AnonymBruker Skrevet 25. juni #1 Skrevet 25. juni Jeg er sammen med en mann som er nært knyttet til sin mor, og vice versa - moren hans er veldig avhengig av han. Jeg har ikke noen problemer med å tilbringe tid med hans foreldre i ny og ne, tvert imot er jeg glad i dem og drar gjerne på middags- og kaffebesøk innimellom, eller inviterer dem til oss. Vi er hos dem i snitt ca en gang annenhver uke, gjerne et par-tre timer. Men her er problemet: moren hans klager over at vi ikke tilbringer nok tid der, og forventer at vi skal være der mer. Det kommer fra flere hold i familien også siden moren hans har pratet med flere om det. Men vi har en hektisk hverdag og det går ikke opp at vi skal være der mer. Når vi er der så går jo gjerne hele ettermiddagen og en del av kvelden med på det, fordi det tar tid å reise frem og tilbake dit. Vi har andre ting også som vi ikke får gjort så mye som vi gjerne skulle, slik som trening og tilbringe tid med venner. Så å oppi det skulle prioritere foreldrene hans som vi allerede bruker tid sammen med, kjennes ganske absurd. Dessuten vil det bli enda vanskeligere når vi får barn, med tidsklemma og alt. Hvor går egentlig rimelighetens grenser her? Noen som kan dele litt erfaringer? Anonymkode: e417c...52f 1
AnonymBruker Skrevet 25. juni #2 Skrevet 25. juni Er det han med hunden? Om ikke la han besøke sin mor uten deg? Må dere gå begge to? Det er jo hovedsakelig han hun savner. Hun liker nok deg, men det blir kanskje OK for dem begge om han stikker innom en tur uten deg 😊 Anonymkode: f7e78...c38 5 9
AnonymBruker Skrevet 25. juni #3 Skrevet 25. juni AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Er det han med hunden? Om ikke la han besøke sin mor uten deg? Må dere gå begge to? Det er jo hovedsakelig han hun savner. Hun liker nok deg, men det blir kanskje OK for dem begge om han stikker innom en tur uten deg 😊 Anonymkode: f7e78...c38 Ja, det er han med hunden Anonymkode: e417c...52f 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #4 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (6 timer siden): Vi har andre ting også som vi ikke får gjort så mye som vi gjerne skulle, slik som trening og tilbringe tid med venner. Du er gravid og nå har dere knapt tid til å gjøre det dere ønsker. Lykke til når ungen kommer. La nå samboeren din gjøre som han vil (før ungen kommer), så kan du trene og være sammen med venner. Du trenger da ikke være med til moren hans hver gang. Når barnet kommer, kan han fortsatt reise til moren et par ganger i uka og du kose deg med babyen. Og når babyen blir noen måneder, kan han ta med babyen og du få litt egentid. Løs problemene, ikke lag dem. Anonymkode: 8ec1c...df9 11 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni #5 Skrevet 26. juni Det er jo en veldig vanlig situasjon. Man setter grenser. Her vil jo mødre på begge side ha mer tid, slik det veldig ofte er. Og det føles mye på rettferdighet - man føler besøk er lengre, hyppigere, med mer. Så her sier vi bare rett ut, til respektive, at det blir mindre tid og færre besøk når vi opplever slik negativitet. Særlig om besøket starter med å gi dårlig samvittighet for at vi ikke kom før. Og avsluttes med dårlig samvittighet for at vi drar så tidlig. Og om det hadde vært kommentarer fra andre ville vi virkelig sagt fra at det er uakseptabelt. Anonymkode: 70df6...446 6 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #6 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er jo en veldig vanlig situasjon. Man setter grenser. Her vil jo mødre på begge side ha mer tid, slik det veldig ofte er. Og det føles mye på rettferdighet - man føler besøk er lengre, hyppigere, med mer. Så her sier vi bare rett ut, til respektive, at det blir mindre tid og færre besøk når vi opplever slik negativitet. Særlig om besøket starter med å gi dårlig samvittighet for at vi ikke kom før. Og avsluttes med dårlig samvittighet for at vi drar så tidlig. Og om det hadde vært kommentarer fra andre ville vi virkelig sagt fra at det er uakseptabelt. Anonymkode: 70df6...446 Hvilken posisjon er jeg i til å si fra om slikt til svigermor som jeg har kjent bare et par år? Har jo veldig lyst til å si slikt rett ut, men føler det så fort blir ubehagelig og at hun ihvertfall da ikke kommer til å høre på meg og bare si til samboeren min at jeg var sur. Mine foreldre bor på en annen kant av landet, og krever ingenting. De kommer på besøk ca 2 ganger i året, og vi er der 1-2 ganger i året, og de er happy med det. Anonymkode: e417c...52f 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #7 Skrevet 26. juni Altså...sjelden jeg sier det, men her er det du som er problemet, ikke svigermor. Sier som vedkommende over her, løs problemer, ikke lag dem. Anonymkode: 2ec69...e7e 5 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #8 Skrevet 26. juni Hva med å invitere svigers hjem til dere? Be dem på middag? Anonymkode: 15183...7b1 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #9 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hva med å invitere svigers hjem til dere? Be dem på middag? Anonymkode: 15183...7b1 De kommer aldri til oss. Har invitert dem flere ganger. Anonymkode: e417c...52f 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #10 Skrevet 26. juni Kan ikke han besøke de oftere uten deg da? Ser liksom ikke helt problemet her? Anonymkode: 6a8be...044 3
AnonymBruker Skrevet 26. juni #11 Skrevet 26. juni La mannen besøke sin mor alene. Da blir det fred og ro i huset for deg 😀 Og det er mannen som må sette grenser overfor sin familie. Lag avtale med mannen om hvor mye som er ok. Dette må jo justeres når barnet kommer. Anonymkode: bd36e...3bd 5
AnonymBruker Skrevet 26. juni #12 Skrevet 26. juni Hadde samme problem her tidlig i forholdet. Løsningen var å sette grenser og ikke bry meg om hva svigermor sier til oss eller andre. Vi kommer på besøk så ofte vi kan har både jeg og mannen sagt sikkert 100 ganger som svar på klagene. Eneste som hjelper er å gi f i hva hun mener. Send mannen dit alene om han absolutt vil. Det kommer ikke til å bli enklere når dere får et lite barn som hun gjerne vil se ofte. Sett grenser nå! Her har svigermor grått utallige ganger fordi vi sier i fra hva vi trenger/ønsker. Men nå etter 10 år så har hun skjønt det virker det som. Relasjonen bår er bra til tross for uenigheter de første 3-4 årene. Anonymkode: b7a30...b5f 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni #13 Skrevet 26. juni Vi er hos svigers minst 1 gang i uka, til tider oftere. Da vi drev gård før vi flyttet, så vi dem så og si hver dag. Vi ser og på ungdommen her i huset de har mye mer tett forhold til svigers en mine foreldre som vi så max 1 til 2 ganger i mnd. Og vil si det sier seg selv: ser en de ofte jo tettere forhold får de, og mer gjør de ofte med barnebarna en de som ser sjeldent. Jeg vil si at du bør se litt i deg selv, hvis det hadde vært din mor hadde du vært lik? Eller er det kun pga det et svigermor Anonymkode: 55095...4be 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #14 Skrevet 26. juni Hvis du en gang får barn selv, vil du forstå hvor viktig det er å beholde nær relasjon. Jeg synes det er litt "vittig", men jeg har venninner som klager over svigers hele tiden, at de kommer på besøk og vil ha besøk oftere og mener mannen er mammadalt og avhengig osv.. Så ser jeg de samme venninnene snakke med sin egen mamma hver eneste dag, og er med de flere ganger i uken. Har de søstre, så er de like mye med dem også. Mennene har ingenting de skulle sagt her.... Jeg er heldig og har svigerforeldrene rett ved siden av oss. Det samme med flere av hans søsken. Vi snakker med hverandre hver dag - gjerne flere ganger for dagen, og mannen går alltid opp til dem en tur etter middag, hvis ikke vi skal annet, eller de kommer nedom til oss. Ungene går også inn og ut hos dem. Anonymkode: a6055...93b 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #15 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Hvilken posisjon er jeg i til å si fra om slikt til svigermor som jeg har kjent bare et par år? Har jo veldig lyst til å si slikt rett ut, men føler det så fort blir ubehagelig og at hun ihvertfall da ikke kommer til å høre på meg og bare si til samboeren min at jeg var sur. Mine foreldre bor på en annen kant av landet, og krever ingenting. De kommer på besøk ca 2 ganger i året, og vi er der 1-2 ganger i året, og de er happy med det. Anonymkode: e417c...52f Er det virkelig så fælt å være med svigerforeldre? Det er bare trist holdningene til enkelte her inne. Karma slår tilbake når dere egne barn blir opplært til å helst ikke besøke dere når de blir voksne.... Jeg er heldigvis oppdratt annerledes, og i vår og mannen sin familie, er familie viktig. Anonymkode: a6055...93b 2 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #16 Skrevet 26. juni Luksusproblem😅 her er det jeg og svigermor som er pådriver av flere treff mens sønnen sier én gang pr mnd er max med mindre det er noe spesielt. Som de andre sier, må du være med hver gang? Anonymkode: effb7...0ee 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #17 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (51 minutter siden): Hvilken posisjon er jeg i til å si fra om slikt til svigermor som jeg har kjent bare et par år? Har jo veldig lyst til å si slikt rett ut, men føler det så fort blir ubehagelig og at hun ihvertfall da ikke kommer til å høre på meg og bare si til samboeren min at jeg var sur. Mine foreldre bor på en annen kant av landet, og krever ingenting. De kommer på besøk ca 2 ganger i året, og vi er der 1-2 ganger i året, og de er happy med det. Anonymkode: e417c...52f Steg en er å finne en mann med ryggrad. Når noe må sies fra om på hans side av familien, så er han veldig tydelig. Også på at budskapet kommer fra han. Noe annet hadde jeg aldri valgt som far til mine barn. Anonymkode: 70df6...446 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni #18 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Er det virkelig så fælt å være med svigerforeldre? Det er bare trist holdningene til enkelte her inne. Karma slår tilbake når dere egne barn blir opplært til å helst ikke besøke dere når de blir voksne.... Jeg er heldigvis oppdratt annerledes, og i vår og mannen sin familie, er familie viktig. Anonymkode: a6055...93b Hvem i denne tråden har sagt at familie ikke er viktig? Bor dere sammen i generasjonsbolig, og spiser middag sammen hver dag? Anonymkode: 70df6...446 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni #19 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (7 timer siden): Ja, det er han med hunden Anonymkode: e417c...52f Åh, skulle til å skrive at dere er for ulike i prioriteringene til å få barn…. Anonymkode: 549b3...f3d 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni #20 Skrevet 26. juni AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Steg en er å finne en mann med ryggrad. Når noe må sies fra om på hans side av familien, så er han veldig tydelig. Også på at budskapet kommer fra han. Noe annet hadde jeg aldri valgt som far til mine barn. Anonymkode: 70df6...446 Problemet er ikke at han ikke har ryggrad, men at han får dårlig samvittighet. Han er enig med meg men likevel smitter denne «guilt trippingen» over på meg. AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Åh, skulle til å skrive at dere er for ulike i prioriteringene til å få barn…. Anonymkode: 549b3...f3d Skal vi ta abort da mener du? Anonymkode: e417c...52f 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå