Blitt ufør og skammer meg

[AnonymBruker]

Har mest lyst til å lyve til alle om at jeg fortsatt jobber der jeg har vært ansatt siste 5årene, men at jeg kanskje bare har hjemmekontor. Sånn til barnehagen til barna, venner osv. Føler de ansatte i barnehagen vil se ned på meg som ufør, og ha mer respekt for meg hvis jeg sier jeg jobber hjemmefra. MÅ man si at man er ufør hvis noen spør?

Anonymkode: 973c0...1a3

[AnonymBruker]

Du må ikke si noe du vil, og du kan dikte opp all slags løgner. 

MEN, jeg tror det å lyve gjør at skammen gror seg større. Skam bor i skyggen og i mørket. Når en tar det frem i lyset, sprekker det som troll! 

Jeg har nylig blitt ufør også, og kjenner på litt skam. Men jeg tenker på sikt å dele det helt åpent og fritt, fordi min verdi er ikke mindre selv om jeg er ufør, og grunnen til at jeg tenker slik kommer fra sår fra barndommen. Sår jeg har lyst til å fri meg fra. 

Og med tanke på de som dømmer, vel de er mennesker jeg ikke ønsker å ha noe med å gjøre uansett. 

Anonymkode: 1c1f8...d45

[AnonymBruker]

Du må ikke si noe som helst til noen, det velger du selv. Du kan også si at du f eks jobber med noen nye prosjekter eller planer som du ikke ønsker å si noe mer om. Eller du kan si at du har tatt deg fri for å utvikle … (et eller annet) MEN jeg hadde ikke sagt at jeg fortsatt jobbet et sted som jeg hadde sluttet på, det blir for dumt.

Anonymkode: 5ee7e...53e

[AnonymBruker]

Nei du må ikke fortelle noen det, men du burde heller ikke skamme deg 😊 Jeg er ufør selv så jeg skjønner deg, og jeg har løyet selv så jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre da 😄 Man kan få intrykk av at folk er kritiske til det når man leser på KG, men tror ikke egentlig at folk ville brydd seg. Folk flest er oppegående nok.

Anonymkode: 3ab66...b01

[Rotemor]

Hvorfor det? Dømmer du uføretrygdede selv? Eller gjorde du det og skammer deg nå?

Du er tydeligvis redd andres fordommer, men det bunner i egen usikkerhet og fordommer.

Du ble syk! Det kan alle bli. Du må komme deg over det og stå i det. Jeg tror du vil føle det befriende å være ærlig.

Endret 26. juni av Rotemor

[AnonymBruker]

Jeg har til gode å oppleve at noen stiller spørsmål eller reagerer nevneverdig på at jeg sier jeg er ufør. Noen blir litt kleine, de vet ikke helt hva de skal svare, om de bør stille oppfølgingsspørsmål eller skifte samtaleemne men stort sett så passerer den typen kleinhet på få sekunder.

Jeg er stolt av å bo i et land som støtter slike som meg, jeg skulle helst vært i jobb selvfølgelig, å bli ufør var aldri noe jeg trodde kunne skje meg men sånn er livet.

Anonymkode: bf714...7e6

[AnonymBruker]

Ikke skam deg. Uføretrygd er for de som ikke har helse til å jobbe, og du har jo dessverre blitt en av dem. Hvis jeg møter noen som er ufør, så tenker jeg ikke negativt om dem. Jeg er glad for at jeg har god helse, men det betyr ikke at jeg tenker negativt om de som er uføre. Kanskje heller synd på… 

Anonymkode: c1aad...21d

[Tubaluba]

Kan du ikke bare si at du ikke 'jobber akkurat nå' - og skifte tema? De fleste vil fange opp at du ikke har behov for å gå nærmere inn på dette. 

Den dagen du er klar for å fortelle, så gjør du det. Til de det føles naturlig å fortelle til. Folk flest har uansett ikke noe med om du er jobb, hva du evt jobber med, om du ufør osv. 

[AnonymBruker]

Man må ikke noe som helst. Du kan si at du har kontorjobb og sitter mye på hjemmekontor. Folk flest er interessert i seg selv så det er bare å vri over samtalen på de og spør hva de driver med. 

Vært utenfor jobb i snart 10 år og det er fortsatt ingen som vet det utenom mine nærmeste og noen venner. Ingen på skolen til barna eller noe slikt vet. Rett og slett for jeg gidder ikke spørsmål. Siden jeg ser frisk og fin ut vil folk tenke psykisk og det vil jeg faktisk ikke ha på meg så da må jeg heller forklare og så blir det en alt for lang historie med masse kroniske sykdommer som bare ballet på seg, har du en autoimmun greie så får du raskt en til så jeg gidder bare ikke. Blir så masse spørsmål og mas om at det hørtes skummelt ut og blablabla. Gidder ikke det der, da spør de alltid hvordan det går som om noe endrer seg. Nei uff, hjemmekontor og brukeroppfølging, som før sier jeg hvis de spør, kjedelig nok til at de ikke vil vite mer. 

Har ingen skam over å ikke jobbe, orker bare ikke helseprat og noen som kjenner noen som prøvde hot yoga og alle smertene forsvant når de sang alle fugler små de er.

Anonymkode: 4eaa6...357

[AnonymBruker]

Du behøver ikke si noe i hele verden som du ikke har lyst til, men å lyve er vel ikke helt anbefalt. Det er beste er å akseptere sin skjebne, lære å leve med det og hvordan ting faktisk er. For å bli akseptert av andre må man akseptere seg selv. Lykke til 

Anonymkode: 8d732...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du behøver ikke si noe i hele verden som du ikke har lyst til, men å lyve er vel ikke helt anbefalt. Det er beste er å akseptere sin skjebne, lære å leve med det og hvordan ting faktisk er. For å bli akseptert av andre må man akseptere seg selv. Lykke til 

Anonymkode: 8d732...149

Man kan fint akseptere egen skjebne uten å måtte utlevere seg selv.

Sier man at man er ufør så spør 9 av 10 hvorfor. Så kommer de med løsningen på alt for de kjenner noen som gjorde ditt og noen som gjorde datt. Det er så slitsomt å treffe mennesker som spør hvordan det går som om dette kroniske du er utav arbeidslivet for plutselig har forsvunnet... 

Anonymkode: 4eaa6...357

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Har ingen skam over å ikke jobbe, orker bare ikke helseprat og noen som kjenner noen som prøvde hot yoga og alle smertene forsvant når de sang alle fugler små de er.

Anonymkode: 4eaa6...357

Klasehodepine her... "Jeg har også hodepine innimellom, har du prøvd å drikke mer vann?" 🙄

Anonymkode: 8ac29...dd4

[Et hen]

Jeg tror folk har mye mer innsikt i dette med at livet kan by på utfordringer nå, enn hva folk hadde av innsikt for 10-20-30 år siden.

Men det betyr at noen skjønner hva "ufør" kan innebære, og andre skjønner det ikke. Sistnevnte sitter fast i oppfatninger og holdninger som var vanlige for 50 år siden. Eller holdninger som er vanlige i deres omgangskrets nå. 

Avhengig av hvem man er/møter så kanskje noen av disse måtene å omtale det på kan fungere? 
- jeg er hjemmeværende
- jeg står utenfor arbeidslivet akkurat nå
- på grunn av sykdom X/følgende fenomen X i arbeidslivet så ble jeg nylig ufør

Klem

 

Endret 26. juni av Et hen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Klasehodepine her... "Jeg har også hodepine innimellom, har du prøvd å drikke mer vann?" 🙄

Anonymkode: 8ac29...dd4

Har du prøvd å droppe sukker i 4 minutter og løpe naken rundt huset 14 ganger. 

Anonymkode: 4eaa6...357

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har mest lyst til å lyve til alle om at jeg fortsatt jobber der jeg har vært ansatt siste 5årene, men at jeg kanskje bare har hjemmekontor. Sånn til barnehagen til barna, venner osv. Føler de ansatte i barnehagen vil se ned på meg som ufør, og ha mer respekt for meg hvis jeg sier jeg jobber hjemmefra. MÅ man si at man er ufør hvis noen spør?

Anonymkode: 973c0...1a3

Du må skjerpe deg, med mindre du mot formodning er ufør ved å ha lurt systemet. Har du lurt systemet så kan du enda til være stolt av det fordi det er meget godt gjort. 
Du er uføretrygdet av en grunn, nemlig at du ikke klarer å jobbe. Når du aksepterer deg får du det bedre med deg selv. Hva angår det personalet i barnehagen om du er uføretrygdet? Du er jo ikke for ufør til å levere og hente barn, for ufør til å klare å leve? 
Du har heller neppe blitt ufør uten selv å ha prøvd å være i jobb, prøvd å gjøre ditt beste og så ikke klart det som ble forventet av deg, nemlig å fungere i jobb. 
Finn deg noe du er stolt over å klare. Fortell deg selv hver dag noe du har klart på en fin måte, og løft hodet og selvtilliten din til et høyere nivå enn der du er i hi i denne tråden. Så får du det og bedre med deg selv. 

Anonymkode: f3f2f...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Man kan fint akseptere egen skjebne uten å måtte utlevere seg selv.

Sier man at man er ufør så spør 9 av 10 hvorfor. Så kommer de med løsningen på alt for de kjenner noen som gjorde ditt og noen som gjorde datt. Det er så slitsomt å treffe mennesker som spør hvordan det går som om dette kroniske du er utav arbeidslivet for plutselig har forsvunnet... 

Anonymkode: 4eaa6...357

«Utlevere»? 😅  Jeg spør aldri hvorfor folk er ufør. Er det det du mener med å utlevere? For det trenger du ikke svare på. Men å være åpen om det faktum at du er ufør er vel ikke utlevering som sådan. 

Anonymkode: 8d732...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

«Utlevere»? 😅  Jeg spør aldri hvorfor folk er ufør. Er det det du mener med å utlevere? For det trenger du ikke svare på. Men å være åpen om det faktum at du er ufør er vel ikke utlevering som sådan. 

Anonymkode: 8d732...149

Hva foreslår du å svare når folk spør hvorfor? 

Anonymkode: 1c1f8...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva foreslår du å svare når folk spør hvorfor? 

Anonymkode: 1c1f8...d45

Hvis folk spør hvorfor (noe jeg ikke kan tro skjer hver gang) så foreslår jeg (siden du spør) at du sier at helsen ikke er helt der den bør være. Så holder vel de fleste smella eller så starter du å prate om noe annet. 

Anonymkode: 8d732...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hadde det bare vært så enkelt. Jeg har flere fysiske sykdommer. En av de får man påvist gjennom blodprøver, og da og graden av den. Jeg har den i så alvorlig grad, at spesialistene mener jeg bør bo på sykehjem. Nav legen mente at jeg kunne jobbe 100%, så etter sykemeldingen min, fikk jeg avslag på AAP. Jeg ble ufør tilslutt, men det var en hard og lang kamp.

Anonymkode: 1b49b...145

Så enkelt er det . Har selv blitt anbefalt av lege å søke nav om ufør på diverse diagnoser hvor det ville blitt innvilger lett. Men vil faktisk heller jobbe pga selvtilliten med å forsørge meg selv. Så får det gå utover alt annet som ikke mann og barn. Dette er fullstendig sellalgt.

Anonymkode: d5780...5e9

[AnonymBruker]

Jeg er på vei til å bli ufør. Å bryr meg overhodet ikke om hva andre mener om det. 

Mine venner vet om min helsetilstand.

Det handler nok mye i det å være trygg på seg selv og lære seg til å ikke ta seg nær av hva andre sier.

For vi kommer aldri til å bli kvitt de som slenger dritt, men hvis vi slutter å gi dem så mye oppmerksomhet, så blir det ikke så "gøy"for dem lenger. Ikke mat trollet...

Anonymkode: 5e742...581