I midten av 20-årene og alltid hatt det vanskelig sosialt

[AnonymBruker]

Så lenge jeg kan huske syns jeg det har vært vanskelig med sosiale relasjoner. Slitt med å skape langvarige vennskap, kan overtenke samtaler, om jeg egentlig var hyggelig, om folk liker meg eller ikke, som regel kjenner jeg på en utrygghet i selskap med andre som ikke er nær familie.

På videregående ble jeg kjent med noen, men følte aldri det ble noen skikkelig vennskapelig kontakt. Ble kun invitert på en fest i løpet av de tre årene. Trivdes på folkehøgskole, men også her kjente jeg på ensomhet. På universitetet ødela jeg nok litt for meg selv ved å ikke være med på noe i fadderuka, ikke meldte meg inn i noen forening, og var aldri med på noen arrangementer. Men da var jeg så usikker på meg selv og følte alle medstudentene var mye smartere enn meg.

Nå jobber jeg i butikk på kjøpesenter og kjenner fortsatt på mye av de samme følelsene. Kan tvile på om jeg ga god nok kundeservice, var hyggelig nok, opplever at kolleger har fått en god kjemi, samt blitt gode venner med de som jobber i nabobutikkene, mens jeg for det meste surrer for meg selv.

Jeg vil gjerne høre fra andre i min situasjon hvordan dere håndterer dette. Føler jeg har en tendens til å overtenke, men så har jeg hatt "vennskap" tidligere som jeg i ettertid har skjønt at aldri var noe vennskap egentlig. Eller at jeg har fått et inntrykk av at jeg ikke var hyggelig nok. Jeg spør siden jeg bor alene og begynt å kjenne meg tom og ensom.

Anonymkode: 1a404...aa4

[AnonymBruker]

Ja det høres kjent ut. Du må jobbe med overtenkningen fordi bekymringene du grubler på etablerer seg som en sannhet i kroppen og sånn kommer du deg aldri ut av det. Det er ingen enkel jobb men det er eneste utvei. 

Anonymkode: def78...73c