AnonymBruker Skrevet 27. juni #1 Skrevet 27. juni Å bo sammen med noen kan bli mer tøffere for noen enn andre. Det er valg man har tatt sammen, og regner med kjærlighet skal blomstre. Mye handler om gjøremål, og uenigheter, å ha en balanse. Men så kommer man til punktet der man velger å avslutte forholdet, og tid og stund så ender man å bli kjent med ny person. Da blir mitt spørsmål hva ble den største forskjellen når ny person entret livet ditt i samhold der dere bor under samme tak? Anonymkode: 61e1b...bb9
AnonymBruker Skrevet 27. juni #2 Skrevet 27. juni AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Å bo sammen med noen kan bli mer tøffere for noen enn andre. Det er valg man har tatt sammen, og regner med kjærlighet skal blomstre. Mye handler om gjøremål, og uenigheter, å ha en balanse. Men så kommer man til punktet der man velger å avslutte forholdet, og tid og stund så ender man å bli kjent med ny person. Da blir mitt spørsmål hva ble den største forskjellen når ny person entret livet ditt i samhold der dere bor under samme tak? Anonymkode: 61e1b...bb9 At det er en helt annen person ? Anonymkode: b8c1f...566 4 7
SPOCA Skrevet 27. juni #3 Skrevet 27. juni At jeg følte meg ivaretatt, sett og begjært. Det var, og er, fantastisk og herlig! 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni #6 Skrevet 27. juni Virrevirrevapp skrev (20 minutter siden): Personlighet Godt svart, gir deg 1 poeng på det as. 😊 Anonymkode: 61e1b...bb9
AnonymBruker Skrevet 27. juni #7 Skrevet 27. juni SPOCA skrev (6 timer siden): At jeg følte meg ivaretatt, sett og begjært. Det var, og er, fantastisk og herlig! kjempe viktig, en viktig opplevelse. Det lever man lenge på. Anonymkode: 61e1b...bb9
AnonymBruker Skrevet 28. juni #8 Skrevet 28. juni I første omgang vil det være mye bedre, fordi man som regel viser seg fra sin beste side i starten. Så vil tiden vise om man på ekte er mer kompatible. Er man voksen, så er man gjerne flink til å lære av feilene man gjorde i tidligere forhold. At man rett og slett blir flinkere til å være i forhold. Noen ser kun feilene eksen gjorde, og da tenker jeg at man ikke får det bedre i nye forhold. Anonymkode: 1ba06...0a5 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni #9 Skrevet 28. juni AnonymBruker skrev (7 minutter siden): I første omgang vil det være mye bedre, fordi man som regel viser seg fra sin beste side i starten. Så vil tiden vise om man på ekte er mer kompatible. Er man voksen, så er man gjerne flink til å lære av feilene man gjorde i tidligere forhold. At man rett og slett blir flinkere til å være i forhold. Noen ser kun feilene eksen gjorde, og da tenker jeg at man ikke får det bedre i nye forhold. Anonymkode: 1ba06...0a5 fin refleksjon. Anonymkode: 61e1b...bb9
miaw Skrevet 1. juli #10 Skrevet 1. juli (endret) Alt er nytt, samtidig som noe er likt. Han jeg bor med nå hadde ikke vært samboer med noen før, men det har jeg, så jeg visste mange utfordringer vi kunne støte på ved overgangen kjæreste til samboer, og jeg hadde helt rett. Vi har møtt på de fleste jeg forutså ( økonomi, pms og hormoner, ordensregler, kommunikasjon, snorking, dårlig humor osv osv) Endret 1. juli av miaw 1
AnonymBruker Skrevet 1. juli #11 Skrevet 1. juli Akkurat nå føler jeg alt er nytt og anerkedels etter at jeg var i et dårlig å usunt forhold i 8 år. Det var bra i starten. Jeg og nye kjæresten har gjort mer sammen il 7 mnd enn jeg og eksen. Han er rolig, respekterer meg, forguder meg og prioterer meg og viser at han er stolt over meg. Jeg har aldri følt så sterk for en mann føe. Han føles som en bestevenn og kjæreste. Vi ler mye sammen og kan være oss selv 100%. Jeg har aldri følt meg komfortabel med å si elsker deg tilbake, men han her elsker jeg alt høyt og kan ikke si det nok🥰 Jeg føler meg så heldig som får oppleve dette sent i livet. Det er verdt å vente til man møter en som er rett for en. Anonymkode: bbdd7...8e4 1
AnonymBruker Skrevet 1. juli #12 Skrevet 1. juli Dette lurer jeg også veldig på. Jeg har kun hatt ett seriøst forhold, vi ble sammen da jeg var 30, nå er jeg 40. Det virker så rart for meg at man kan da starte på nytt, legge vekk alt det som er innvevd i å ha levd så lenge med en annen. Hvordan kan man legge det helt bort, når man har kjent hverandre så lenge? Hvordan kan en annen orke å leve med meg? (Det høres veldig destruktivt ut, mener det ikke sånn, men nåværende samboer kjenner meg jo så godt og er blitt vant til ikke bare de positive, men de negative sidene). Er redd for å slå opp i tilfelle jeg aldri finner noen som orker det, selv om vi nå er mer som veldig gode venner enn kjærester. Anonymkode: 88ea4...1f4 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå