Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Trenger hjelp🥺

jeg har en god venninne som jeg har kjent i mange år nå, hun har i over 10 år prøvd å bli gravid med mannen sin, men det går aldri veien. Vært igjennom ivf uten hell.. Naturlig nok sliter hun veldig med dette og er mye sykemeldt av samme grunn. Nå er jeg gravid og tenker hver dag på hvordan jeg skal fortelle henne dette.. jeg er godt inn i 2 trimester og unngår å møte henne, lyger om at jeg ikke kan møte henne fordi jeg grue meg sikkelig til å fortelle henne fordi jeg vet dette kommer hun til å ta kjempetungt.. hun kommer til å begynne å grine foran meg og bli kjempelei seg. Forstår veldig godt hvorfor hun reagerer slik, men vet ikke hvordan jeg skal takle det der. Det er jo min store og gledninge nyhet også kommer det til å bli møtt med tårer og sorg fra hennes side. Synes det er trist det skal bli møtt slik, men igjen så forstår jeg og klandrer henne ikke..

så poenget; hvordan skal jeg fortelle henne dette? Er det innafor å sende henne en sms? Så kan hun prosessere dette på egen hånd før vi evt møtes? 
hjelp… 

Endret av Kløna94
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror jeg ville ringt. En sms blir så upersonlig, mens å møte henne blir for nært. Hun vil jo mest sannsynlig se magen før du sier noe. Det blir mer sjokk da.. 

Anonymkode: c3e5c...5f3

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville absolutt foretrukket en sms. Og jeg har vært I hennes situasjon. 

Anonymkode: 7e7e5...a86

  • Liker 7
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er enig med at du burde ringe. Begynne med å si at du har noe å fortelle henne som du synes er vanskelig å si fordi du er redd for å gjøre henne lei seg. Og så fortelle det.  

Jeg hadde faktisk en venninne som sa dette til meg og da ble jeg overrasket over at hun tenkte sånn for selv om jeg ønsket meg barn så hadde jeg aldri tenkt at jeg ikke unnet henne det. Men jeg satte pris på omtanken hennes, at hun prøvde å beskytte meg.

Anonymkode: 055dd...a07

  • Liker 3
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Og gratuler til deg forresten! :)

Anonymkode: 055dd...a07

  • Hjerte 1
Skrevet

Ville sendt en sms, så får hun mulighet til å prosessere før hun må snakke med deg.

Gratulerer så mye! 

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i samme situasjon. Grudde meg skikkelig til å fortelle det, men det gikk veldig bra. Ironisk nok så plagdes hun med å få barn, mens jeg skulle ikke ha flere (prevansjonen sviktet). Så hele situasjonen for meg og venninna ble helt merkelig. Og å fortelle det var sårt for både meg og henne. Jeg var glad for å være gravid, men veldig lei meg for jeg visste at hun kom til å ta det tungt. Og det gjorde hun, men hun klarte også å være glad på mine vegne. Det ble en fin stund igrunn, når jeg fortalte det. Vi både lo og gråt sammen. Det gjorde vi gjennom hele svangerskapet mitt igrunn. Men vi snakket om situasjonen, det tror jeg er viktig. Å anerkjenne hverandre og følelsene, istedetfor å late som ingenting.

 

Det beste var igrunn når jeg satt hjemme med en nyfødt og hun plutselig stod på døra mi, i sjokk, med en positiv graviditetstest i hånda. Det var virkelig uventet, og hun visste ikke hva hun skulle gjøre, eller hvor hun skulle dra. Det var et fantastisk øyeblikk. Da gråt og jublet vi også om hverandre 💕

Anonymkode: 34f1a...cd7

  • Hjerte 8
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes å sees ansikt til ansikt ville være best, og at du starter, etter å ha sagt hei osv, med å si at du må fortelle noe som kan være vanskelig å snakke om. Og så forteller du det. Å være en venn er ikke å unngå vanskelige ting, men å ta hensyn og være ærlige. Det gjelder fra hennes side også, selv om dette er utrolig sårt for henne. Jeg tror å skjule det er verre, eller å bare sende sms er for upersonlig hvis dere faktisk er ganske nære venninner.

Anonymkode: c3d48...915

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

SMS eller ringe, jeg ville foretrukket å ha en reaksjon alene ihvertfall. "Faren" med SMS er jo at du ikke vet om hun er alene når hun leser den, så kanskje greit å ta en telefon? 

Anonymkode: a4124...10a

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har vært i den situasjonen selv og hadde foretrukket å få sms først ❤️

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Takk for alle som deler❤️ mange gode poenger her, er veldig vanskelig situasjon dette så setter veldig pris på det.

Det virker som om flere hadde foretrekker sms, så kommer nok til å satse på det tror jeg. 
Takk igjen🫶🏼

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har mottatt mange sånne beskjeder opp gjennom alle mine år i IVF-gamet. Personlig har jeg foretrukket SMS, for da kan jeg svare noe veldig positivt. For det ER positivt, man er jo glad for at noen skal ha barn! Og jeg har vært oppriktig glad på alles vegne, og jeg er oppriktig glad i alle barna! Men slaget i magen er fremdeles veldig reellt, at enda en person får oppfylt sine drømmer, og du står på akkurat samme sted, bare med noen flere merker etter sprøyter og en tommere bankkonto. 

Det eneste jeg virkelig vil fraråde er å dele det på spesielle dager, som julaften. Hvor glad jeg enn har vært på andres vegne, det gjorde ekstra vondt når de delte nyhetene på julaften. Nå er ikke det et tema her da, men bare pass litt på at du ikke treffer en eller annen dag 😊

Og gratulerer, TS! 🥳

Anonymkode: 7fe4f...245

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Støtter SMS. Jeg er ikke i samme situasjon, siden jeg har ett barn fra før. Men jeg ønsker flere, noe jeg aldri kommer til å få. Det føles sårt - selv om jeg selvsagt er dypt takknemlig over det barnet jeg har fått. 

Mitt søsken (som hadde sagt at mitt tantebarn også skulle forbli enebarn) annonserte nr. 2 over SMS, og det var fint. For da kunne jeg svare veldig positivt, samtidig som jeg kunne kjenne på den klumpen i magen og prossesere nyheten på privaten. 

Anonymkode: d4352...6c9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har mottatt mange sånne beskjeder opp gjennom alle mine år i IVF-gamet. Personlig har jeg foretrukket SMS, for da kan jeg svare noe veldig positivt. For det ER positivt, man er jo glad for at noen skal ha barn! Og jeg har vært oppriktig glad på alles vegne, og jeg er oppriktig glad i alle barna! Men slaget i magen er fremdeles veldig reellt, at enda en person får oppfylt sine drømmer, og du står på akkurat samme sted, bare med noen flere merker etter sprøyter og en tommere bankkonto. 

Det eneste jeg virkelig vil fraråde er å dele det på spesielle dager, som julaften. Hvor glad jeg enn har vært på andres vegne, det gjorde ekstra vondt når de delte nyhetene på julaften. Nå er ikke det et tema her da, men bare pass litt på at du ikke treffer en eller annen dag 😊

Og gratulerer, TS! 🥳

Anonymkode: 7fe4f...245

Skjønner, tror jeg selv også hadde foretrukket sms. Jeg vet hun vil vær glad på mine veine, men forstår samtidig hvor vondt det er for henne. 
det med spesielle dager har jeg ikke tenkt på, så takk for tipset🫶🏼

…og tusen takk❤️

AnonymBruker
Skrevet

Absolutt SMS, vært i hennes sko. 

Anonymkode: 845f7...0ec

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville uten tvil gått for SMS. Hun forstår jo at du gjør det ut av omtanke, at det er vanskelig for deg.

Og så må du ikke klage over at det er synd hun ikke reagerer positivt over nyheten din, det er jo helt klart at hun kommer til å bli lei seg. Det forstår vel alle? Jeg hadde ikke ofret meg selv en tanke her altså... skjerpings.. 

Anonymkode: a7e87...4be

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ville uten tvil gått for SMS. Hun forstår jo at du gjør det ut av omtanke, at det er vanskelig for deg.

Og så må du ikke klage over at det er synd hun ikke reagerer positivt over nyheten din, det er jo helt klart at hun kommer til å bli lei seg. Det forstår vel alle? Jeg hadde ikke ofret meg selv en tanke her altså... skjerpings.. 

Anonymkode: a7e87...4be

Vi er ikke alle like🙂. Jeg har samme situasjon, men kjente ikke på sinne eller sjalusi når en god venninne av meg ble gravid. Var også i barnedåp, hadde den lille på fanget og det gikk fint.

Min sorg blir jo ikke eliminert eller borte selv om alle mine venner skulle gått samme å bestemt seg for å aldri bli gravide, jeg unner de alt godt i livet. 

 Lykke til Ts🫶❤️ 

Anonymkode: 24c62...42c

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi er ikke alle like🙂. Jeg har samme situasjon, men kjente ikke på sinne eller sjalusi når en god venninne av meg ble gravid. Var også i barnedåp, hadde den lille på fanget og det gikk fint.

Min sorg blir jo ikke eliminert eller borte selv om alle mine venner skulle gått samme å bestemt seg for å aldri bli gravide, jeg unner de alt godt i livet. 

 Lykke til Ts🫶❤️ 

Anonymkode: 24c62...42c

Nei det kan jo hende hun tar dette veldig bra. Men ts skriver at hun vet at venninnen vil bli lei seg - at hun kommer til å begynne å gråte blant annet. 

Poenget mitt var bare at ts ikke trenger å nevne i innlegget at "det er synd at hun skal reagere med tristhet på en nyhet som for meg er veldig stor og fin". Hun vet jo sin venninnes situasjon og at det nok er altoppslukende for venninnen. 

Ts har all rett til å glede seg over denne nyheten, men hun må respektere at denne nyheten ikke vil bli tatt imot på samme måte for venninnen. Og det må være greit. Forhåpentligvis så går det bedre enn ts tror♡

Anonymkode: a7e87...4be

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei det kan jo hende hun tar dette veldig bra. Men ts skriver at hun vet at venninnen vil bli lei seg - at hun kommer til å begynne å gråte blant annet. 

Poenget mitt var bare at ts ikke trenger å nevne i innlegget at "det er synd at hun skal reagere med tristhet på en nyhet som for meg er veldig stor og fin". Hun vet jo sin venninnes situasjon og at det nok er altoppslukende for venninnen. 

Ts har all rett til å glede seg over denne nyheten, men hun må respektere at denne nyheten ikke vil bli tatt imot på samme måte for venninnen. Og det må være greit. Forhåpentligvis så går det bedre enn ts tror♡

Anonymkode: a7e87...4be

Enig 🫶🙂 Ts må ha forståelse og vise litt varme i en komplisert situasjon. 

Anonymkode: 24c62...42c

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ville uten tvil gått for SMS. Hun forstår jo at du gjør det ut av omtanke, at det er vanskelig for deg.

Og så må du ikke klage over at det er synd hun ikke reagerer positivt over nyheten din, det er jo helt klart at hun kommer til å bli lei seg. Det forstår vel alle? Jeg hadde ikke ofret meg selv en tanke her altså... skjerpings.. 

Anonymkode: a7e87...4be

Ville aldri i livet finne på å klaget over reaksjonen hennes. Hennes reaksjon har hun av en grunn og det er helt greit, men synes selvsagt det er vanskelig å vær i en situasjon hvor jeg føler jeg gnir salt i såret. 
Når jeg skriver at jeg synes det er trist at jeg blir møtt med en sorg reaksjon så mener jeg at jeg synes det er leit at hun er i den situasjonen. Føler så med henne at det aldri går hennes vei- det er trist. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...