Å miste jobben - din følelse da?

[AnonymBruker]

Det er forskjellige årsaker at man mister jobben. Det kan være mindre arbeid i bedriften, kanskje man ikke var en del av visjonen til bedriften, og man passet ikke inn i arbeidsmiljøet. Men hva var din følelse når du mistet jobben?

For min del var oppsigelsestiden en tøff tid, og komme til jobb så vet jeg egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Det er rett og slett psykisk behandling. Jeg holdt ut. Men var lettet når jeg kunne tre ut fra arbeidsplassen. Alle arbeidsklærne kastet jeg i containeren, og ser meg ikke tilbake. 

Anonymkode: 8e549...f79

[AnonymBruker]

Jeg mistet jobben på grunn av nedbemanning. Jeg trivdes både med arbeidsoppgavene og kollegene mine. Det var en trist opplevelse, det føltes nesten som å miste en familie. Vi var en sammensveiset gjeng. Det var vanskelig å gi slipp på et sted hvor jeg følte meg hjemme. Da jeg sto uten jobb, kjente jeg på en uro, var redd for at det skulle bli vanskelig å finne noe som lignet. Heldigvis fikk jeg etterhvert en ny jobb med lignende arbeidsoppgaver  

Anonymkode: f85df...5c5

[AnonymBruker]

Har fått sparken tre ganger, alle fra ufaglærte jobber. Ene gangen gråt jeg (elsket jobben men var i konflikt med én ansatt), andre gangen var jeg livredd (følte meg truet og beskyldt for spionasje), tredje gangen var jeg lettet over å slippe unna hele stedet.

Anonymkode: 7545c...493

[AnonymBruker]

Hadde en midlertidig stiling som jeg ikke fikk forlenget. Jeg synes det var utrolig vanskelig. Jeg hadde utrolig flotte kollegaer og et godt arbeidsmiljø. Det var helt grusomt siste tiden. Var vanskelig å innse at jeg ikke skulle være der mer. Savner fortsatt arbeidsplassen selv om det nærmer seg et og et halvt år siden jeg jobbet der. Jeg fikk heldigvis ny fast jobb rett før kontrakten min gikk ut, så jeg slapp å gå arbeidsledig. 

Anonymkode: d8980...918

[AnonymBruker]

Jeg ble overtallig i forbindelse med en nedbemanning fordi min avdeling ble lagt ned. Alternativet var at bedriften gikk konkurs.
 

Det var en forferdelig følelse fordi jeg elsket jobben min og kollegaene mine. Jeg utførte arbeidsoppgavene, gråt og gråt, og søkte mye jobber. Har aldri vært så nær å bli deprimert, men så ble jeg hentet inn av en annen arbeidsgiver med bedre betingelser, høyere renommé og som gjorde at min CV ble ytterligere forbedret. Innholdet i arbeidsoppgavene var ikke så spennende, men etter ett år klatret jeg videre og har i dag en helt annen, innholdsrik arbeidshverdag. 

Anonymkode: 287bd...fb5

[AnonymBruker]

Hekt grusom. Savner kollegaer, fagmiljø, roen, og ikke minst muligheten til å styre mye av min egen arbeidsdag. 
Jeg mistet jobben pga. økonomiske kutt. Er og var som en kjærlighetssorg 😔

Anonymkode: cb61d...83c

[AnonymBruker]

Har hatt midlertidige stillinger som ikke har blitt forlenget, det har gjort veldig vondt. Jeg har likt jobbene mine og gitt veldig mye, vært veldig fleksibel for å få ting til å fungere, og generelt alltid gitt mye. Tar det som en personlig fornærmelse 🤭

Anonymkode: 33c64...55b

[AnonymBruker]

Aldri fått sparken. Kun sluttet selv. Sist for 2 år siden. Lever nå på oppsparte midler. Hater arbeidslivet og hater å måtte gå til en arbeidsplass hvor det alltid er minst en drittsekk av en kollega som gjør livet surt for en. Når pengene tar slutt håper jeg får et kort og brutalt hjerteinfarkt og får gå til den andre siden der fred og harmoni eksisterer. Neida, slapp av, trenger ikke ringe noen krisetelefon. Jeg vil aldri gjøre noe dumt selv. Det bestemmer skjebnen. 

Anonymkode: 66bea...783

[AnonymBruker]

I forbindelse med budsjettkutt i kommunen går vi nå inn i en fase med omstrukturering av avdelingene med nedbemanning som konsekvens. Per nå er det usikkert om jeg i det beholder min nåværende stilling eller blir overtallig. Det som er sikkert er at arbeidshverdagen kommer til å se veldig annerledes ut iløpet av høsten. Jeg har sterk tilknytning til avdelingen slik den ser ut idag mtp personalgruppa og innhold i arbeidet. Det blir uten tvil et savn. 

Anonymkode: e179a...081

[AnonymBruker]

Jeg mistet jobben på grunn av at bedriften mistet noen større kunder. Jeg var en av de siste inn, så det var egentlig ikke så overraskende. Men jeg kjente både på lettelse, det var ikke en god jobb. Men det var jo også forferdelig å jobbe oppsigelsestida, det var som om sjefen skulle rettferdiggjøre avgjørelsen med å påpeke alt mulig rart av ting han mente jeg gjorde feil. Jeg har aldri fått sånn pepper på noen arbeidsplass noen gang, og jeg har vært et titalls år i arbeidslivet.

Anonymkode: 99951...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2025 den 13.43):

Jeg mistet jobben på grunn av nedbemanning. Jeg trivdes både med arbeidsoppgavene og kollegene mine. Det var en trist opplevelse, det føltes nesten som å miste en familie. Vi var en sammensveiset gjeng. Det var vanskelig å gi slipp på et sted hvor jeg følte meg hjemme. Da jeg sto uten jobb, kjente jeg på en uro, var redd for at det skulle bli vanskelig å finne noe som lignet. Heldigvis fikk jeg etterhvert en ny jobb med lignende arbeidsoppgaver  

Anonymkode: f85df...5c5

Meget godt beskrevet. 

Hva du her skriver, kan like gjerne være skrevet av og om mange av dem som har vært i jobb, men så blir uføretrygdet. 
Men på dette forumet så snakkes de på trygd ned som om de er bare late. 
Du mistet jobben fordi du ble offer for nedbemanning. Du kunne like gjerne ha mistet jobben på grunn av alvorlig sykdom, og jeg vil tro opplevelsen av å miste jobb vil være den samme om årsaken er nedbemanning eller alvorlig sykdom? 

Anonymkode: b627e...9cf

[AnonymBruker]

Jeg ble overtallig en gang pga min avdeling ble lagt ned. Det var leit, fordi jeg trivdes utrolig godt med både kolleger og arbeidsoppgaver, men jeg fikk tilbud om jobb i en annen avdeling. Tiden etter beskjeden om at jeg måtte slutte var ok. Begynte aldri på den andre avdelingen, da jeg fikk tilbud om jobb et annet sted som viste seg å passe meg enda bedre. Denne nye arbeidsplassen ga nye muligheter (lederstilling, bedre lønn, kompetanseutvikling), men etter mange år der ble jeg dessverre alvorlig syk. Fikk sparken etter ett års sykemelding og ett år ulønnet permisjon. Synes det er bittert selv om jeg på sett og vis rasjonelt sett har forståelse for avgjørelsen. Føler meg avvist og bekymret for hvor jeg skal jobbe hvis/når jeg blir frisk.

Anonymkode: 442ad...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Meget godt beskrevet. 

Hva du her skriver, kan like gjerne være skrevet av og om mange av dem som har vært i jobb, men så blir uføretrygdet. 
Men på dette forumet så snakkes de på trygd ned som om de er bare late. 
Du mistet jobben fordi du ble offer for nedbemanning. Du kunne like gjerne ha mistet jobben på grunn av alvorlig sykdom, og jeg vil tro opplevelsen av å miste jobb vil være den samme om årsaken er nedbemanning eller alvorlig sykdom? 

Anonymkode: b627e...9cf

jeg ble overtallig etter oppkjøp av firmaet

Anonymkode: f85df...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2025 den 17.49):

Har fått sparken tre ganger, alle fra ufaglærte jobber. Ene gangen gråt jeg (elsket jobben men var i konflikt med én ansatt), andre gangen var jeg livredd (følte meg truet og beskyldt for spionasje), tredje gangen var jeg lettet over å slippe unna hele stedet.

Anonymkode: 7545c...493

Jeg tror tiden er inne for selvransakelse.

Anonymkode: f4674...5a0

[AnonymBruker]

Ble sagt opp for drøyt 10 år siden. Det var etter mange-mange år med stadige dårlige resultater i bedriften/bransjen - som ikke er så lønnsom. En periode var vi vel nesten 200 ansatte og så ble flere og flere sagt opp etersom årene gikk. Jeg var vel e av 20 som var igjen til slutt. Det var vanstyre over mange år - aller verst det siste året da vi ble slått sammen med et annet i samme bransje. Vedkommende som var sjef der drev veldig på kant med loven knyttet til dette med kokursregler og  sånt. Så når dagen for oppsigelse kom, var jeg egentlig likeglad. Hadde vært krevende i så mange år så like greit at hele greiene var over. Økonomisk kunne jo det blitt vanskelig, men så ble jeg "headhuntet" til en annen konkurrent og begynte umiddelbart der...

... men hadde kolleger som stod på bar bakke i nærmere 2 år. Og det var et psykisk helvete for de som begynte å nærme seg så langt periode med ledighet at de risikerte å miste arbeidsledighetstrygden. I tillegg er det selvsagt trist å miste kolleger man er glad i. Noen er man ikke så glad i... 

Anonymkode: 660b6...890

[AnonymBruker]

Jeg mistet jobben da avdelingen skulle legges ned. For meg var det en deltidsjobb, men forstår at det må føles mye verre når det er en fulltidsjobb man er avhengig av. 

Anonymkode: 83b51...473

[AnonymBruker]

Jeg har aldri mistet jobben, så jeg skal være forsiktig med å svare bastant. Jeg har imidlertid sett andre miste jobben, bli sykemeldt i en lengre periode og gått av med pensjon - og èn ting har jeg lært meg: jeg identifiserer meg ikke med jobben og jobben er ikke livet mitt. Jeg trives med å jobbe og kommer godt overens med kollegaer, men de blir aldri min sosiale flate/familie i det heletatt. 

Jeg jobber for å leve og hadde jeg mistet jobben hadde jeg først og fremst fått et økonomisk problem. Ikke et sosialt eller eksistensielt problem. Jeg hadde nok bare takket for laget og ønsket alle oppriktig lykke til videre - og gått videre. 

Anonymkode: c0816...42d

[AnonymBruker]

Jeg fikk sparket og mistet hele identiteten min. Gråt og tryglet, men måtte gå. Var seriøst deprimert og suicidal lenge etterpå, endte opp sykemeldt et år, så AAP. Tok fagbrev og var på god vei tilbake til yrkeslivet før jeg fikk en skade på jobb og nå er jeg ufør. Var det beste og det verste som kunne skje meg.

Anonymkode: 9f4b4...61a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg tror tiden er inne for selvransakelse.

Anonymkode: f4674...5a0

Utrolig frekk og unødvendig kommentar av deg😢

Du vet ingenting.

Anonymkode: 7545c...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2025 den 6.31):

Utrolig frekk og unødvendig kommentar av deg😢

Du vet ingenting.

Anonymkode: 7545c...493

Uenig. Hvis du har fått sparken tre ganger må du gå i deg selv. Du er med overveiende sannsynlighet problemet, ikke arbeidsgiver. 

Anonymkode: c3617...1fa