2 eller 4 barn?

[Hgsd]

Heisann, jeg står litt i spagaten om vi skal ha flere barn. Har i dag 2 barn med mannen som er 2.5år og 1år. Tidligere ønsket jeg 4 barn (er vokst opp med mange søsken selv og synes det er gøy med stor familie) og mannen ønsket 2 barn. Nå er dette snudd på hodet 🤔

I dag klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan jeg skal få tid og kapasitet til å følge opp 4 barn. Tenker spesielt om noen år når de blir skoleunger og skal være med på fritidsaktiviteter. Vi bor i gangavstand til det aller meste, men å være tilstede likevel (om det er å følge ungene til trening, stå på sidelinja på fotballbanen og heie eller kjøre hit og dit på diverse cuper og samlinger). 

Mannen har foreløpig spreke foreldre/besteforeldre som bor i nærheten som kan hjelpe til når det trengs. Men mannen jobber 3-delt turnus, og det kan bli hektiske ettermiddager for min del når han er på jobb. Kan jo ikke benytte svigers hele tiden heller.

Vi har god tid på oss biologisk sett, men vi ønsker barn relativt tett i alder så vi unngår flere "sett" med barn. Ting er lagt til rette økonomisk, stor bil har vi og jobbhverdagen min kan tilpasses. Så det er ingen ytre faktorer som begrenser oss (annet enn turnusarbeidet hans).

PS: Vi har navngitt barna slik at akronymet danner navnet på hjemstedet mitt dersom vi får 4 barn. Det hadde vært stilig å fått til 🙂

[AnonymBruker]

Hgsd skrev (5 minutter siden):

Heisann, jeg står litt i spagaten om vi skal ha flere barn. Har i dag 2 barn med mannen som er 2.5år og 1år. Tidligere ønsket jeg 4 barn (er vokst opp med mange søsken selv og synes det er gøy med stor familie) og mannen ønsket 2 barn. Nå er dette snudd på hodet 🤔

I dag klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan jeg skal få tid og kapasitet til å følge opp 4 barn. Tenker spesielt om noen år når de blir skoleunger og skal være med på fritidsaktiviteter. Vi bor i gangavstand til det aller meste, men å være tilstede likevel (om det er å følge ungene til trening, stå på sidelinja på fotballbanen og heie eller kjøre hit og dit på diverse cuper og samlinger). 

Mannen har foreløpig spreke foreldre/besteforeldre som bor i nærheten som kan hjelpe til når det trengs. Men mannen jobber 3-delt turnus, og det kan bli hektiske ettermiddager for min del når han er på jobb. Kan jo ikke benytte svigers hele tiden heller.

Vi har god tid på oss biologisk sett, men vi ønsker barn relativt tett i alder så vi unngår flere "sett" med barn. Ting er lagt til rette økonomisk, stor bil har vi og jobbhverdagen min kan tilpasses. Så det er ingen ytre faktorer som begrenser oss (annet enn turnusarbeidet hans).

PS: Vi har navngitt barna slik at akronymet danner navnet på hjemstedet mitt dersom vi får 4 barn. Det hadde vært stilig å fått til 🙂

Kan du mestre flere barn enn dem du alt har, både økonomisk, praktisk og tidsmessig, både som par og som alene forelder? Da kan du gå i gang med en til. Men hva om du så får et barn med utfordringer, eller flerlinger? Takler du også det på strak arm? 
Klarer en av dere flere barn dersom den ene av dere blir alvorlig syk, eller dør, eller et samlivsbrudd oppstår og dere ikke er to sammen? 
Ved et samlivsbrudd, kan du da stå alene og ha en bolig stor nok til å huse flere barn? 
Er svarene nei, på noe av dette så er sikker prevensjon svarte til deg. 

Anonymkode: 9d3b4...04d

[AnonymBruker]

Går det ikke an å prøve med tre først? Må det være enten to eller fire?

Anonymkode: 96e7d...bc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan du mestre flere barn enn dem du alt har, både økonomisk, praktisk og tidsmessig, både som par og som alene forelder? Da kan du gå i gang med en til. Men hva om du så får et barn med utfordringer, eller flerlinger? Takler du også det på strak arm? 
Klarer en av dere flere barn dersom den ene av dere blir alvorlig syk, eller dør, eller et samlivsbrudd oppstår og dere ikke er to sammen? 
Ved et samlivsbrudd, kan du da stå alene og ha en bolig stor nok til å huse flere barn? 
Er svarene nei, på noe av dette så er sikker prevensjon svarte til deg. 

Anonymkode: 9d3b4...04d

Altså, skal man kunne si at det uthevede er null problem for å kunne få (flere) barn, vil jo omtrent ingen kunne få barn, i alle fall ikke flere enn ett. Så sånn er jeg helt uenig i at man må tenke. Å ha lyst, tid og råd i den situasjonen man lever i i dag, må holde. 

Anonymkode: 96e7d...bc3

[Hgsd]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Går det ikke an å prøve med tre først? Må det være enten to eller fire?

Anonymkode: 96e7d...bc3

MÅ ikke være 4. Går an å prøve med 3 først, men vi har erfaringer med at det ofte blir en utenfor. Har hørt at mange synes det er bedre med 4 enn med 3. Jeg selv er vokst opp med 2 andre søsken på bostedet og 3 søsken annenhver helg - mye mere harmoni da vi ofte var 2 og 2 (ikke alltid de samme to og to). Løpet er jo kjørt mtp ferier uansett når man får tre. Og tre (eller flere) barneseter har vi allerede gradert oss for med Caddy som bil. 

Endret 25. juni av Hgsd

[Hgsd]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså, skal man kunne si at det uthevede er null problem for å kunne få (flere) barn, vil jo omtrent ingen kunne få barn, i alle fall ikke flere enn ett. Så sånn er jeg helt uenig i at man må tenke. Å ha lyst, tid og råd i den situasjonen man lever i i dag, må holde. 

Anonymkode: 96e7d...bc3

Tenker det samme som deg. Om vi skal ta hensyn til syke barn, eller plutselig skade/død i en planleggingsfase av barn kunne vi ikke fått noen barn. Har en tante og onkel som har 5(!) barn, hvorav eldste hadde en fallulykke som barn hvor han ble sterkt handikappet med hjelpebehov 24/7. Dette skjedde før alle hadde kommet til verden, likevel valgte de å få flere barn. Så jeg er fullstendig klar over at slike ting kan skje, og ser alt det ekstra arbeidet det kan medføre. Men ser også at det kan gå bra!

Har jo også opplevd samlivsbrudd med mine foreldre, og vet at det var til tider var veldig travelt for min far (som vi bodde hos). Og bolig skulle vi klart oss med.

[AnonymBruker]

Gå for 3 da, vel🤷‍♀️ og få en hund til den siste bokstaven i akronymet. 

Anonymkode: 40719...a29

[AnonymBruker]

Ved sykdom eller død blir det kaos uansett, men jeg tenker det er lurt å tenke på hva man kan håndtere ved brudd. Ikke bare økonomisk og logistikkmessig. Jeg har tre, tenåringer nå, og det mest utfordrende med å ikke være sammen med faren deres er uten tvil å kunne stille opp for dem emosjonelt og ha nok tid til hver enkelt. Ungdommer har store følelser, hele tiden, og skal lære å håndtere dem. Det tar både mye tid, og mye kapasitet. Det er mye mer krevende enn å vaske leverpostei av kjøkken og klær, men ikke noe man kanskje tenker på før man står i det. Verden er annerledes nå enn da vi var unge, og det krever mer av oss som foreldre. Press, krav, og sosiale medier på et helt annet nivå enn noen generasjoner har opplevd før. Å hjelpe ungene til å bli trygge og fine mennesker er komplisert. 
Jeg elsker å ha tre, og er glad jeg har en jobb og en hverdag som gjør det lett for meg, men det er absolutt tøffere enn da utfordringene var å rekke trening og middag og lekser på en travel ettermiddag. 

Anonymkode: 90fa5...b60

[AnonymBruker]

Jeg fikk 2 barn, men hadde ønske om flere. Men her ble det samlivsbrudd, så da ble det ikke flere. Og da de var små, og jeg var helt alene med de, så var jeg glad for at jeg bare hadde 2. Men etterhvert som de ble eldre så savnet jeg veldig flere barn. Og jeg tenker 4 hadde vært perfekt. 

Anonymkode: b16c7...dc7

[Summeer]

Jeg har fire, og synes det til tider er i overkant av hva vi rekker over. Blir mye kjøring, ikke bare pga logistikken, men for å ha dem på tomannshånd innimellom også.

[Hgsd]

Hehe, hund blir det ikke..

Ja, vet at ungdommer kan være vanskeligere å håndtere. Min far sier ofte at han kunne hatt mange jenter i forhold til en gutt. Han har to av hver, og syntes helt klart at guttene var vanskeligere å håndtere i ungdomstida. Han var flink til å fordele tid og vi hadde ofte han på tomannshånd regelmessig. Men supert med erfaringer fra ungdomstida og det å ha tid til hver enkelt.

[AnonymBruker]

Har 4 selv, men ikke tett. Har spredd de litt. Men jeg har fortsatt lyst på fler. 😂 Jeg synes 4 har vært helt perfekt. (Blir ikke fler.) Vi har også passet på å ha skole/bhg/aktiviteter i nærheten, så større unger kan sykle/gå til trening ol selv. Man må ikke være på alle treninger. 

Anonymkode: d2215...379

[AnonymBruker]

Hgsd skrev (1 time siden):

Heisann, jeg står litt i spagaten om vi skal ha flere barn. Har i dag 2 barn med mannen som er 2.5år og 1år. Tidligere ønsket jeg 4 barn (er vokst opp med mange søsken selv og synes det er gøy med stor familie) og mannen ønsket 2 barn. Nå er dette snudd på hodet 🤔

I dag klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan jeg skal få tid og kapasitet til å følge opp 4 barn. Tenker spesielt om noen år når de blir skoleunger og skal være med på fritidsaktiviteter. Vi bor i gangavstand til det aller meste, men å være tilstede likevel (om det er å følge ungene til trening, stå på sidelinja på fotballbanen og heie eller kjøre hit og dit på diverse cuper og samlinger). 

Mannen har foreløpig spreke foreldre/besteforeldre som bor i nærheten som kan hjelpe til når det trengs. Men mannen jobber 3-delt turnus, og det kan bli hektiske ettermiddager for min del når han er på jobb. Kan jo ikke benytte svigers hele tiden heller.

Vi har god tid på oss biologisk sett, men vi ønsker barn relativt tett i alder så vi unngår flere "sett" med barn. Ting er lagt til rette økonomisk, stor bil har vi og jobbhverdagen min kan tilpasses. Så det er ingen ytre faktorer som begrenser oss (annet enn turnusarbeidet hans).

PS: Vi har navngitt barna slik at akronymet danner navnet på hjemstedet mitt dersom vi får 4 barn. Det hadde vært stilig å fått til 🙂

Da går dere for 3 da 🙂 fint antall og en mellomting. Dere bor i gangavstand til aktiviteter, det tenker jeg er en stor fordel! Fint at du vil engasjere deg og gå på kamper og sånt, men du trenger ikke å bli med på alle treninger og sånt. Man kan også bytte på med andre foreldre mtp samkjøring. Har barna jevnaldrende i gangavstand også? Her er det venner i nærheten, og 8-åringen er MYE ute og hos venner og kommer seg til og fra selv. Det er kanskje mer som skjer når de er skolebarn, men også mye mindre travelt synes jeg. Man trenger ikke å fotfølge de og de er mye rundt om kring. 

Helt konkret, tenk etter om du liker å følge opp og være med på kamper og avslutninger og aktiviteter? Er svaret at du hater det og ser på det som en byrde, så ikke få flere barn. Er svaret at du synes det kan være hyggelig og givende også, så går det fint å få ett til. 

Anonymkode: 66476...97e

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere bor midt i smørøyet, har veldig stødig økonomi samt oppofrende besteforeldre. Da er det vel bare å kjøre på. Vi har selv 3 barn på tross av null besteforeldre, usentral bolig og litt under gjennomsnittlig økonomi  og klarer oss likevel greit. Har en tenåring som bedriver dyr toppidrett, samt at ett av barna har gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (diagnostisert i skolealder). Men ja, blir minst 20 timers kjøring til og fra fritidsaktiviteter hver eneste uke pga usentral bolig. Men det problemet har jo ikke dere, med mindre barna faller for en aktivitet som ligger et stykke unna. Men vi vet om mange foreldre som nekter barna krevende aktiviteter for selv å kunne slappe av mer hjemme etter jobb, så alle kjører jo sin egen foreldrestil. 

Det fremstår nærmest uvanlig i dagens samfunn å ha 3 eller 4 barn uten at minst ett av dem ender opp med en eller flere diagnoser som f eks ADHD, sikkert verdt å ha i bakhodet.

Anonymkode: fea05...7eb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om dere har evne til å ikke være "superforeldre" til alle - altså å ikke stille på ALLE kamper, ALLE treninger, ALLE korpsstevner, om dere kan samarbeide med andre foreldre om kjøring etc, så tenker jeg at flere enn to unger høres ut som noe dere kan få til. Om dere derimot ser for dere å ha en 2025 foreldretilnærming til alle ungene så tror jeg dere brenner dere ut. 

Jeg er trener for to aldersgrupper i en idrett og blir helt matt av foreldrene som skal stå å se på hver trening. Det hindrer barnas selvstendighet, sosialisering og det tar også opp tiden til foreldrene. 

Anonymkode: fa89d...748

[AnonymBruker]

Jeg merket stor forskjell etter at barna begynte på skolen. Borte var ledige ettermiddager og kvelder uten unger.

Så ville nok ventet til du har fått prøvd skolefasen. Jeg hadde aldri orket 4

Anonymkode: a4f55...ba5

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en søskenflokk på fire og syns det var veldig fint. Men, jeg tror at når man blir så mange, et det bare å innse at det ikke blir samme voksenkontakt og -oppfølging som i familier med ett-to barn. Man får igjen på andre måter, med søskenkontakt og være del av en flokk. Det høres ut som dere har gode forutsetninger, så jeg sier kjør på 😊

Anonymkode: 9077a...052

[WeirdLady73]

Når du spør andre om du/dere bør få flere barn så har du allerede svaret ditt.

Man skal først og fremst ha lyst …tid …kvalitetstid og økonomi.

Ferdig snakket og ingenting å debattere.

[AnonymBruker]

Hgsd skrev (3 timer siden):

Hehe, hund blir det ikke..

Ja, vet at ungdommer kan være vanskeligere å håndtere. Min far sier ofte at han kunne hatt mange jenter i forhold til en gutt. Han har to av hver, og syntes helt klart at guttene var vanskeligere å håndtere i ungdomstida. Han var flink til å fordele tid og vi hadde ofte han på tomannshånd regelmessig. Men supert med erfaringer fra ungdomstida og det å ha tid til hver enkelt.

Mens jeg er motsatt, mine tenåringsgutter er så enkle og greie, værre med frøken dramaqueen   Vi har tre tenåringer nå og jeg er glad jeg ikke har fire.

Anonymkode: 464c8...8b9

[AnonymBruker]

Den som vil ha færrest har rett. Alltid. Om det er 0 eller 1, 2, 3. 

Anonymkode: af83b...e05