Hvor mye forstår 2-3-åringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2025 den 9.35):

Du må først å fremst forenkle det du sier så han klarer å relatere. 

Motivere til spising : mat gir batteri så du ikke går tom for strøm.

Genser : hjernen din kan koke om du blir for varm, vil du det?

Anonymkode: 86752...b52

Herregud dette er jo bare skremsel - at hjernen koker? Herregud. 

Anonymkode: 6aa14...b07

[AnonymBruker]

Gi to valg. Og vær konsekvent. Hvis 2åringen ikke vil ha på sko når vi skal ut, så sier jeg at nå skal vi ut, så da må vi ha på sko. Du kan begynne å ta på deg skoene nå, eller så teller jeg til 3 og da tar jeg dem på for deg. Skjer det ingenting så teller jeg til 3. Noen ganger begynner hun å ta på seg skoene (trenger alltid litt hjelp, men vil som oftest prøve selv først), eller så prøver hun å løpe vekk eller begynner å skrike. Da bare tvinger jeg det gjennom. 

Jeg forklarer ofte kort i tillegg til valg/ nedtelling. Ikke alltid hun skjønner, men det vil hun jo gjøre etterhvert. Vi setter navn på det som skjer om hun ikke følger beskjed og vi ikke tar kampen. Går hun ut i kulden uten jakke, så sier vi: nå ble du kald. Neste gang må du ta på jakke. Neste gang vi skal ut, kan jeg si: husker du i går da du ikke tok på deg jakke. Da ble du kald... ikke alltid det går gjennom, men som sagt vil hun forstå etterhvert. 

Anonymkode: 73699...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Gi to valg. Og vær konsekvent. Hvis 2åringen ikke vil ha på sko når vi skal ut, så sier jeg at nå skal vi ut, så da må vi ha på sko. Du kan begynne å ta på deg skoene nå, eller så teller jeg til 3 og da tar jeg dem på for deg. Skjer det ingenting så teller jeg til 3. Noen ganger begynner hun å ta på seg skoene (trenger alltid litt hjelp, men vil som oftest prøve selv først), eller så prøver hun å løpe vekk eller begynner å skrike. Da bare tvinger jeg det gjennom. 

Jeg forklarer ofte kort i tillegg til valg/ nedtelling. Ikke alltid hun skjønner, men det vil hun jo gjøre etterhvert. Vi setter navn på det som skjer om hun ikke følger beskjed og vi ikke tar kampen. Går hun ut i kulden uten jakke, så sier vi: nå ble du kald. Neste gang må du ta på jakke. Neste gang vi skal ut, kan jeg si: husker du i går da du ikke tok på deg jakke. Da ble du kald... ikke alltid det går gjennom, men som sagt vil hun forstå etterhvert. 

Anonymkode: 73699...3b8

Vi har også praktisert å gå ut uten sko og jakke. 
 

Som regel tar det ikke mange sekundene før han sier "okei jeg vil ha på jakke/sko allikevel", og da skjer det aldri igjen. 
 

Vil du ikke kle på deg før vi drar i barnehagen? Javel. Da får vi gå nakne/i pysjen da. Da er det liksom ikke så kult allikevel å nekte… 

 

Noen ganger har han faktisk også da klart å si "jeg vil ikke kle på meg fordi jeg ikke vil si hadet når du går!!!", og da skjønner jeg at "uviljen" handler om noe helt annet enn det ser ut som. Da blir det en god samtale, og så kler han på seg når vi har fått løst problemet allikevel. 

Anonymkode: 6aa14...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2025 den 9.31):

Legger merke til at på tråder her på kg hvor folk spør om råd når det kommer til ulike situasjoner med småbarna sine så er en gjenganger at man må forklare barnet hvorfor de må gjøre sånn og sånn for da blir de med på det.

Sønnen min nærmer seg 3 år og jeg opplever ikke at han forstår  mye av det jeg prøver å forklare. Han har godt språk. Feks er han veldig småspist, men blir veldig sint og utagerende når han er sulten. Vi prøver å ikke ha for mye fokus på matsituasjonen, men når han ikke spiser noe til frokost eller middag vet vi jo at vi får en gretten gutt de neste timene. Har prøvd å forklare at man bør spise litt for å klare å leke med vennene sine eller for å kkke få vondt i magen, men det når ikke frem. Når sammenbruddet først kommer er det ikke sjanse å nå frem så vi bruker mye tid på å være i forkant. 

Det er også mye styr med påkledning og han er (som mange toåringer) veldig bestemt. Feks nekter han å gå i t-skjorte på varme dager, så når alle barna i barnehagen springer rundt i shorts og t-skjorte løper han rundt med genser over skjorta og svetter i 23 grader og sol. Vi prøver å si at det er mer behagelig å gå uten genser fordi det er for varmt, men det virker ikke som om det går inn. Noen ganger må vi bare kle av ham med makt, men det fører til store sammenbrudd og ender ofte opp med at vi bare må gå inn.

Og før noen kommer med det, selvsagt er det mye vi bare tvinger gjennom og ikke bruker tid på å prøve å forklare hele tiden, men det hadde vært så mye greiere om han faktisk skjønte hvorfor han/vi gjør ting.

Så hvordan er det folk får ungene sine til å forstå hvorfor de må gjøre sånn og sånn?

Anonymkode: b5bfb...0aa

Barn som er småspiste, bør ha mat stående fremme slik at de kan plukke med seg en brødbit, en fruktbit, ta en skje yoghurt underveis. At dette ødelegger matlysten får ikke hjelpe, fordi de da i det minste får i seg noe. Melkeglass kan og tilbys utenom måltid. 
Foreldre som er så strenge på måltider at dette ikke er mulig, er for strenge. 
Han bestemmer over påkledning fordi ha kjenner at han kan bestemme,,og begynner å få medbestemmelse, eller at han ikke har tid. Vi bruker ikke tvang på barn, med mindre det er noe vi voksne må bestemme at barn skal og må gjøre. Hjelper det da ikke med snakk, så sier vi at akkurat dette bestemmer vi voksne. Andre ting med eksempler kan du bestemme selv. 
Det går til ungen får øynene opp for å svare at det bestemmer jeg og ikke de voksne. 🧑 Da må taktikken legges om. 

Anonymkode: b3931...964

[AnonymBruker]

Litt mindre enn ei høne. 

Anonymkode: bda36...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barn som er småspiste, bør ha mat stående fremme slik at de kan plukke med seg en brødbit, en fruktbit, ta en skje yoghurt underveis. At dette ødelegger matlysten får ikke hjelpe, fordi de da i det minste får i seg noe. Melkeglass kan og tilbys utenom måltid. 
Foreldre som er så strenge på måltider at dette ikke er mulig, er for strenge. 
Han bestemmer over påkledning fordi ha kjenner at han kan bestemme,,og begynner å få medbestemmelse, eller at han ikke har tid. Vi bruker ikke tvang på barn, med mindre det er noe vi voksne må bestemme at barn skal og må gjøre. Hjelper det da ikke med snakk, så sier vi at akkurat dette bestemmer vi voksne. Andre ting med eksempler kan du bestemme selv. 
Det går til ungen får øynene opp for å svare at det bestemmer jeg og ikke de voksne. 🧑 Da må taktikken legges om. 

Anonymkode: b3931...964

Vi og setter frem mat. Som om ungen skulle vært en katt 😅🤣. Vi serverer mat til måltidene, men ikke alltid hun vil ha. Da lar vi det stå fremme. Setter det noen ganger på tv-bordet som er litt lavere og mer tilgjengelig. Setter frem bær, frukt eller kjeks innimellom. Tilbyr mellommåltider. Hun får noen ganger noe vi vet hun liker til middag om vi serverer noe som er ukjent for henne.

Vet at ikke alle er enige med denne metoden.... men hun sitter mer og mer med oss til måltider og spiser, faktisk. Det var verre for noen måneder siden. 

Og vi er som oftest strenge med at maten skal spises ved bordet. Om hun ikke vil sitte ved bordet, får hun stå ved tv-bordet. Ikke se på tv altså, bare stå ved bordet. Mellommåltider/ snacks er vi ikke så strenge med. 

Anonymkode: 73699...3b8

[k4ren]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Litt mindre enn ei høne. 

Anonymkode: bda36...d08

Hvada, fonten til TS?

[Voyeur]

myMa skrev (På 26.6.2025 den 10.14):

Ville droppet lange forklaringer. Gi han enkle valg. 2-3 åringer liker å bestemme selv. 

"Vil du ha den t-skjorten eller den t-skjorten?" 

"Vil du spise fra grønn tallerken eller blå?"

Unngå åpne spørsmål. En toåring klarer ikke nødvendigvis å svare på "hva vil du ha å spise?"

Dette.

Gi barnet valg.

Endret fredag kl 19:35 av Voyeur

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2025 den 9.31):

Legger merke til at på tråder her på kg hvor folk spør om råd når det kommer til ulike situasjoner med småbarna sine så er en gjenganger at man må forklare barnet hvorfor de må gjøre sånn og sånn for da blir de med på det.

Sønnen min nærmer seg 3 år og jeg opplever ikke at han forstår  mye av det jeg prøver å forklare. Han har godt språk. Feks er han veldig småspist, men blir veldig sint og utagerende når han er sulten. Vi prøver å ikke ha for mye fokus på matsituasjonen, men når han ikke spiser noe til frokost eller middag vet vi jo at vi får en gretten gutt de neste timene. Har prøvd å forklare at man bør spise litt for å klare å leke med vennene sine eller for å kkke få vondt i magen, men det når ikke frem. Når sammenbruddet først kommer er det ikke sjanse å nå frem så vi bruker mye tid på å være i forkant. 

Det er også mye styr med påkledning og han er (som mange toåringer) veldig bestemt. Feks nekter han å gå i t-skjorte på varme dager, så når alle barna i barnehagen springer rundt i shorts og t-skjorte løper han rundt med genser over skjorta og svetter i 23 grader og sol. Vi prøver å si at det er mer behagelig å gå uten genser fordi det er for varmt, men det virker ikke som om det går inn. Noen ganger må vi bare kle av ham med makt, men det fører til store sammenbrudd og ender ofte opp med at vi bare må gå inn.

Og før noen kommer med det, selvsagt er det mye vi bare tvinger gjennom og ikke bruker tid på å prøve å forklare hele tiden, men det hadde vært så mye greiere om han faktisk skjønte hvorfor han/vi gjør ting.

Så hvordan er det folk får ungene sine til å forstå hvorfor de må gjøre sånn og sånn?

Anonymkode: b5bfb...0aa

Fordi vi anerkjenner følelsene til barnet først. Vi prater ikke om «hvorfor» før vi har snakket om barnets reaksjon.

»vil du ikke ha på deg T-skjorte i dag? Ville du så gjerne ha på deg langermet genser? Synes du det er godt å ha på seg langermet, og det er uvant med T-skjorte?»

»ville du sååå gjerne…?» (så setter vi ord på det barnet ville) så trøster vi med bekreftelse og engasjerer oss i det barnet selv ville. Så forklarer vi litt, så engasjerer vi barnet med «vil du ha denne HEFTIGE blå t-skjorten eller denne finne stripete?»

 Vi babler ikke høl i huet på ungen vår for å forklare hvorfor vi går inn i maktkamp med ungen. 

Anonymkode: 64fc5...f3b