Prøver jeg å finne grunner til å tro at andre ikke liker meg?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig oppmerksom på hvordan mennesker forholder seg til meg eller oppfører seg rundt meg. Det kan være tone, hvordan de snakker til meg osv. Ofte er det jo slik at folk har nok med seg selv og sitt liv, og ikke mener noe vondt med det. 
Jeg sliter nok med lav selvfølelse og jeg ikke ønsker å trenge meg på noen. Tror nok den verste følelsen er å tro at man er gode venner, der de oppfører seg helt vanlig rundt deg, men går å forteller andre hvor plagsom du er til andre osv. Jeg har en del forskjellig erfaring fra tidligere relasjoner som sitter i kroppen.
Og lurer derfor på om jeg ofte kan finne mulige tegn til at folk ikke liker meg? 
Tror også det handler om at jeg ønsker å bli likt, men samtidig ønsker å kunne være meg selv. Men ikke alltid slik at disse to går overens? Tror nok også at det man fokuserer på blir vår «virkelighet». At det man gir fokus og oppmerksomhet til blir mer synlig. Så hvis jeg leter etter tegn til at folk ikke liker meg blir dette mer synlig? Jeg vet ikke. Noen som har noen tanker rundt dette? 

Anonymkode: f050b...441

[xQueenKx]

Jeg tror at hvis man aktivt leter etter noe, så finner man det. Jo mer oppmerksom man blir på enkelte ting, jo mer ser man tegn overalt. Kanskje er det reelt eller kanskje er det bare overtenking og overanalysering. Litt vanskelig å komme med en konkret tilbakemelding, da eksemplene du gir er ganske diffuse. Toneleie og sånn kan fort mistolkes eller at det er som du sier, folk har nok med sitt. Det handler jo i så fall ikke om deg, men om dem. 

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en (kanskje) narsissistisk mor, der jeg brukte masse energi på å tolke humøret hennes. Konsekvensen er at jeg er god til å lese folk, god til å holde en god tone, men har tendens til overanalysering av folk og sosiale situasjoner. 
 

For noen år siden bestemte jeg meg for endring. Jeg stenger aktivt sosialanalytiske tanker ute, og tvinger meg selv til å ikke bry meg om hva andre tenker om meg. 
Nå har jeg det mye bedre. Jeg er oftest avslappet rundt folk. Men alderen har nok også noe å si. 
 

Du velger selv hvordan du lever livet ditt. Jeg anbefaler deg å stoppe deg selv når du overanalyserer. Du taper intet, men blir gladere og mer avslappet. 

Anonymkode: f1a3b...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har vokst opp med en (kanskje) narsissistisk mor, der jeg brukte masse energi på å tolke humøret hennes. Konsekvensen er at jeg er god til å lese folk, god til å holde en god tone, men har tendens til overanalysering av folk og sosiale situasjoner. 
 

For noen år siden bestemte jeg meg for endring. Jeg stenger aktivt sosialanalytiske tanker ute, og tvinger meg selv til å ikke bry meg om hva andre tenker om meg. 
Nå har jeg det mye bedre. Jeg er oftest avslappet rundt folk. Men alderen har nok også noe å si. 
 

Du velger selv hvordan du lever livet ditt. Jeg anbefaler deg å stoppe deg selv når du overanalyserer. Du taper intet, men blir gladere og mer avslappet. 

Anonymkode: f1a3b...da8

Dette har jeg også gjort, det er befriende. Jeg hadde også en kritisk og narsissistisk mor.
 

Jeg ser nå at å analysere sosiale erfaringer og å få tankekjør av dette er å tolke andre på en selvsentrert måte. Se utover, ikke innover, er mitt råd. 

Anonymkode: 21b80...25f