Venner/bekjent

[Gjest gjest1]

Av de jeg omgås i dag er det ei jeg har kjent helt fra jeg var bare et par år, ei som begynte i klassen vår i annen klasse, ei som flyttet inn vegg-i-vegg da Liten ble født, ei jeg møtte på jobb for en fire års tid siden, ei jeg ble kjent med i år fordi vi begge holder kurs i Ingers Hverdagskost... ja, det er vel dem jeg er jevnlig sammen med. Ja, også Liss som jeg gikk i kor med i tenårene.

Ellers har jeg noen litt mer perifere venner som har vært kolleger i nettverksbransjen opp gjennom årene, og som jeg fortsatt har en viss kontakt med.

[TNode]

På Elm? Eller et av de stedene jeg går på? 

←

Hehe, kan vel si at det er i nærheten av Elm

[Gjest nallemaja ikke logget på]

Søstera mi er en av mine beste venner, og søskenbarnet mitt. Begge bor langt vekke, men telefon og msn er utmerket i så måte.

Har hatt det likedan som du trådstarter. Flytta til et nytt sted og årene gikk men fikk ingen venner. Traff da folk av og til, men fant ikke kjemien. etter ca 3 år bestemte jeg meg for å prøve å være LITT mer pågående når jeg traff nye folk, uansett om jeg ikke "falt" for dem i utgangspunktet. Jeg oppsøkte steder der jeg kunne treffe folk med samme referansepunkt som jeg, i mitt tilfelle små barn. På sanggruppe for barn. Så satt vi der da og småpratet veldg overfladisk etc. syns dette var kjedelig etterhvert, men så fant jeg på noe lurt. Jeg begynte å spørre om råd som jeg egentlig ikke trengte, slik at folk kunne få dele sine kunnskaper med meg. Da følte de seg sikkert litt mer interessante ovenfor meg, og da gikk praten lettere. Hvis jeg overhørte at noen skulle møtes på lekeplassen så spurte jeg rett ut om hviken lekeplass og når, og forklarte at jeg er ikke så godt kjent i området og virkelig kunne tenkt meg en bra lekeplass å ta med barna...osv... så begynte jeg aktivt å gå dit, og ofte traff jeg på folk fra barnesanggruppa. Etterhvert motet jeg meg opp til den jeg følte meg mest sikker på ikke ville avslå og inviterte henne og sønnen hjem på besøk en dag. Da var det kake og kaffe og skravling. Etter dette ble jeg selvfølgelig invitert hjem til dem. Og selv om dette ikke var folk jeg passer skikkelig godt sammen med, altså ikke bestevenninne-typen, så hadde vi det jo trivelig og sosialt. Så introduseres jeg for deres venner, og vips så kjente jeg MANGE.

Det jeg har funnet ut er at når man er ferdig med skole-livet er det mye vanskeligere å bli kjent med folk(så lenge man ikke er av supersosial sprudle-typen med høy selvtillitt etc). Av og til må man kjempe for å bli kjent med folk, og bestemme seg for å ikke ikke like noen uten grunn...

Hvis du ikke har barn må du bare finne deg et område du interesserer deg for og oppsøke en eller annen slags gruppe der andre mennesker har samme interesse, eller finne deg en stamkafe...

[salsera]

Folk fra skoletiden har jeg sjelden kontakt med. Min omgangskrets er sammensatt av folk jeg ble kjent med på studentbolig og folk jeg ble kjent med gjennom dem, folk jeg har blitt kjent med gjennom studier og jobb og folk som kjenner dem igjen, folk jeg har blitt kjent med på en fritidsaktivitet og naboer.

[Gjest Gjesta]

En venninne har jeg kjent siden vi var ca 2 år, 5-6 venninner fra skoletiden har jeg mye kontakt med, 2 venninner via barnas aktiviteter og ellers flere som jeg har blitt kjent med via andre venner eller på fest.

[Gjest x-trønder]

Jeg har bodde her hvor jeg bor nå i ca 5år, men jeg har ikke mange bekjent eller venner. (kanskje ikke sosial nok    ) trist greier.

Så nå lurer jeg på hvordan ble du/dere kjente med de venner dine???

←

Gjennom skole, jobb, barn - i den rekkefølgen.

[Christiane]

Mine venninder og venner ble jeg kjent med på ungdomsskolen, på barneskolen, i Bastionen, i Unge Høyre og i nabolaget.

Så er jeg blitt kjent med en del på gymnaset, men for det meste omgås jeg vennindene fra ungdomskolen.