyttige tips til konkrete øvelser under ett par psykologtimer jeg hadde ifbm ett rehab opphold.
 

Bla psykologen mente jeg alltid hadde satt min mor på en pidestall og prøvde gjøre henne til lags.
 

En øvelse jeg fikk var å visualisere at det i steden var jeg som satt  på den pidestallen og kikker ned på min mor lang der nede og rister oppgitt på hode og si «stakkar, du vet ikke/ visste ikke bedre du», da gir du deg selv makten tilbake og kan se ned på moren din. Som ett lite/stakkarslig dame og umyndiggjøre henne på den måte visuelt. 
 

Hun ba meg også skrive ett brev til moren min om alt jeg var bitter for også brenne det etterpå.

En annen øvelse var å se for meg moren min litt langt unna, kanskje ett sted utenfor vinduet og snakke/rope ut til moren min å si alt det jeg ville få ut. Visualisere det. 
 

Spesielt den øvelsen med å gi meg selv den posisjonen å sitte på en pidestall mens jeg ser ned på moren min og stakkarsliggjøre/umyndiggjøre henne har vært nyttig. Har gjort det jevnlig over tid. Nå syntes jeg bare synd på henne for at hun ikke skjønner eller skjønte bedre. Jeg er ikke lenger like bitter og har blitt mye flinkere til å sette grenser og være «streng» ovenfor henne. 
 

 

Anonymkode: cf4af...98a

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (7 timer siden):

Men ikke heng deg opp i dette da ! Du trenger hjelp med deg selv av noen som kan dette. Husk at kronprinsessen er mor til forbryteren, og det er ikke hun som skal straffe han hardt. Det gjør samfunnet. At hun vil hjelpe sitt barn og ikke se han i rennesteinen forstår jeg.  Så må han ta konsekvensene av sine handlinger ovenfor staten. Og jeg tipper at det vanker en lengre fengselsstraff for hans kriminalitet. Du må skille på rollene her. 

Det var jo ikke Marius og kronprinsessen hun reagerte på, det var det at moren hennes forsvarte Marius. Moren tok på en måte overgriperens side.

Jeg skjønner deg ts, syns ikke moren din høres så hyggelig ut.

Anonymkode: 80993...c19