1 eller 2 barn? Er så usikker med min alder osv

[AnonymBruker]

Har et barn på 2,5 år og er selv akkurat fylt 38, så jeg er tidligst 39 år det året barnet blir født.

Jeg ønsker søsken til barnet og et barn til, men er veldig redd jeg/vi ikke skal ha kapasitet til å gå inn i 40 årene med småbarn. 

Ser sp mange skrive at det hadde de aldri orket og at man blir fort gammel og er 60 når barna flytter ut. Altså at det er for mye å følge opp i forhold til alder. 

Og ja jeg føler meg sliten, men har jo småbarn og føler ikke alle Småbarnsforeldre seg slitene uavhengig av alder? Eks har barnet aldri sovet en natt igjennom. 

Trenger andres innspill til refleksjon og erfaringer her. 

 

Anonymkode: 9c16d...591

[AnonymBruker]

Du kommer uansett til å ha småbarn når du fyller 40. Men det er sant at 1 barn er enklere enn 2 barn. Ønsker du to, så planlegger du to.

 

Hilsen, er på 41 år og en nyfødt.

Anonymkode: 14dd7...47d

[Fru Uperfekt]

Mine fikk jeg fra jeg var 20 med første til 41 med siste, alle aldre har sine utfordringer og fordeler når det kommer til å ha små barn i huset 

[AnonymBruker]

Jeg fikk min første som 22-åring og følte meg dritsliten  Tror det er ganske universelt.

Nå skal jeg ha en attpåklatt som 39-åring, føler meg ikke mer sliten nå enn jeg gjorde med barna jeg fikk da jeg var i 20-åra. Mange her på forumet snakker jo om 40-åringer som om de var 70-åringer... I virkeligheten er de fleste fullt i stand til å ta vare på småbarn i den alderen. Fra naturens side er det meninga vi skal få barn til begynnelsen av 40-åra. Jeg ville ikke tenkt på din alder i vurderinga, i alle fall. Hvis dere vil ha et barn til, har god helse og økonomi til det, så få et barn til.

Anonymkode: 61667...abe

[AnonymBruker]

Vi er litt i samme båt, fikk førstemann da jeg akkurat hadde fylt 34 og kjente da på at det fikk holde pga alderen min.

Men, så fikk vi jammen en liten overraskelse og lillebror kommer noen dager etter jeg er fylt 37.

Kjenner nå at det er helt riktig for oss at det blir 2 barn og jeg er veldig takknemlig for at lillebror valgte å overraske oss!

Ja, det blir tøft å sette i gang med ny babytid, men så fort minste runder 3 år er jo den tyngste småbarnstiden unnagjort allerede! 3 år til med søvnløse netter skal jeg klare, etter det har vi resten av livet til å kose oss med barna og egen energi tilbake igjen  

Anonymkode: 85f81...15a

[AnonymBruker]

Jeg synes det å få barn i høy alder er et argument for å få flere barn. Jeg er der selv. Det er litt større risiko for at barnet mitt blir foreldreløs tidlig enn hvis jeg hadde fått barn tidlig. Jeg ønsker ikke at det skal være uten foreldre og søsken i en alder der det gjerne ikke har rukket å få seg en partner og egne barn. Tilhørighet og relasjoner er det viktigste vi har😊

Anonymkode: fac58...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det å få barn i høy alder er et argument for å få flere barn. Jeg er der selv. Det er litt større risiko for at barnet mitt blir foreldreløs tidlig enn hvis jeg hadde fått barn tidlig. Jeg ønsker ikke at det skal være uten foreldre og søsken i en alder der det gjerne ikke har rukket å få seg en partner og egne barn. Tilhørighet og relasjoner er det viktigste vi har😊

Anonymkode: fac58...6c8

Det synes jeg er et dårlig argument. Gjennomsnittlig levealder i Norge i dag er rundt 80 år, dvs. at barnet er over 40... Da tåler man å miste foreldrene, altså. Og eldre i dag har jo mye bedre helse enn for et par generasjoner siden.

Jeg har for øvrig unge foreldre (rundt 25 da jeg ble født), mistet faren min tidlig likevel.

Anonymkode: 61667...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det synes jeg er et dårlig argument. Gjennomsnittlig levealder i Norge i dag er rundt 80 år, dvs. at barnet er over 40... Da tåler man å miste foreldrene, altså. Og eldre i dag har jo mye bedre helse enn for et par generasjoner siden.

Jeg har for øvrig unge foreldre (rundt 25 da jeg ble født), mistet faren min tidlig likevel.

Anonymkode: 61667...abe

Gjennomsnittlig levealder betyr ikke at de fleste dør rundt 80 år gamle. 80 år er i dag regnet som "ung gammel". De fleste blir godt over 80. 

Anonymkode: aa289...680

[AnonymBruker]

Her har vi to brødre(bonusbarn) med 2 års mellomrom. De er som natt og dag. Og jeg har et barn som er veldig mellow. Han og de har null konflikter.

Brødrene har definitivt hatt mye glede av hverandre, men de har også slåss så fillene fyker. De krangler en del og det har blitt MANGE samtaler om hvordan løse konflikter, gjerne flere ganger om dagen.

I tillegg kommer jo venner, fritidsaktiviteter etc som krever mye oppfølging.

Det er ekstremt lett å havne i et løpsk hamsterhjul der en mister seg selv.

Ikke minst er det STORE kostnader dess flere barn. Trenger større plass, bil, dyrere ferier og om et par år vil matutgifter gå til værs med 3 tenåringsgutter 🫠😬

Jeg valgte jo å bare ha en. Men så ble det jo to til pga kjærlighet og det er sykt mye travlere, men jeg elsker det nå da🤭♥️

 

Anonymkode: 92407...3e0

[AnonymBruker]

Få barn fordi du ønsker søsken til det barnet du allerede har, er en dårlig grunn for å få barn.

Når du allerede er sliten å er usikker på kapasiten, er det kanskje smart å lytte til det?

Hva om du skulle bli syk eller skilt, har du kapasitet til det? Selv om mange sier at slike ting kan. Det kanskje utenkelig at det skal skje, men det er ingen som er reservert mot det, så da er det viktig å tenke hvordan kapasiteten din er nå som du er så sliten, hvordan hadde det vært å hatt to sånn som du er nå?

Å småbarnsfasen er en ting, men når de begynner på skolen og fritidsaktiviteter blir det noe helt annet 

Anonymkode: 21249...1c3

[AnonymBruker]

Jeg er 36 og har nettopp fått barn nr to. Vi tenker i utgangspunktet å få en til, og det vil jo naturlig nok bli et par-tre år til. Tenker at nå når vi først er i denne småbarnsbobla, spiller ikke et par år på min alder noen rolle. Hvis vi går for et barn til og får det om typ 2,5 år, vil jeg fremdeles ha bleiebarn når jeg bikker 40. Men jeg kommer uansett til å ha bleiebarn når jeg er 38. I den store sammenhengen spiller ikke de to årene noen rolle verken for hva jeg orker eller hvor gammel jeg er når barna flytter hjemmefra. Ikke sammenlignet med gleden ved å få så mange barn vi faktisk har lyst på.

Anonymkode: 94819...2a4

[AnonymBruker]

Fikk barn som 36 og 40-åring, helt uproblematisk.

Ja jeg var sliten det hadde jeg vært ti år før også.

De eldre foreldrene er mindre lekne men har mer livserfaring og orden i livet.

Anonymkode: 7626c...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det synes jeg er et dårlig argument. Gjennomsnittlig levealder i Norge i dag er rundt 80 år, dvs. at barnet er over 40... Da tåler man å miste foreldrene, altså. Og eldre i dag har jo mye bedre helse enn for et par generasjoner siden.

Jeg har for øvrig unge foreldre (rundt 25 da jeg ble født), mistet faren min tidlig likevel.

Anonymkode: 61667...abe

Jeg tenkte det samme som deg før. Etter en del år i helsevesenet og samtaler med en venninne som er enebarn med eldre foreldre endret jeg mening. Venninnen min rakk å få mann og tre barn før foreldrene døde, og jeg vet hvor uendelig mye det betydde for henne å ikke være «alene» i verden. Hun hadde jo selvsagt venner, men også et sterkt behov for egen etablert kjernefamilie før foreldrene døde. 

Anonymkode: fac58...6c8

[AnonymBruker]

Jeg fikk barna mine ved hhv 36 og 39, og det var supert. Men følte meg ikke sliten, tvert imot følte jeg meg som en sprek ung småbarnsmor helt til jeg plutselig var en (fortsatt sprek) tenåringsmor i 50-årene, den kom litt brått på.
Er du sliten nå, hadde du vært det selvom du var 28 tror jeg. 

Anonymkode: 164c0...006

[AnonymBruker]

Før prevensjon kom fikk de aller fleste kvinner sitt siste barn tidlig i førtiårene. Det er helt naturlig. Jeg fikk barn som førtiåring og førtitreåring, gikk helt fint. 

Anonymkode: a5f57...ed6

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt å prøve å få det til hvis du ønsker et barn til. Ikke ka bekymringene ta overhånd for noe så viktig. Jeg er 50 og hadde helt klart greid fint å ha en tiåring eller yngre nå, det hadde bare vært hyggelig og en berikelse. 

Anonymkode: 87433...cee

[AnonymBruker]

Jeg tror man klarer det man må og det man står i. Jeg fikk barn som hhv 20 og 23. Dermed er det lett for meg å tenke og mene at jeg aldri i verden ville hatt barn som 40-åring.  Men hadde jeg fått barn da så ville jo det vært hverdagen min og jeg ville sannsynligvis syns det var helt greit. 

Men, jeg kom i overgangsalderen i midten av 40-årene. Samtidig begynte jeg å få plager med artrose i hendene. Jeg var frisk og i relativt god form til midten/slutten av 40 årene.

I dag er jeg 57. Er fortsatt i full jobb, går tur med hundene og har det relativt greit. Men, jeg blir lettere sliten av jobb, har ikke så mye overskudd som tidligere og alderen begynner å merkes. Da er jeg glad for at jeg ikke har tenåringer i hus som krever mye av meg. 

Anonymkode: 0735e...a51