Noen andre med søsken som har bosatt seg langt fra hjemstedet?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg har en eldre søster som har bosatt seg ca 10 timers kjøretur fra hjemstedet. Hun studerte i denne byen i flere år og fant etter hvert sin samboer som er fra denne byen selv. De har kjøpt seg hus og har gjort investeringer på dette huset som tilsier at de tenker å bli boende i mange år. De har også sagt til oss i familien at de må bo i denne byen pga dårligere jobbmuligheter i vår hjemby. Det finnes jobber, men ikke like relevante ettersom vi er fra en mindre by. Vi er begge sent i 20 årene og godt etablert. Jeg har selv 2 barn i barnahegalder, mens min søster per nå ikke har barn enda, men hinter om at det er et ønske i nærmeste framtid. 

Jeg kjenner ofte på en stor sorg over at jeg og min søster ikke skal bo i nærheten av hverandre med barna. Tenker mye på hvordan det kunne vært å bo nært hverandre mtp å hjelpe hverandre i hverdagen med smått og stort, og ikke minst at søskenbarna kunne fått mye glede av hverandre.

Jeg er selvfølgelig glad på hennes vegne over det livet hun har skapt seg, ingenting gjør meg mer glad enn at hun har det bra. Men en del av meg skulle ønske at hun fikk hjemlengsel og flyttet tilbake til meg og resten av familien. 
 

Noen andre i samme situasjon som har «kommet over kneika»?❤️‍🩹
 

Anonymkode: 77175...0a6

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med tanter, onkler og søskenbarn som bodde henholdsvis 6, 4, 5 og 6 timer unna (kortere tid i dag pga bedre veier). 
Vi møttes ikke så ofte, men når vi møttes var det kvalitetstid. 
Mannen vokste opp med hele slekta i sykkelavstand. 
I dag sier mannen min at det er mer naturlig å stikke innom på besøk hos mine slektninger (når vi kjører forbi) enn sine egne, fordi mitt forhold til min familie har smittet over. 
 

Man får ikke den daglige kontakten, men man kan ha et veldig godt forhold likevel. 

Anonymkode: 6becb...30d

[AnonymBruker]

Vi er 5 søsken, og alle er bosatt rundt om i hele landet (østlandet, vestlandet, 2 på sørlandet og nord-norge). Kun 1 av oss søsken bor i hjembyen hvor våre foreldre bor. Alle har funnet seg partnere på de stedene de har bosatt seg, og valgt p bli der. 
jeg er også en av dem som har valgt å bosette seg borte fra hjemstedet. Noen ganger får jeg sinnsykt hjemlengsel, men så tar jeg meg et par dager «hjemme» og så forsvinner det😅 

jeg syntes det var utrolig trist de første julene hvor ikke alle var samlet. Gråt litt på formiddagen fordi alt føltes så endelig og oppbrutt. Men da vi hadde gjort det i noen år så ble det vanen, det også. Kjenner fortsatt savnet, spesielt i jula, men enklere å forholde seg til nå. 
 

svært sjeldent vi møtes alle sammen. Tror det er 2 år siden nå da ene broren giftet seg. Men vi snapper mye (familiegruppe), og vi facetimer en del slik at barna får bli litt kjent med hverandre utenom bare når de møtes. Og de gangene barna møtes, selc om det kan ha vært 1,5 år siden sist, så leker de så kjekt sammen. Som om de omgås hver dag. 

Anonymkode: 9da29...9e3

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er de som bor lengst unna man har mest kontakt med. Jeg vokste opp med tante i England. Hun ringte hver søndag for å snakke, sendte stadig vekk postkort, og vi sendte tilbake. Hun og mamma er veldig tette. 

Jeg har to søstre. Hun ene bor 3t unna og vi er begge opptatt med barn, hjem, jobb etc, men allikevel snakker vi ofte sammen på telefon/facetime. Vi kan fort prate en hel dag i telefon. Hun som bor her, ser jeg nesten aldri og ringes sjeldent. 

Anonymkode: 43cf2...76e

[AnonymBruker]

Vi er en på Østlandet, en på Vestlandet, en i Troms og en i utlandet. 

Har egentlig god kontakt likevel, og barna kjenner hverandre godt fra ferier. Mye "hjemme" samtidig på sommeren. 

Anonymkode: f50fd...335

[AnonymBruker]

Kjenner ikke mine tanter og onkler spesielt godt da de er spredt over hele landet. Søstra mi flytta til et annen land for ti år siden. Det gikk greit, og for 5 år siden flyttet hun nærmere, 7 timer med bil, men fikk barn. Det er utrolig trist og ikke se nevøen min mer enn et par ganger i året. 

Får meg til å tenke over hvor lite mine tanter og onkler brydde meg. Jeg elsker nevøen min så mye liksom. Har også en søster som bor i samme by heldigvis, så min niese derfra ser jeg ofte. 

Anonymkode: dc269...258

[AnonymBruker]

Jeg har en 8 timer unna, men føler det går helt fint. Vi besøker hverandre når det passer. Våre foreldre flyttet 4 og 9 timer hjemmefra, men var flinke til å dra hjem så vi hadde et godt forhold til besteforeldre. Et av mine tantebarn har også flyttet 8 timer hjemmefra (og ca 8 timer fra meg som bor 1 time hjemmefra). Jeg føler en forbindelse med alle som ikke blir påvirket av avstanden. Når vi kan møtes, så er tiden vi har sammen veldig god og verdsettes høyt.

Anonymkode: 5a562...9f1

[AnonymBruker]

Søsteren min bor i usa, men hun vil ikke ha kontakt med verken med meg, brødrene våre eller foreldrene våre, så sånn sett går det egentlig helt fint å ha henne så langt borte.

Anonymkode: e9355...8a1

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken i samme by, men vi har ikke veldig mye kontakt. Helt greit å møtes og søskenbarna har det fint sammen, men vi ringes ikke ukentlig, for å si det sånn. Min mann har et søsken nært og et søsken  ca 10 timer unna. Vi har helt klart best kontakt med de som bor lengst unna, og søskenbarna finne tonen med en gang når de møtes, selv om de bare sees ca en gang  i året. 

Anonymkode: a6857...3fc