Hvordan ta vare på seg selv når man hater seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert. Har "forfalt" så til de grader de siste årene. Jeg spiser bare dritt, jeg dusjer ikke så ofte som jeg både skulle ønske og burde, jeg går ikke ut med mindre jeg må på jobb eller butikken, jeg drikker nesten ikke vann, jeg tar ikke vitamintilskudd som jeg burde ta (har påvist blant annet jern, D-vitamin og B-12 mangel, så det er jo faktisk litt viktig at jeg tar det men...). Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg ikke gjør noe av det jeg egentlig må, men den enkle forklaringen er at jeg er deprimert. Orker ikke tanken på noe, vil bare drive med ting som tar tanker bort fra alt som har med virkelighet å gjøre. Går i terapi, kommer ingen vei med det, kan ikke bare bytte psykolog for det er ingen andre tilgjengelig. 

Brukte å være så glad i å kle meg pent, sminke meg, brukte masse tid på velvære. Noen tenker kanskje det høres ut som jeg var overfladisk men det fikk meg til å føle meg bra og mer selvsikker. Nå gråter jeg bare jeg ser på all sminken jeg har. Jeg har veldig mye sminke, og en god del hudpleieprodukter, jeg har fortsatt en liten rutine på det. 

I går når jeg var på butikken så jeg så mange andre damer som så glade og friske ut, de kledde seg pent og noen av de hadde sminket seg så fint. Fikk vondt i magen, der gikk jeg med fett hår og joggebukse og med 30 kg for mye på kroppen.  Lovde meg selv at det er best å gå på butikken sent på kvelden så jeg slipper å se så mange og slik at ingen ser meg.

Men jeg må jo ta tak i dette, jeg aner bare ikke hvor. Alt er skikkelig ille. Å si at jeg må få bukt med de psykiske vanskene mine er for bredt, det jobber jeg jo med men jeg sliter sånn med å starte. Noen som har råd? Er lei av å se ut som en som ikke har sovet i en seng i et hjem på månedsvis, men jo jeg eier faktisk leilighet og har råd til klær.. Er bare at ja, ting er kjipt. Veldig kjipt. 

Anonymkode: 9e0dd...f31

[heppernkax]

Man må vel treffe bunnen før man kan ta tak...

Spise sunnere, trene litt. Søvnen i riktig gjenge.

Det hjelper.

 

Kanskje kutte sosiale medier.

[AnonymBruker]

Ta små skritt og sett små mål. Så føles det ikke som om du "feiler" viss det ikke går. Sakte men sikkert blir det rutiner.

Husk at du ville aldri behandlet en venn sånn. Høres så klisje ut men du må være like raus med deg selv. 

Begynn med å gi kroppen din det den virkelig trenger av medisinske grunner - vitaminer. Du blir så slapp og dårlig av de manglene, har hatt det selv. Du vil merke forskjell når du blir bedre. Kjøp et sånt doseringsbrett så ser du hva du har tatt, tomme luker er avkryssede luker, det er suksess. 

Lakk neglene om ikke annet. Litt farge som minner deg på at du pleide å elske sminke. 

Start dagen med skikkelig mat. Det setter en standard for resten av dagen.

   Vet hvordan du har det, men det blir bedre ❤️ 

Anonymkode: 29277...b7d

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Noe kontakt med familien?

Anonymkode: 04c05...c41

[AnonymBruker]

Som andre sier, små steg. Ikke forsøk å ta tak i alt på en gang, det blir for mye. 

Stå opp hver dag i ok tid og dusj hver dag. Start der. Når det er blitt en rutine, ta på deg ok klær hver dag etter dusj. Så etter det sminke deg osv.

Ta også opp med behandler at du ikke føler du kommer noen vei og se om det er noe dere kan gjøre annerledes.

Anonymkode: 6513f...424

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Har svart belte i depresjon selv. Det er så vondt å gå sånn. 

For min del går det litt i topper og bunner. Det kan komme gode dager innimellom de vonde og da prøver jeg å gripe den muligheten så godt jeg kan. Ikke press deg selv på de vonde dagene, det er faktisk lov å kapitulere når det blåser som verdt.

Fortsett i behandling, forhåpentligvis løsner det litt uten at du merker det selv. Prøv også legge merke til de små lysglimtene. Det kan være en lat humle som suser forbi, en småfugl som skakker på hodet og ser nysgjerrig på deg eller en fremmed som nikker eller smiler til deg på bussen.

Det blir bedre!

Anonymkode: ab6b5...48d

[AnonymBruker]

Begynn med å ta vitaminene dine. De vitaminmanglene du har kan faktisk ha depresjon som symptom, så det er et godt og viktig grep for å prøve å komme ut av depresjonen. Og man blir jo også veldig sliten og slapp med slike mangler, så du trenger å ta dem for å klare å orke å ta vare på deg selv igjen ❤️ Alt er et ork med slike vitaminmangler. Mye kommer til å bli lettere for deg når du får løst den biten. 

Sett dem frem på benken så du ser dem, så blir det lettere å huske. Og kanskje du også ender opp med å føle på dårlig samvittighet om du ikke tar dem, så du faktisk ender opp med å ta dem for å slippe det indre maset.

Ellers. Små skritt og ekstremt lave mål. Legg lista di lavt. Om det så kun er én ting du skriver opp på gjørelista for dagen. Det viktigste er ikke å få gjort masse og være så forbaska «flink», men legge til rette for å oppleve mestring. Jo flere ganger/dager du opplever mestring, jo mer setter det seg i kroppen/hodet. Ikke sammenlign deg med når du er frisk. Du er syk nå. Det er lov å være syk. Det er helt naturlig å klare mindre når man er syk. Så ha det i bakhodet, og gi deg selv den anerkjennelsen du fortjener med det du får til❤️ Du klarer ikke å ta vitaminene dine nå. Men når du klarer det så skal du jaggu være stolt og føle på at du er flink som tar dem. For det er du da, når du klarer noe du ikke har klart.

Anonymkode: ed127...876

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er deprimert. 

Jeg dusjer ikke så ofte 

jeg går ikke ut med mindre jeg må på jobb eller butikken,

jeg tar ikke vitamintilskudd 

vil bare drive med ting som tar tanker bort fra alt som har med virkelighet å gjøre.

brukte masse tid på velvære. 

I går når jeg var på butikken så jeg så mange andre damer som så glade og friske ut(...)

Lovde meg selv at det er best å gå på butikken sent på kvelden så jeg slipper å se så mange og slik at ingen ser meg.

Anonymkode: 9e0dd...f31

Kjære Ts ❤️ Du er ikke alene om disse tankene. Vil gjerne dele noen tips/innspill til deg fra en som tidvis selv er deprimert. 

Har sakset litt i ditt opprinnelige innlegg og uthevet setninger jeg tror du kan dra veksel på😊

Her kommer noen praktiske råd fra meg, som jeg bruker når jeg har det dårlig:

-Hygiene er viktig fysisk og psykisk. Jeg pleier å ta en dusj, tørke meg og går tilbake i sengen og hviler med morgenkåpe eller rene klær på. Håret lar jeg lufttørke. Smører og sminker ikke da. Kanskje senere.

-Finn ut hvor mye kosttilskudd/vitaminer du må ta (samråd med lege så klart). Putt alle piller i dosett for en uke av gangen, du får kjøpt dosett på alle apotek/nettapotek. Jeg er ikke lege. For meg har det funket å ta flytende d3, det absorberer raskere og fungerer godt på humøret. Tar også magnesium på kvelden for søvn.

-Å ha tilgang på mat og næringsmidler er viktig. Jeg bestiller mat fra Meny på døra for en uka av gangen. Unngår matbutikken hvis jeg kan, det tapper meg.

-Det er viktig å være litt utenfor husets vegger hver dag. Gå til en park i nærheten, se på folk, gå hjem igjen før det blir for mye inntrykk.

-Virkelighetsflykt med måte! Bruk det som belønning fordi du har vært utenfor huset. Feks. Jeg gir meg selv lov å se 2 filmer hver dag, så lenge jeg er utenfor leiligheten 2 ganger.

-Finn tilbake til det som har gitt deg glede. Velvære har gitt deg mye, men nå blir du trist av å se på sminken. Kan du omdefinere velvære? Kan det bety noe annet fremover for deg? Selv har jeg gått fra å være veldig opptatt av trening for å se bra ut, til å trene for helse og unngå smerter. Fikk et sunnere forhold til meg selv pga det.

-Å isolere seg fra omverdenen. Den er tøff. Lett å bure seg inne. Ring en venn/familie en gang i uka. Bare for å ha kontakt med noen, selv om det er småprat. Fortsett å gå på jobben, gå på turer eller sykle på fritiden, eksponer deg for omverdenen til rett før grensen er nådd. Det finner du straks ut av, det er heller ikke farlig selv om det er ubehagelig der og da.

Alle rådene jeg har gitt her er hva som funker for meg. Snakk alltid med legen om kosthold,tilskudd og vitaminer. I tilfelle det er interaksjoner med evt medisiner du tar.

Og igjen; ingenting behøver å være perfekt eller bra gjort, poenget er at du gjennomfører!

Ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: 16c18...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er deprimert. Har "forfalt" så til de grader de siste årene. Jeg spiser bare dritt, jeg dusjer ikke så ofte som jeg både skulle ønske og burde, jeg går ikke ut med mindre jeg må på jobb eller butikken, jeg drikker nesten ikke vann, jeg tar ikke vitamintilskudd som jeg burde ta (har påvist blant annet jern, D-vitamin og B-12 mangel, så det er jo faktisk litt viktig at jeg tar det men...). Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg ikke gjør noe av det jeg egentlig må, men den enkle forklaringen er at jeg er deprimert. Orker ikke tanken på noe, vil bare drive med ting som tar tanker bort fra alt som har med virkelighet å gjøre. Går i terapi, kommer ingen vei med det, kan ikke bare bytte psykolog for det er ingen andre tilgjengelig. 

Brukte å være så glad i å kle meg pent, sminke meg, brukte masse tid på velvære. Noen tenker kanskje det høres ut som jeg var overfladisk men det fikk meg til å føle meg bra og mer selvsikker. Nå gråter jeg bare jeg ser på all sminken jeg har. Jeg har veldig mye sminke, og en god del hudpleieprodukter, jeg har fortsatt en liten rutine på det. 

I går når jeg var på butikken så jeg så mange andre damer som så glade og friske ut, de kledde seg pent og noen av de hadde sminket seg så fint. Fikk vondt i magen, der gikk jeg med fett hår og joggebukse og med 30 kg for mye på kroppen.  Lovde meg selv at det er best å gå på butikken sent på kvelden så jeg slipper å se så mange og slik at ingen ser meg.

Men jeg må jo ta tak i dette, jeg aner bare ikke hvor. Alt er skikkelig ille. Å si at jeg må få bukt med de psykiske vanskene mine er for bredt, det jobber jeg jo med men jeg sliter sånn med å starte. Noen som har råd? Er lei av å se ut som en som ikke har sovet i en seng i et hjem på månedsvis, men jo jeg eier faktisk leilighet og har råd til klær.. Er bare at ja, ting er kjipt. Veldig kjipt. 

Anonymkode: 9e0dd...f31

Ta vitaminene dine i første omgang, du trenger ikke mer krav en det egentlig sånn med en gang  Ha de lett tilgjengelig feks ved siden av deg i senga, så trenger du ikke en gang anstrenge deg for å hente de. For lav  B12, jern og D vitamin bla er jo en kime til depresjon. Få på plass de så kan det hende at noe mer kommer naturlig av seg selv. 

Anonymkode: 37bc7...3ea

[AnonymBruker]

Begynne å jobbe med seg selv å finne ut hva grunner for at du hater deg selv. Jobb ut i fra det. 

Brannslukking fungerer aldri i lengden.

Anonymkode: 1c758...02d

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å ta den dusjen og kle på seg pent når en er så deprimert, men gjør du det så er mesteparten av jobben med å se fresh ut gjort. De 30 kg er det ingen som bryr seg om. Men triste mennesker og fett hår derimot er ikke så attraktivt. MEN folk flest bryr seg ikke om du ser ut som en dass på butikken, men sånn for egen velvære sin skyld. 

Det høres også ut som du ikke har en terapeut som funker, vi er mange som har hatt det sånn. 😅 Jeg har gitt opp helsevesenet for psykiske plager og har det nå så mye bedre! Jeg har troa på at du finner ut av det, du er en kapabel og sterk kvinne, you got this! 

Anonymkode: bae0a...978

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med enormt selvhat. Og jeg føler jeg har en veldig god grunn til å hate meg selv, så jeg klarer liksom ikke reparere livet mitt heller. (Jeg sørget for at ekteskapet mitt røk fordi jeg ikke klarte å kommunisere med eksen om hva jeg slet med) Jeg har mistet absolutt alt det som var viktig for meg når jeg mistet han, familie, selvverd osv. Så jeg tar ikke lenger vare på meg selv. Har trøstespist på meg 35 kg, og ser ingen lys i tunnelen ang å få livet "riktig" igjen. Men jeg vet jeg må lage meg et annet liv som kan gi noe gleder. Jeg har imidlertid noe sosialt liv, men jeg kan like godt kjenne tårene begynne å renne av sorg midt i en koselig setting. (Jeg har blitt ekspert på å grine så ingen ser det) 

Jeg har bestemt meg for at dersom noen spør meg med på noe, så skal jeg aldri si nei dersom jeg er ledig. Og da må jeg dusje og stelle meg litt, så da får jeg gjort det også. 

Jeg prøver også å minst en dag i uka å ikke trøstespise, samt at jeg skal gjøre noe fornuftig i leiligheten en gang i uka. Og å være litt ute hver dag. 

Det er målene mine for nå. Etterhvert håper jeg å klare å føle på litt mer håp, og å klare å øke på litt med mål og oppgaver. 

Anonymkode: 03a5b...2f7

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg føler med deg. Det kjennes kjipt og tungt nå- men vet du, det kommer til å gå over. Aksepter at det kjennes tungt akkurat nå, men det er ikke slik det kommer til å være resten av livet! Vær raus med deg selv og tenk at dette er en fase.Start med små skritt. Ta en dusj, gå en lang tur og hør på musikk eller en interessant podcast. Få mye luft og sollys. Bevegelse er godt for kroppen. Kjenn hvor godt det er å komme inn etter en lang tur i regnet eller sola. Møt blikket til de du møter, og smil. 
Ikke sammenlign deg med andre, det kan være noen de pent sminkede damene sliter med ting også. Det ytre gjenspeiler ikke alltid hva som rører seg på innsiden eller hvordan de har det. «Ytan blank, inni krank» er et gammelt ordtak. 
Håper det blir bedre, små steg og en dag av gangen ❣️

 

 

Anonymkode: 25269...d0b

[AnonymBruker]

Enig med dem over her angående vitaminer, det er det viktigste nå. Prøv og å unn deg små gleder, selv om det ikke føles som gleder nå, så prøv å gjennomfør. 

Forslag til å få mer livsglede:

- Gå en liten tur i skogen når det er fint vær.

- Gå ned til sjøen, se ut over havet. 
- Gå på kino

- Massasjetime 

- Søk opp easy Yoga på YouTube og test ut Yoga.

- Ta deg et bad i sjøen

- Unn deg en tur til frisøren 

- Be noen på besøk

- Be noen gå en tur med deg

- Kjøp deg en kjole du føler deg fin i

Du er sterk! Du går på jobb selv om du har det fælt! Det er mye styrke i deg, bruk litt av styrken din på noe som kan gi deg energi. Tenk gjennom hva du likte å gjøre før du ble deprimert. Er det noe du kan gjøre igjen? 
 

Jeg heier på deg ♥️

Anonymkode: e3333...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2025 den 21.25):

Jeg er deprimert. Har "forfalt" så til de grader de siste årene. Jeg spiser bare dritt, jeg dusjer ikke så ofte som jeg både skulle ønske og burde, jeg går ikke ut med mindre jeg må på jobb eller butikken, jeg drikker nesten ikke vann, jeg tar ikke vitamintilskudd som jeg burde ta (har påvist blant annet jern, D-vitamin og B-12 mangel, så det er jo faktisk litt viktig at jeg tar det men...). Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg ikke gjør noe av det jeg egentlig må, men den enkle forklaringen er at jeg er deprimert. Orker ikke tanken på noe, vil bare drive med ting som tar tanker bort fra alt som har med virkelighet å gjøre. Går i terapi, kommer ingen vei med det, kan ikke bare bytte psykolog for det er ingen andre tilgjengelig. 

Brukte å være så glad i å kle meg pent, sminke meg, brukte masse tid på velvære. Noen tenker kanskje det høres ut som jeg var overfladisk men det fikk meg til å føle meg bra og mer selvsikker. Nå gråter jeg bare jeg ser på all sminken jeg har. Jeg har veldig mye sminke, og en god del hudpleieprodukter, jeg har fortsatt en liten rutine på det. 

I går når jeg var på butikken så jeg så mange andre damer som så glade og friske ut, de kledde seg pent og noen av de hadde sminket seg så fint. Fikk vondt i magen, der gikk jeg med fett hår og joggebukse og med 30 kg for mye på kroppen.  Lovde meg selv at det er best å gå på butikken sent på kvelden så jeg slipper å se så mange og slik at ingen ser meg.

Men jeg må jo ta tak i dette, jeg aner bare ikke hvor. Alt er skikkelig ille. Å si at jeg må få bukt med de psykiske vanskene mine er for bredt, det jobber jeg jo med men jeg sliter sånn med å starte. Noen som har råd? Er lei av å se ut som en som ikke har sovet i en seng i et hjem på månedsvis, men jo jeg eier faktisk leilighet og har råd til klær.. Er bare at ja, ting er kjipt. Veldig kjipt. 

Anonymkode: 9e0dd...f31

Kjenner meg psykt godt igjen i dette. Depresjonene tok helt luven av meg, og jeg var tykk og ustelt i kjipe klær med mindre jeg var nødt til å ta meg sammen for jobb/forpliktelser. Jeg var der i mange år. Klarte å snu det og bygge sten på sten og er tilbake normalvektig og normalt velstelt.

Den første praktiske tingen jeg gjorde var å kaste alle «sløveklærne» og pysjen mine. Om jeg ikke hadde kastet de hadde jeg fortsatt å sulle rundt i de. Bestilte meg noe pene og praktiske klær som kunne duge både til å stikke på butikken og sulle rundt hjemme i. En linbukse f.eks. og pen t/ skjorte, jakke, caps, pene hårstrikk og sneakers ser føles en million ganger freshere ut enn en gammel treningsbukse, uformelig t- skjorte og allværsjakke.

Den indre jobben går jo mye ut på å lære å være glad i seg selv, og ha forståelse med seg selv og gradvis få et bedre forhold nettopp til seg selv.

 

 

Anonymkode: 1166a...d8b

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg veldig igjen. Jeg har slitt i mange år med depresjon og med jevne mellomrom (pga livshendelser) så har depresjonen vært veldig alvorlig. Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser siden jeg var 12. Da periodesvis anoreksi/bulimi. De senere årene mest binge eating/trøstespising.

Jeg hadde vanskelig for å holde rutiner og maten har jeg spist sånn noenlunde sunt, men så har det vært den trøstespisingen.

Nå er jeg sykemeldt og takk og pris for det mtp at jeg nå har «våknet». Jeg lastet ned en app som heter «finch» den er litt barnslig på noen. An momentene, men ufattelig bra på alt som har med self healing å gjøre. Anbefaler den sterkt. Jeg nå for once in my life å få daglige rutiner. Jeg begynte først å føre opp mange ting som jeg kunne velge der som jeg tenkte jeg skulle klare, men selv om det var enkle ting, så klarte jeg ikke halvparten. Så jeg begynte i det veldig små. Så har jeg bygget på etter hvert som jeg har mestret ting i en hel uke. Om jeg ikke fikk alt til en uke, så bare fortsatte jeg med de til uken etter, og uken etter der igjen helt til jeg klarte en hel uke uten glipp. Så bygget jeg på videre.

Jeg merker etter at jeg begynte med disse rutinene, så fikk jeg det bedre. Jeg tror det er pga mestring, men også fordi jeg klarte å legge om kostholdet helt. Og gleder meg til lørdag når jeg kan ha kosedag med en liten pose chips og en stor Stratos og noe godt til middag. Prøver nå å gå ned 1/2 kg i uken. Fokuset mitt er ikke slankingen, men å ta vare på megselv og bruke laaaaang tid og myyyye tålmodighet med megselv så jeg ikke trigger megselv til å gjøre noe destruktivt. Jeg passer på å gå i meg riktig og god næring, samtidig som jeg passer på kaloriene, men at jeg er mett. Jeg har blitt kvitt «cravingsene» for nå fokuserer jeg på å ta vare på megselv på alle mulige måter. Leser og hører på selvhjelpsbøker, går tur. Driter i hva andre tenker. Jeg er i min «healing periode» og sksl komme «sterkere tilbake» en gang i 2026 har jeg bestemt meg for.

Jeg også elsker skjønnhet og velvære og kle meg fint. Akkurat nå har jeg ikke fokus på klær. Jeg går i det jeg går i og er på en «journy» så jeg gidder ikke kjøpe klær i den str jeg er i nå. Jeg er overvektig og har bestemt meg for å bli kvitt den overvekten fordi den er helseskadelig og jeg skal heller handle mye outfits når jeg har blitt normalvektig, Så akkurat nå, gir jeg bæng og har helt vanlige klær som jeg skifter på å bruke. Fokuserer heller på hudpleie og hårpleie og lett sminke når jeg føler for det. Ansiktet har jo godt av å gå sminkefritt også, bra for huden. 
 

Ha, var ikke meningen å skrive så langt, men kjente meg litt igjen i det du skrev. Kanskje det kan hjelpe deg også å bestemme deg for at du skal prøve å heale degselv, og med dét, så kommer kjærligheten til degselv som ønsker å gjøre de tingene som kan få deg til å ta vare på degselv bedre. Drite i ubetydelige ting, når du er i en «helsing prosess» er min erfaring at man aksepterer lettere da at ting ikke er helt på stell, men at man med musesteg gjør litt og litt hver dag for segselv for å få det bedre.

Usnsett, håper du får det bedre, vondt å ha det sånn ❤️

Anonymkode: 22b51...ff8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver. Men jeg er ikke deprimert. Har bare fått barn så har ikke tid til å ta vare på meg selv. Men det som noen ganger hjelper er å sette av noen dager til en tur til frisøren og selvbruning, en liten shoppe runde og ny sminke. Da føler man seg som et nytt menneske og får plutselig mer energi til å få gjort unna ting. Det funker på deprimerte folk også. Man får liksom en liten dopamin boost av å føle seg fresh.

Anonymkode: 8cba7...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2025 den 21.25):

Jeg er deprimert. Har "forfalt" så til de grader de siste årene. Jeg spiser bare dritt, jeg dusjer ikke så ofte som jeg både skulle ønske og burde, jeg går ikke ut med mindre jeg må på jobb eller butikken, jeg drikker nesten ikke vann, jeg tar ikke vitamintilskudd som jeg burde ta (har påvist blant annet jern, D-vitamin og B-12 mangel, så det er jo faktisk litt viktig at jeg tar det men...). Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg ikke gjør noe av det jeg egentlig må, men den enkle forklaringen er at jeg er deprimert. Orker ikke tanken på noe, vil bare drive med ting som tar tanker bort fra alt som har med virkelighet å gjøre. Går i terapi, kommer ingen vei med det, kan ikke bare bytte psykolog for det er ingen andre tilgjengelig. 

Brukte å være så glad i å kle meg pent, sminke meg, brukte masse tid på velvære. Noen tenker kanskje det høres ut som jeg var overfladisk men det fikk meg til å føle meg bra og mer selvsikker. Nå gråter jeg bare jeg ser på all sminken jeg har. Jeg har veldig mye sminke, og en god del hudpleieprodukter, jeg har fortsatt en liten rutine på det. 

I går når jeg var på butikken så jeg så mange andre damer som så glade og friske ut, de kledde seg pent og noen av de hadde sminket seg så fint. Fikk vondt i magen, der gikk jeg med fett hår og joggebukse og med 30 kg for mye på kroppen.  Lovde meg selv at det er best å gå på butikken sent på kvelden så jeg slipper å se så mange og slik at ingen ser meg.

Men jeg må jo ta tak i dette, jeg aner bare ikke hvor. Alt er skikkelig ille. Å si at jeg må få bukt med de psykiske vanskene mine er for bredt, det jobber jeg jo med men jeg sliter sånn med å starte. Noen som har råd? Er lei av å se ut som en som ikke har sovet i en seng i et hjem på månedsvis, men jo jeg eier faktisk leilighet og har råd til klær.. Er bare at ja, ting er kjipt. Veldig kjipt. 

Anonymkode: 9e0dd...f31

Hvorfor spiser du dritt?

Anonymkode: 39b18...356

[AnonymBruker]

Du må bruke fornuften og intelligensen din fremfor følelser. Sunn mat, nok søvn og trening er essensielt for å bli frisk. Du må rett og slett bestemme deg for å være en voksen og ta tak. Uavhengig om du er «glad i deg selv» eller ikke. Det betyr ingenting hva du synes om deg selv. Man tar vare på seg selv fordi det er noe man må gjøre. 

Anonymkode: c0819...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver. Men jeg er ikke deprimert. Har bare fått barn så har ikke tid til å ta vare på meg selv. Men det som noen ganger hjelper er å sette av noen dager til en tur til frisøren og selvbruning, en liten shoppe runde og ny sminke. Da føler man seg som et nytt menneske og får plutselig mer energi til å få gjort unna ting. Det funker på deprimerte folk også. Man får liksom en liten dopamin boost av å føle seg fresh.

Anonymkode: 8cba7...d45

Du har faktisk tid til å ta vare på deg selv om du har tre barn! Det er et valg! Jeg har tre barn og velger å trene, spise bra og legge meg tidlig 

Anonymkode: c0819...8e6