Hvor mye forstår 2-3-åringer?

[AnonymBruker]

Legger merke til at på tråder her på kg hvor folk spør om råd når det kommer til ulike situasjoner med småbarna sine så er en gjenganger at man må forklare barnet hvorfor de må gjøre sånn og sånn for da blir de med på det.

Sønnen min nærmer seg 3 år og jeg opplever ikke at han forstår  mye av det jeg prøver å forklare. Han har godt språk. Feks er han veldig småspist, men blir veldig sint og utagerende når han er sulten. Vi prøver å ikke ha for mye fokus på matsituasjonen, men når han ikke spiser noe til frokost eller middag vet vi jo at vi får en gretten gutt de neste timene. Har prøvd å forklare at man bør spise litt for å klare å leke med vennene sine eller for å kkke få vondt i magen, men det når ikke frem. Når sammenbruddet først kommer er det ikke sjanse å nå frem så vi bruker mye tid på å være i forkant. 

Det er også mye styr med påkledning og han er (som mange toåringer) veldig bestemt. Feks nekter han å gå i t-skjorte på varme dager, så når alle barna i barnehagen springer rundt i shorts og t-skjorte løper han rundt med genser over skjorta og svetter i 23 grader og sol. Vi prøver å si at det er mer behagelig å gå uten genser fordi det er for varmt, men det virker ikke som om det går inn. Noen ganger må vi bare kle av ham med makt, men det fører til store sammenbrudd og ender ofte opp med at vi bare må gå inn.

Og før noen kommer med det, selvsagt er det mye vi bare tvinger gjennom og ikke bruker tid på å prøve å forklare hele tiden, men det hadde vært så mye greiere om han faktisk skjønte hvorfor han/vi gjør ting.

Så hvordan er det folk får ungene sine til å forstå hvorfor de må gjøre sånn og sånn?

Anonymkode: b5bfb...0aa

[AnonymBruker]

Du må først å fremst forenkle det du sier så han klarer å relatere. 

Motivere til spising : mat gir batteri så du ikke går tom for strøm.

Genser : hjernen din kan koke om du blir for varm, vil du det?

Anonymkode: 86752...b52

[AnonymBruker]

Forbereder dere godt? Og gir alternative løsninger? Har også en som snart blir 3. Eneste jeg kan si er at det er hvertfall ikke vits å prøve å forklare I situasjonen, når følelsen allerede er sterk. Ellers så ville jeg forberedt tidligere på dagen, typ: «det blir varmt, og derfor SKAL det være t-skjorte i dag. Det er lov å bli skuffet og lei seg fordi man ikke kan gå i det man ønsker. Men du kan få bestemme mellom den kule t-skjorten med dinosaur eller den kule med biler?» Og gjerne gjør det litt lekent, så man lager litt lydeffekter til t-skjortene. «Dinosaurskjorta sier WAAA!!, og bilen sier «BRRRR, brom brom!». Hvis barnet blir sint/lei seg så gir man trøst og anerkjenner følelsen, og sier at det er lov og du skjønner godt at det er fælt når ting ikke blir som man tenkte. Nå har jeg en relativt enkel unge da, men i min erfaring roer de sterke følelsene seg mye raskere med en sånn fremtoning.

Tror ikke det er fornuften som gjør at barna går med på ting de ikke vil. Det er viktig å gi grunnen «fordi det er varmt», men det har ikke barnet noe forutsetning for å virkelig skjønne. Tror jeg.

Anonymkode: dc5d0...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du må først å fremst forenkle det du sier så han klarer å relatere. 

Motivere til spising : mat gir batteri så du ikke går tom for strøm.

Genser : hjernen din kan koke om du blir for varm, vil du det?

Anonymkode: 86752...b52

Vet ikke om han vil skjønne mer av batteri/strøm eller at hjernen koker for å være ærlig, men kan prøve. Har prøvd ulike måter å si det på, altså 😊

Anonymkode: b5bfb...0aa

[AnonymBruker]

Mitt barn er super bestemt, og jeg jobber med 2-3 åringer. Noen barn har mye vilje. Det som (noen ganger) hjelper med min snart treåring, er å gi barnet valg muligheter. Gi to valg. «Vil du ha leverpostei, eller vil du ha ost?» Da har han fått velge selv, og føler at det er hen som har bestemt at det er spisetid. Det hjelper og å forberede i god tid, og si f.eks: Nå skal vi snart sette oss bilen. Ikke si: Vil du sette deg i bilen? (da får jeg nei) 

I denne alderen skal de løsrive seg litt, og kjenne på at de selv har rett til å bestemme over seg selv. Noe kan de få bestemme selv, velg dine kamper ☺️

Anonymkode: 413a0...511

[myMa]

Ville droppet lange forklaringer. Gi han enkle valg. 2-3 åringer liker å bestemme selv. 

"Vil du ha den t-skjorten eller den t-skjorten?" 

"Vil du spise fra grønn tallerken eller blå?"

Unngå åpne spørsmål. En toåring klarer ikke nødvendigvis å svare på "hva vil du ha å spise?"

[myMa]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du må først å fremst forenkle det du sier så han klarer å relatere. 

Motivere til spising : mat gir batteri så du ikke går tom for strøm.

Genser : hjernen din kan koke om du blir for varm, vil du det?

Anonymkode: 86752...b52

Dette var vel det motsatte av forenkling. En toåring vet ikke nødvendigvis hva et batteri eller en hjerne er. 

[Chiubi]

Treåringer forstår mer enn voksne tror. Ikke undervurder bana. 

[AnonymBruker]

Man skal ikke legge ut lange og logiske forklaringer til så små barn. De klarer ikke følge lange forklaringer, og barns logikk følger ikke alltid voksen logikk. 

"Du må ha genser på så du ikke blir kald" er mer enn nok forklaring.

Men at man gir en logisk grunn, betyr jo overhodet ikke at barnet da villig går med på det? Det er helt feil forventning å ha. 

Barnet kan fremdeles nekte å ta på den genseren, og da er det som regel ikke fordi barnet ikke skjønner det der med "ikke bli kald". Barn lever her og nå, og NÅ er det dritt å ta på genseren. 

Og da validerer du den følelsen, fremfor å begynne med enda mer forklaringer. Problemet er ikke at barnet ikke skjønner hvorfor, men at det synes det er dritt å ta den på her og nå. For her og nå er ikke barnet kaldt. Nå kjenner det bare at det er alt for varmt med genseren på, at den klør, at det er et tykt lag som gjør det klumpete å bevege seg, at det er ekkelt å få noe tredd over hodet, at det ikke vil bryte opp hva det nå er det driver med, osv. 

Det er forskjell på "forstå", og "like". Man kan helt fint forstå, men likevel ikke like det, og følelsene kan være sterkere enn små barn klarer å håndtere. 

Selv om ungen min fryser på hånden her og nå, kan han likevel få et shitfit om jeg sier han må ta på vott. For ja, han ER kald på hånden, men votten gjør at det er vanskelig å holde spaden. Og da er det dritt med vott, OG det er dritt å være kald, og den følelsen er overveldende. 

Anonymkode: ddf96...722

[AnonymBruker]

Har en snart 3-åring som er lik din. Har vært gjennom trassalder med to eldre barn, og vet at det går over. Jeg prøver bare å overleve 😂 jeg er utdannet pedagog, men må helt ærlig si at det ikke hjelper under trassalder. 
 

Hen skriker og lager et stort leven under måltid. Kaster mat og hyler over hver minste lille ting vi legger på fatet. Den superpedagigiske måten jeg løser det på er å si "da spiser mamma maten din da". Så begynner jeg å spise fra fatet til barnet. Da skal du se at de vil ha maten likevel. Jaja, ikke helt perfekt - men jeg orker ikke det styret. Andre ganger tar vi barnet vekk fra matbordet da det blir altfor mye forstyrrelser for de andre barna. 
 

Påkledning? Ja hen får bare svette/fryse. De blir heldigvis noen erfaringer rikere av å oppleve det. Jeg tar feks bare av meg min egen jakke og sier "åhh så nydelig det er å gå bare i t-skjorte. Jeg syns det er så kult med t-skjorte jeg.". 
 

Dropp all snakket er mitt beste tips. Bare vis hvor kult eller bra det du vil gjøre er!! Så tar de ditt eksempel og vil gjøre det samme - noen ganger 😂

Anonymkode: feefd...b56

[AnonymBruker]

Ser du har fått mange gode tips her😊 Har selv 2 meget bestemte jenter, en på 4 og en på 2😅 Det som fungerer bra her mtp klær er å rydde bort det jeg ikke vil at de skal bruke. Hvis jeg ser at i morgen blir det superfint vær, så rydder jeg vekk f.eks. støvler og Goretex-sko fra gangen. Hvis ikke kan du banne på at de skal ha på akkurat de dersom de står fremme i skohylla😂 Man trenger absolutt ikke endevende hele huset hver kveld for å gjennomføre dette, men det handler om å være litt i forkant og ta vekk fristelser og heller sette frem det de faktisk skal ha på seg. Legg frem 2 tskjorter og 2 shortser kvelden før(gjerne sammen med han), så kan han velge hvilke han vil bruke på morgenen etter😊

Anonymkode: d9e8e...acd

[AnonymBruker]

Forklaringer er som byggeklosser, hver for seg kan de virke ganske unyttige. Barna må fremdeles få tilgang til byggeklossene og litt veiledning i hvordan de henger sammen. Forklaringer bidrar til modningsprosessene og modning tar tid og kommer ofte i rykk og napp.

Jeg er enig med anonym ddf96....722 i at det blir feil å forvente at barns forståelse tar vekk motstand og trass. 

Anonymkode: fd4ff...242

[AnonymBruker]

Føler ofte at min forstår men følelsene hennes og ønsket om å bestemme selv trumfer hva enn av logikk  Kan feks si at vi må ta av genser for hun er så varm og få svar "JEG VIL VÆRE VARM". 

Også må man ikke ha for lange forklaringer. Og noen ganger så gjør jeg det tydelig at jeg bestemmer men tar med en kort forklaring. Istedet for "Du skal ha på gummistøvler" sier jeg "Det er vått ute så derfor skal du ha på gummistøvler". Så forstår de mer og mer etterhvert og forhåpentligvis føles ikke alt bare som grunnløse kommandoer fra foreldre. 

Å forklare at man blir i dårlig humør av å ikke spise tror jeg blir litt for komplisert. Ville heller forsøkt å tilby mat oftere en stund, frukt og annet som er lett å spise. Synes ikke man skal tvinge barn til å spise men iblant når jeg vet at min bør få i seg noe frokost før bhg og hun bare tuller så forsøker jeg å enten bruke lek eller bestikkelser for å få hun til å spise feks 3 skjeer grøt eller 2 biter av brødskiva og så få lov å rydde av. Min forstår mye men akkurat det med at "vi må spise nå for å få energi utover dagen" forstår hun ikke eller bryr seg ikke om. 

Anonymkode: c3f5c...ac0

[Anononyma]

Jeg tror nok at de forstår det meste med logikk, men det er mye store følelser som kommer litt i veien og skaper utfordringer oppi de søte små hodene.

Min gutt er også snart 3. Han skjønner utrolig mye, men likevel går han jo i lås i ulike situasjoner. F.eks er det veldig upopulært med shorts og t-skjorte. Vi prøver å enkelt forklare at det er varmt, derfor må vi ha på t-skjorte. Sammenligner gjerne med oss selv «ser du, mamma/pappa har også på T-skjorte i dag». Kommer vi ikke igjennom, tvinger vi likevel igjennom. Det har ingen hensikt at han løper rundt i en stor genser i 25 grader. Det er tross alt vi som er voksne. Han er et lite barn og kan ikke forventes å vite sitt eget beste i alle sammenhenger.

Når det gjelder mat er det vel mange som er småspist i den alderen. Her hjelper det å sette frem alt på bordet i sine enkelte elementer. Skal vi f.eks ha lunsj legger vi frem et lunsjbord med brød, forskjellige pålegg, frukt, grønt etc. Han får peke selv på det han vil ha. Om han da velger 3 druer og en skive ost så får han det uten kommentarer.

I 99% av tilfellene ber han om rundstykke/egg/pålegg etc like etterpå. Dersom han ikke spiser noe særlig tilbyr vi f.eks en yoghurt eller noe vi vet at han kommer til å spise en times tid etterpå. Lar han aldri gå lenge på tom mage.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Legger merke til at på tråder her på kg hvor folk spør om råd når det kommer til ulike situasjoner med småbarna sine så er en gjenganger at man må forklare barnet hvorfor de må gjøre sånn og sånn for da blir de med på det.

Sønnen min nærmer seg 3 år og jeg opplever ikke at han forstår  mye av det jeg prøver å forklare. Han har godt språk. Feks er han veldig småspist, men blir veldig sint og utagerende når han er sulten. Vi prøver å ikke ha for mye fokus på matsituasjonen, men når han ikke spiser noe til frokost eller middag vet vi jo at vi får en gretten gutt de neste timene. Har prøvd å forklare at man bør spise litt for å klare å leke med vennene sine eller for å kkke få vondt i magen, men det når ikke frem. Når sammenbruddet først kommer er det ikke sjanse å nå frem så vi bruker mye tid på å være i forkant. 

Det er også mye styr med påkledning og han er (som mange toåringer) veldig bestemt. Feks nekter han å gå i t-skjorte på varme dager, så når alle barna i barnehagen springer rundt i shorts og t-skjorte løper han rundt med genser over skjorta og svetter i 23 grader og sol. Vi prøver å si at det er mer behagelig å gå uten genser fordi det er for varmt, men det virker ikke som om det går inn. Noen ganger må vi bare kle av ham med makt, men det fører til store sammenbrudd og ender ofte opp med at vi bare må gå inn.

Og før noen kommer med det, selvsagt er det mye vi bare tvinger gjennom og ikke bruker tid på å prøve å forklare hele tiden, men det hadde vært så mye greiere om han faktisk skjønte hvorfor han/vi gjør ting.

Så hvordan er det folk får ungene sine til å forstå hvorfor de må gjøre sånn og sånn?

Anonymkode: b5bfb...0aa

Du må snakke et språk barn forstår  
Men de situasjonene du nevner der, nei sånt evner ikke så små barn å forstå på en god stund. Der må vi voksne bare ta ansvar. Men de lærer allikevel av erfaringene.  Men det skader ikke å gi en enkel forklaring på det som må tvinges gjennom, en eller annen dag går det nemlig opp for dem. Men om man aldri forklarer, får de jo aldri muligheten til å forstå årsakene. Så bare fortsett, men ikke forvent de store undrene helt enda. Men bare vent, 4-åringer kan f.eks bli svært snusfornuftige vesner helt plutselig   Men alt kommer an på barnet, modenhet og utvikling.

Anonymkode: cab4c...0de

[AnonymBruker]

Man forklarer jo for at barna skal skjønne - på sikt. Og for at barna skal lære at vi bestemmer "kjipe ting" av en grunn, selv hvis de ikke forstår hvorfor her og nå. Så målet når de er så små er vel bare at de hører at det er grunn,  og ofte godtar de også den grunnen som fakta uten å skjønne hvordor det er sånn. Om forklaringen er så enkel at de forstår den er jo det en bonus. Så forklaringene skal være så enkle og korte og "sånn er det" som mulig 

For eksempel at man når det er varmt må ta av tykke klær, fordi man kan bli syk av å være altfor varm. 

Eller at det er viktig å smake på maten og spise litt, fordi vi trenger mat.

Mange barn protesterer også ekstra mye når de ikke tror de blir forstått, så for noen kan det av og til hjelpe å vite at vi forstår hva de vil, selv om det ikke blir sånn nå. Men det er viktig med kort begrunnelse selv om det ikke hjelper der og da, for å møte barna med respekt og samtidig ta ansvar de ikke er store nok for selv ennå

Anonymkode: b48c8...6cd

[AnonymBruker]

Har en som blir 3 i november, og opplever at han forstår mye. Men han har også en vilje som virkelig skal testes ut om dagen, så selv om jeg opplever det slik at han kan forstå logikken rundt «du blir varm om du ha rop for mye klær», så SKAL han ha på for mye fordi han bare har bestemt det.

Løsningen min er å velge mine kamper, rett og slett. Og å gi få valg. Skal du ha «leverpostei eller kaviar». Ikke «hvilket pålegg vil du ha». Feks😅

Anonymkode: fdbb7...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2025 den 9.35):

Du må først å fremst forenkle det du sier så han klarer å relatere. 

Motivere til spising : mat gir batteri så du ikke går tom for strøm.

Genser : hjernen din kan koke om du blir for varm, vil du det?

Anonymkode: 86752...b52

Ja, metaforer er jo noe en treåring forstår kjempegodt....

Anonymkode: d889a...7ed

[AnonymBruker]

Dette med å gi to valg skjønner jeg ikke. Barnet mitt sier uansett bare «nei!» og velger ingen av delene og dermed utløser det et sabla trassanfall. 

Anonymkode: ccab1...9dd

[AnonymBruker]

Du lar ungen bestemme for mye. Det er svært ettergivende å kle ungen i feil klær fordi du ikke står på ditt! Det handler ikke om at barnet forstår . Små barn har irrasjonelle ønsker og det er din oppgave som forelder å bestemme det beste for barnet. Du må skjerpe deg, for ettergivelse foreldre er dårlig for barn! Det er DU som er voksen

Anonymkode: 591e8...ddf