Fullstendig ulike på forbruksvaner, spesielt mtp. mat og drikkevarer - hvordan få det til å fungere?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og kjæresten, begge ca. 30 år, har mange likhetstrekk, men på en ting er vi fullstendig ulike. Han har et enormt løpende forbruk hva gjelder matvaner. Vi bor ikke sammen men veksler på å være i hverandre sine leiligheter.

Han drar ut for å spise eller drikke øl på byen med venner opptil flere ganger i uken, og kjøper alltid med seg de mest fancy matvarene /råvarene på butikken, koste hva det koste vil så lenge han har lyst på det. Jeg er den rake motsetning. Jeg unner meg gjerne et måltid på restaurant en gang iblant, men sjelden. Foretrekker ellers å handle billig og tilpasser middagen etter hva som er på tilbud. Maten blir ikke stakkarslig, den er fancy nok til å være næringsrik og god. Variert også.

Jeg føler jeg får mesteparten av opplevelsen til en brøkdel av prisen, mens han syns jeg er gjerrig som kanskje kutter noen av ingrediensene i oppskriften vi lager. Jeg syns han er sløsete der han ikke ser på prislapp i det hele tatt. Det er blitt et problem for oss. Jeg har foreslått å lage budsjett, dvs. jeg kan gå med på å bruke penger på ekstra gode råvarer så lenge det er innenfor budsjettet vi har satt oss. Løsningen vi har hatt så langt er at vi handler inn til hver våre middager, men da vi er på butikken i lag syns jeg det er stressende å se alt han hiver oppi handlekurven min (de gangene jeg betaler). 

Vi har begge arvet våre handelsvaner fra familiene våre. Hans familie er nokså rike og kjøper typisk de dyreste råvarene for å få den beste kvaliteten. Min familie er fra enklere kår/fattige og la gjerne matvarer tilbake i hyllen igjen etter å ha sett på prisen, og jeg er blitt likedan. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette. Når jeg prøver å ta det opp, så virker det som at det er totalt uaktuelt å begrense seg ved f.eks. budsjett. Så den løsningen med å handle middager hver for oss har fungert greit, men føler det blir urettferdig mot han å betale mer også der han pøser på med fancy mat og drikke som jeg jo nyter godt av. Og det gjør vondt når han pøser på med ting oppi handlevogna mi iblant. Kanskje aller mest er jeg bekymret over at det er så vanskelig å få han til å samarbeide på dette, at vi ikke klarer å håndtere det uten at det føles som en konflikt. Jeg tror et budsjett kunne hjulpet meg å slappe av med forbruket, at vi liksom har allerede satt av penger til å håndtere dette. Det rare er at vi er helt like på alt annet av pengebruk, ingen av oss bryr oss særlig om å ha fin bil, fint kjøkken eller lignende materialistiske ting.

Hvordan løser dere andre dette? Er ikke vant med forhold, vært mye singel, men syns han her er verdt å ta vare på. 

Anonymkode: b9307...155

[Brunello]

Det sentrale spørsmålet er om dere har råd til hans vaner eller ikke. Og med råd mener jeg ikke at det er penger til maten, men at et stort matbudsjett ikke går ut over annet.

Dersom dere har råd, synes jeg du bør tilnærme deg han. Men du kan foreslå et kompromiss med dyre råvarer i helgen og litt rimeligere i ukedagene. Slik blir det nok uansett dersom dere flytter sammen og får barn.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Det sentrale spørsmålet er om dere har råd til hans vaner eller ikke. Og med råd mener jeg ikke at det er penger til maten, men at et stort matbudsjett ikke går ut over annet.

Dersom dere har råd, synes jeg du bør tilnærme deg han. Men du kan foreslå et kompromiss med dyre råvarer i helgen og litt rimeligere i ukedagene. Slik blir det nok uansett dersom dere flytter sammen og får barn.

Vi har veldig god økonomi begge to og har sånn sett råd, men jeg prioriterer sparing mye høyere enn han. Jeg tror det er naturlig da jeg ikke har familie å falle tilbake på og kommer ikke til å arve noe særlig, men ønsker samtidig å bygge opp en solid kapital til fremtidige barn og eventuelle regnværsdager.

Anonymkode: b9307...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har veldig god økonomi begge to og har sånn sett råd, men jeg prioriterer sparing mye høyere enn han. Jeg tror det er naturlig da jeg ikke har familie å falle tilbake på og kommer ikke til å arve noe særlig, men ønsker samtidig å bygge opp en solid kapital til fremtidige barn og eventuelle regnværsdager.

Anonymkode: b9307...155

Livet er til for å nytes, og er det noe vi selvbilde sparer på er det gode råvarer. Det gir helsegevinst på sikt, istedenfor all den UP maten som selges. Dere har god økonomi og da ville jeg i hvertfall unnet meg god mat og drikke. Trenger ikke brør dyrt hele tiden. F.eks. ferske reker er jo veldig godt. En god entrecôte med ei flaske vin. Hjemmelaget pasta koster heller ikke skjorta, og økologiske grønnsaker er jo veldig kjekt. Man MÅ jo ikke spise biff hver dag? 

Anonymkode: af77c...643

[AnonymBruker]

*Ikke selvbilde, men noe vi selv ikke sparer på. 

Anonymkode: af77c...643

[AnonymBruker]

Så lenge dere har god råd synes jeg du fremstår som gjerrig, lite som er mindre sjarmerende enn det. Hadde dere hatt dårlig råd og vært bakpå hver mnd hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 6628a...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Livet er til for å nytes, og er det noe vi selvbilde sparer på er det gode råvarer. Det gir helsegevinst på sikt, istedenfor all den UP maten som selges. Dere har god økonomi og da ville jeg i hvertfall unnet meg god mat og drikke. Trenger ikke brør dyrt hele tiden. F.eks. ferske reker er jo veldig godt. En god entrecôte med ei flaske vin. Hjemmelaget pasta koster heller ikke skjorta, og økologiske grønnsaker er jo veldig kjekt. Man MÅ jo ikke spise biff hver dag? 

Anonymkode: af77c...643

Tviler på at TS kjøper så mye ultraprosesert ut fra innlegget. Virker mer som at hun er fornuftig / ikke sløser… Får kjøpt mye bra billig mat om man planlegger 

Anonymkode: 5128d...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så lenge dere har god råd synes jeg du fremstår som gjerrig, lite som er mindre sjarmerende enn det. Hadde dere hatt dårlig råd og vært bakpå hver mnd hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 6628a...fc4

Enig. Jeg er heller ikke veldig rik, og var sammen med en som var like forskjellig fra meg som TS beskriver sitt forhold, og i mine øyne ble han ekstremt gjerrig. Det forholdet varte ikke og jeg kan ikke skjønne hvordan TS sitt forhold skal var særlig lenge når disse problemene dukker opp og ser uløslige ut. Jeg forstår veldig godt at han ikke ønsker å fire på "matkravene", det hadde ikke jeg gjort for å være sammen med noen i hvert fall.

Anonymkode: 9a791...74a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi har veldig god økonomi begge to og har sånn sett råd, men jeg prioriterer sparing mye høyere enn han. Jeg tror det er naturlig da jeg ikke har familie å falle tilbake på og kommer ikke til å arve noe særlig, men ønsker samtidig å bygge opp en solid kapital til fremtidige barn og eventuelle regnværsdager.

Anonymkode: b9307...155

Da synes jeg du skal tilpasse deg han. Har dere veldig god råd, kan dere både spise godt og spare. Jeg tror de som bare sparer lever et kjipt liv og dør rike uten å få særlig mye ut av pengene.

[Snok1]

Jeg synes du gjør rett i å spare TS. Vi som er vokst opp med nøysomhet og ikke kan vente stor arv må ta ansvar for våre barn og legge til siden slik at vi kan hjelpe dem og ellers sove godt om natta.

[AnonymBruker]

Du må endre deg, om dette er et forhold som skal vare. Gjerrige folk er det ingen som orker å ha rundt seg. Når dere har god økonomi, så er det ingen grunn til å spare på matinnkjøpene. 

Anonymkode: ec40a...86a

[Brunello]

Snok1 skrev (4 minutter siden):

Jeg synes du gjør rett i å spare TS. Vi som er vokst opp med nøysomhet og ikke kan vente stor arv må ta ansvar for våre barn og legge til siden slik at vi kan hjelpe dem og ellers sove godt om natta.

Hvorfor skal ikke barna dine klare seg selv? 
Og det er en mellomting mellom å spare alt og bruke alt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du må endre deg, om dette er et forhold som skal vare. Gjerrige folk er det ingen som orker å ha rundt seg. Når dere har god økonomi, så er det ingen grunn til å spare på matinnkjøpene. 

Anonymkode: ec40a...86a

Jeg er en litt over middels lønna person med arbeiderklassebakgrunn og grei utdanning/inntekt selv. Jeg har "gjerrigheten"/sparsommeligheten i blodet, og egentlig strålende fornøyd med at min kjære og jeg kan pensjonere oss i 65-årsalder, og da vil ha vår lille feriebolig i Italia nedbetalt + at vi reiser til utlandet to - tre ganger i året.

Det har kosta litt, endel matvarer vi dropper og endel restauranter vi ikke drar på i Norge, men det er jammen veldig verdt det. Hjelpe barn kan vi også, takket være gjerrighet og prioriteringer.

Anonymkode: 03e4f...236

[Snok1]

Brunello skrev (11 minutter siden):

Hvorfor skal ikke barna dine klare seg selv? 
Og det er en mellomting mellom å spare alt og bruke alt. 

Det skal de. Jeg har ikke skrevet at de ikke skal det.

[AnonymBruker]

Et forhold er en allianse mellom to likeverdige parter.

Ingen av dere har derfor rett. Det er helt ok å synes mat kan budsjetteres lavest mulig for å bruke pengene sine på noe mer viktig. Og det er helt riktig å kutte på andre ting for å bruke penger på mat. 

Du later til å tenke at et budsjett vil endre hans prioriteringer. Men et budsjett er kun (og kun bare) en metode for å sikre at man bruker sine penger til det som er viktig, og ikke på det som ikke er viktig. Hans matbudsjett vil derfor være stort. Ditt vil være lite. Og det er riktig. Slik ditt budsjett for reise muligens vil være stort, og hans lite. Eller slik du synes det er viktig med enebolig og han er happy med to rom og kjøkken. Folk bruker penger ulikt. Det er normalt.

Du skal ikke tilpasse han deg. Dere er ikke en person - dere er to. Og siden dere velger å være sammen så er det naturlig å ønske å bruke tid og penger på det som er viktig for partner. Som hobbyer, interesser etc. (mat er en hobby)

Så hva gjør du? Så lenge han bruker av sine penger innenfor sitt budsjett og kan dekke alle livets øvrige utgifter så lar du han være. Uten å komme med ubedte kommentarer eller være kritisk (som er ufint, uavhengig av forhold. Det er ikke slik at manglende folkeskikk blir ok bare man ligger sammen). Og så bruker du dine penger innenfor ditt budsjett. Igjen uten at han ubedt kritiserer. Og liker du han? Da ønsker du jo forstå hva greia med denne hobbyen er, ikke sant? 

Anonymkode: af570...84b

[AnonymBruker]

Du har begynt å spare til barn du enda ikke har fått 😂

Anonymkode: 2afd3...84b

[AnonymBruker]

Har dere pratet om samboerskap og økonomi? 

Om dere skal eie 50/50, fordeling av faste kostnader, mat etc?

Her er vi litt i samme situasjon.

Jeg er ufør, alenemor med et barn.

Han tjener nærmere 2 mill i året og har relativt høy formue.

Mitt matbudsjett er på ca 6000 i mnd, inkludert husholdningsartikler.

Hans er på nærmere 15K med 2 gutter.

Jeg handler "billig", han handler på Meny og "kvalitet"

Vi løste det så enkelt at jeg fortsatt legger inn 6K på felles matkonto og han 15K. Jeg står hovedsakelig for handling(bestiller hjem og da hovedsakelig fra Meny) 🤷

Ellers deler vi faste kostnader 50/50.

Ferier og aktiviteter har vi en felleskonto på, men jeg har ikke råd til store eller dyre ferier. Han vil jo ha oss med og da betaler han ellers må jeg og barnet mitt bli hjemme liksom, og det er for han, uakseptabelt

Han anser oss som en familie og er raus og generøs og betaler det meste. Det er "oss" og "våre barn". 

Vi har smeltet ganske sammen økonomisk da. Og blir enda mer når vi gifter oss. Vi har også solide samboerkontrakter og testamenter som sikrer alle parter uavhengig om det er brudd eller død.

 

Anonymkode: e147d...394

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det ikke går.

Jeg kjente på at jeg brukte utrolig mye penger på mat og vin da vi ble samboere, uten at dette er noe jeg er interessert i å bruke så mye penger på. Mat og vin var hans hobby, ikke min, likevel betalte jeg for den. Og budsjettet ble aldri overholdt, for "se hva jeg fant!"

For min del forsvinner gleden med den gode maten når man hver dag skal gå for det ekstraordinære, i tillegg til at det stort sett ble et relativt usunt liv. 

Så det ble slutt, og forskjellen i interesse for mat var del av det. Samtidig som det skyldtes at han forventa at jeg skulle endre meg på området, det ble dråpen. Man kan ikke gå inn i et forhold med forventning om at den andre skal gjøre fundamentale endringer i hvem man er. Man kan finne kompromisser, om begge er villige, men ikke endre.

Anonymkode: 5df6c...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så lenge dere har god råd synes jeg du fremstår som gjerrig, lite som er mindre sjarmerende enn det. Hadde dere hatt dårlig råd og vært bakpå hver mnd hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 6628a...fc4

Jeg skjønner at gjerrighet ikke er attraktivt, men jeg er jo langt fra gjerrig slik jeg ser det. Jeg unner meg mye godt, men ikke til enhver pris. Jeg har noen ting jeg virkelig liker, og kjøper. Det føles som at mat og drikke er en hobby for han, uten at han helt sier det selv, hadde han sagt det er en hobby ville det kanskje være lettere å få han til å skille mellom basisforbruk og hobbyforbruk.

Det vanskelige er at mat og drikke er jo noe forhold typisk spleiser på. Mine hobbyer dekker jeg helt selv, og syns ikke det er problematisk, men hans hobby virker det ut til å være forventet at jeg deltar på.

Snok1 skrev (6 timer siden):

Jeg synes du gjør rett i å spare TS. Vi som er vokst opp med nøysomhet og ikke kan vente stor arv må ta ansvar for våre barn og legge til siden slik at vi kan hjelpe dem og ellers sove godt om natta.

Takk for dette også. Jeg vet ikke hva min fremtid bringer, men familien min vil nyte godt av det. Får jeg ikke familie kan jeg jo etterhvert bruke pengene på meg selv og søsken og deres familier.

Anonymkode: b9307...155

[Jannepåvannet]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei! Jeg og kjæresten, begge ca. 30 år, har mange likhetstrekk, men på en ting er vi fullstendig ulike. Han har et enormt løpende forbruk hva gjelder matvaner. Vi bor ikke sammen men veksler på å være i hverandre sine leiligheter.

Han drar ut for å spise eller drikke øl på byen med venner opptil flere ganger i uken, og kjøper alltid med seg de mest fancy matvarene /råvarene på butikken, koste hva det koste vil så lenge han har lyst på det. Jeg er den rake motsetning. Jeg unner meg gjerne et måltid på restaurant en gang iblant, men sjelden. Foretrekker ellers å handle billig og tilpasser middagen etter hva som er på tilbud. Maten blir ikke stakkarslig, den er fancy nok til å være næringsrik og god. Variert også.

Jeg føler jeg får mesteparten av opplevelsen til en brøkdel av prisen, mens han syns jeg er gjerrig som kanskje kutter noen av ingrediensene i oppskriften vi lager. Jeg syns han er sløsete der han ikke ser på prislapp i det hele tatt. Det er blitt et problem for oss. Jeg har foreslått å lage budsjett, dvs. jeg kan gå med på å bruke penger på ekstra gode råvarer så lenge det er innenfor budsjettet vi har satt oss. Løsningen vi har hatt så langt er at vi handler inn til hver våre middager, men da vi er på butikken i lag syns jeg det er stressende å se alt han hiver oppi handlekurven min (de gangene jeg betaler). 

Vi har begge arvet våre handelsvaner fra familiene våre. Hans familie er nokså rike og kjøper typisk de dyreste råvarene for å få den beste kvaliteten. Min familie er fra enklere kår/fattige og la gjerne matvarer tilbake i hyllen igjen etter å ha sett på prisen, og jeg er blitt likedan. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette. Når jeg prøver å ta det opp, så virker det som at det er totalt uaktuelt å begrense seg ved f.eks. budsjett. Så den løsningen med å handle middager hver for oss har fungert greit, men føler det blir urettferdig mot han å betale mer også der han pøser på med fancy mat og drikke som jeg jo nyter godt av. Og det gjør vondt når han pøser på med ting oppi handlevogna mi iblant. Kanskje aller mest er jeg bekymret over at det er så vanskelig å få han til å samarbeide på dette, at vi ikke klarer å håndtere det uten at det føles som en konflikt. Jeg tror et budsjett kunne hjulpet meg å slappe av med forbruket, at vi liksom har allerede satt av penger til å håndtere dette. Det rare er at vi er helt like på alt annet av pengebruk, ingen av oss bryr oss særlig om å ha fin bil, fint kjøkken eller lignende materialistiske ting.

Hvordan løser dere andre dette? Er ikke vant med forhold, vært mye singel, men syns han her er verdt å ta vare på. 

Anonymkode: b9307...155

Så når dere tilbringer tid i hverandres leiligheter så handler dere inn til hver deres middag ?